Enda ei ny og viktig bok om kommunereformen

av Anders Ericson | mai 16, 2016 | Biblioteket og Kommunereformen, Danmark, Framsida, Kommunereformen

For en måned siden kom boka Folkestyre eller elitestyre? Nå får vi enda ei bok, bare halvannen måned før regjeringas deadline, nemlig Kommunereform i perspektiv, utgitt på Fagbokforlaget. I motsetning til den førstnevnte boka, er dette ei bok der alt er skrevet av forskere, og den har ingen “nei”-tendens på linje med den førstnevnte boka. Som redaktørene sier: “Noen av bokens forfattere har bidratt til reformens kunnskapsgrunnlag [medredaktør Signy Irene Vabo var til og med leder av regjeringas Ekspertutvalg, vår merknad.] noen har gått offentlig ut med støtte til reformen, og noen har reist betydelige motforestillinger”. Så både tilhengere og motstandere vil bli klokere av boka, om enn ikke skifte side i debatten.

Vi har, som en ekstra sørvis, gjengitt innholdsfortegnelsen nederst i denne teksten).

I boka finner vi mer eller mindre ny forsking på feltet, blant annet blodferske intervjuundersøkelser med politikere og administrasjon i tre ganske forskjellige kommunekonstellasjoner; Mossedistriktet, Haugalandet og Tønsberg/Nøtterøy/Tjøme.

Trass i akademiske forfattere er det mye lesbart og spennende. For eksempel om den danske reformen i 2007, som har fått et eget kapittel. Dette er den klart mest interessante reformen for oss å sammenlikne oss med. Danskene har nå hatt god tid på seg til å evaluere, og de tre danske forskernes gjennomgang kan leses som en advarsel om at det er mange skjær i sjøen, eller sandbanker, for å holde oss til danske farvann. Langtfra alle regjeringas forventninger har slått til; forfatterne konkluderer med at “reformen reelt har innebåret en trade-off mellom økonomiske og demokratiske effekter”.

Per medio mai er den norske regjeringa svært utydelig om egne planer både når det gjelder tvang/frivillighet, inntektssystem og oppgavefordeling. Da kan det være interessant å lese de danske forskernes vurdering av prosessen mellom deres regjering og kommunene fram mot 2007. De oppsummerer at den svært omfattende reformen (fra 271 til 98 kommuner) “i stor grad” lot seg gjennomføre fordi “regjeringen var i stand til å holde potensielle motstandere uvitende om avgjørende deler av reformprosessen