Fra nært samarbeid til ett bibliotek i Indre Østfold?

av Anders Ericson | mar 1, 2016 | Biblioteket og Kommunereformen, Biblioteksystemer, Framsida

Fra møtet på Askim, fra venstre: Elin Westgård Hansen, Kristin Lippestad, Ibi Engsbye og Leikny Wiersholm Egeland.

– Vi gleder oss! Det sier i alle fall de sammenslåingsaktuelle biblioteksjefene vi treffer på Askim i begynnelsen av februar. Det går mot en fusjon i halvparten av kommunene i Indre Østfold. Det bibliotekfolket særlig ser fram til, er å kunne samle og utnytte kompetansen bedre. Det som måtte være av utfordringer mener de å kunne takle.

Prosjektet «Nye kommuner – nye bibliotek» driver altså oppsøkende virksomhet også. Da vi ved nyttårstider inviterte oss til Indre Østfold for en prat om dette, hadde fem kommuner inngått en intensjonsavtale, nemlig Hobøl, Spydeberg, Askim, Eidsberg og Marker. Seinere har Trøgstad slutta seg til. Da vi møttes hadde Eidsberg og Marker forfall, mens derimot «fylkesbiblioteket», Bibliotekutvikling Østfold, deltok aktivt, i tråd med sitt mer tidsmessige navn.

I ettertid har vi tatt kontakt med de tre som ikke kunne komme til møtet på Askim. Biblioteksjefene Elin Brandsrud i Eidsberg, Reni Braarud i Marker og Therese Engan i Trøgstad støtter holdningene til kollegene i denne reportasjen.

«Riksutreder» Jørn Rattsø har ikke vært aleine om å mene at «kommunereformen først og fremst bør være en byreform». Men til og med her på det sentrale Østlandet fins det store områder uten markante byer. Riktignok er Askim bykommune, og Mysen i Eidsberg fikk bystatus for noen år siden, men som tettsteder har de henholdsvis bare 13 og 6 tusen innbyggere. Og dette gjenspeiles på bibliotekkartet:

Jevnlikhet

– Vi har ikke én naturlig «motor», men to litt større og tre litt mindre bibliotek, sier Leikny Wiersholm Egeland som biblioteksjef i det største av dem, Askim. Der er de 6,2 stillinger, mens Hobøl er minst med 1,4. Mellom disse ligger Eidsberg med 5,Trøgstad 2,4, Spydeberg 2,1 og Marker med 1,5 (1,9 inklusive ei deltids skolebibliotekarstilling). Relativ jevnlikhet kan være en fordel om man skal samarbeide eller også slås sammen.

Biblioteka i Indre Østfold har en annen klar fordel; de har lang tradisjon nettopp i å samarbeide nært om mange typer oppgaver. Alt for tjue år siden var fylkesbiblioteket i gang med Biblioteknett Østfold (arkivutg.), før lokale entusiaster et par år seinere dro igang Smålensveven (d.o.), med, etter datidas målestokk, avansert websøk i hvert enkelt bibliotek. Her kunne man ane konturene av fritt fjernlån, noe nesten hårreisende den gangen det var fjernlån fylkesbiblioteka for det meste dreiv med, og da strenge låneveier skulle følges. Bortimot fritt fjernlån ble likevel realisert på fylkesplan litt ut på 2000-tallet, i og med det innovative prosjektet Biblioteket Østfold. Et avgjørende grep var en fylkeskommunal varebil som var kontinuerlig på veien mellom biblioteka. Denne ordninga gjorde individuell pakking av bøker overflødig og økt fjernlånsvolum til et ikke-problem. Seinere ble de kunder av Norsk Bibliotek Transport, som brukte Østfold som springbrett til den raske ekspansjonen til hele Sør-Norge.

– Noe vi ikke fikk realisert da, men som vi må kunne få til i en ny storkommune, er flytende bokstamme; at fjernlånte bøker som hovedregel blir stående på biblioteket der de sist er innlånt. Den som sier dette, er Kristin Lippestad, biblioteksjef i Hobøl. Hun er den av de tre som har vært med hele veien.

En annen trend som har slått godt an i Indre Østfold er meråpne bibliotek; at lokalene gjøres tilgjengelig utenom bemanna åpningstid for studenter og andre ved hjelp av nøkkelkort.

Eidsberg bibliotek i Mysen vil ved starten ha det nyeste og mest moderne biblioteket i storkommunen.

– Med unntak av en filial i Vestfold var vi først ute i Norge med meråpent hovedbibliotek for to år siden, forteller biblioteksjef Ibi Engsbye i Spydeberg. Askim får det i 2017, etter en nødvendig ombygging. – I Hobøl ble meråpent faktisk en sak i valgkampen, men det krever jo en del investeringer, så det ser ut til å drøye, sier Kristin. 

Marker har også meråpent, og biblioteksjefen mener i en e-post til oss at “med meråpent er biblioteket reddet i en kommunesammenslåing”. Eidsberg har meldt inn meråpent bibliotek som et ønske til investeringsutvalget i kommunen, “men det har ikke blitt prioritert i kommunestyret. Vi er derfor avventende”.

Stedsutvikling

– I Spydeberg ser vi enda større muligheter hvis det blir noe av «Smia», sier Ibi. Dette er et ambisiøst privat stedsutviklingsprosjekt, der biblioteket er gitt en sentral rolle.

Bibliotek og stedutvikling er noe de alle er opptatt av. Storbyer som Birmingham, Århus og Oslo blir nevnt, men også i lille Spydeberg kan altså biblioteket spille en slik rolle. I Eidsberg er biblioteket i Mysen sentrum det nyeste og mest attraktive i regionen. Der har biblioteket vist seg som en svært positiv faktor i småbymiljøet.

Fra Marker melder biblioteksjefen at det nye biblioteket i Ørje, som er på planstadiet, også er med i stedsutviklingsplanen.

– I Sør-Trøndelag har de fokusert på utfordringene ved ulike datasystem. Dere har også to ulike system i regionen. Hva tenker dere om dette?

– Det bør ikke være noe stort problem, mener Leikny. – Vi må se på avtalene våre, men løsninger må kunne finnes.

– Og kanskje vil Koha, særlig etter at Deichman har valgt det, bli løsninga for de aller fleste etter hvert, tilføyer Elin.

Et poeng som går igjen i samtalen vår, er «å være tidlig ute». Alt tyder nå på fem eller seks snarlige prinsipielle kommunestyrevedtak, og biblioteksjefene ser faren ved å ikke bli med i prosessen fra starten som premissleverandører. De har derfor like godt samla seg om en tre-års prosjektsøknad til Nasjonalbiblioteket (pdf-fil). Konkret ønsker de her å «utvikle et godt prosessverktøy i arbeidet med en ny bibliotekstruktur i en ny kommune». De mener prosjektet skal «gjøre dem skikket til å bli en vinner i den fremtidige kommunesammenslåingen».

Negative endringer?

– Men i søknaden står det blant annet at det gode samarbeidet dere har hatt i mange år «kan endre seg ved en kommunesammenslåing». Hvor ligger de største farene for negativ endring?

– Faren er vel at effektivisering av tjenestene kan medføre krav om mindre ressursbruk og kutt i bevilgningene, mener Leikny. – Biblioteklova har jo bare krav om ett bibliotek i hver kommune. Det er sagt i intensjonsavtalen at alle de fem biblioteka skal bestå, men dette vedtaket står bare til det neste er fattet.

Elin Westgård Hansen, rådgiver ved Bibliotekutvikling Østfold, har ført søknaden i pennen. Hun har også nylig vært biblioteksjef i Eidsberg og har tenkt mye på dette:

– Endringskultur er aldri lett. Man kan være imot endring når det gjelder en sjøl, men positiv til at andre endrer seg. Når det gjelder lokalisering av hovedbibliotek, kan den ende som en hestehandel av typen: «Hvis vi får kontor eller etat A, så kan dere beholde B».

Biblioteksjefene innrømmer at kulturene varierer på de ulike arbeidsplassene. Dette vil gå skikkelig opp for dem når noen faktisk må endre måten å jobbe på. Det kommer til å gjøre en del vondt.

– På linje med intervjuobjektene i Mette Rysjedals masteroppgave, som vi har skrevet om tidligere, problematiserer heller ikke dere spørsmålet om sjefsjobben nå. Er det fare for at dere foreløpig bare går rundt den varme grøten?

– Jeg regner med at sjefsjobben blir lyst ut, dersom det blir en felles sjef og man ikke velger en flat struktur, sier Leikny. – Da er det jo opp til hver av dagens sjefer om de vil søke, på lik linje med eksterne søkere. Kravet om bibliotekutdanning faller også bort, for det vil bli flere enn fem fagutdannede bibliotekarer i virksomheten. Men som fagperson mener jeg sjølsagt vi er best tjent med en som kan faget.

Lokalisering

Når det gjelder valg av hovedbibliotek, gir de fire inntrykk av at Askim vel stiller sterkest, særlig på grunn av størrelse. Men både Askim og Mysen (Eidsberg) vil ligge relativt sentralt i den langstrakte kommunen dette vil bli. Langstrakt vel å merke etter etter østfoldsk målestokk. På den opprusta E18 kommer man både til Askim og Eidsberg på 20 til 40 minutter uansett hvor man hører til i den nye kommunen.

Eidsberg har de beste og mest moderne lokalene, noe som også kan bli vektlagt. Når det gjelder Askim, er det en kjent sak at biblioteket der de siste åra har mista verdifulle arealer til sørviskontor, NAV osv. Men dersom Askim blir hovedbibliotek, kan de bruke dårlig egnede lokaler og hovedbibliotekstatusen som brekkstang for nybygg eller bedre lokaler i Askimbyen.

Teamarbeid og spesialisering

De tre viser stor tro på at samarbeidet kan bli godt. De vil ha store fordeler av å jobbe sammen i team og samle oppgaver for å slippe noe dobbeltarbeid. De kan også oppnå bedre spesialisering. Større stillinger og bredere og spissere kompetanse blir også nevnt som fordeler. Og effektiviseringsgevinst og bedre tjenestetilbud til innbyggerne er jo to av målene i kommunereformen. Det kan også bli flere hele stilinger når alle de ansatte kan ses i sammenheng.

– Det er ikke lett å være pådriver i små forhold, konkluderer Kristin. – Uansett hovedbibliotek eller filialer, må alle lokalene nå klargjøres som møteplasser, noe som vil kreve bygningsmessige endringer flere steder. Men dette forbereder vi oss altså grundig på.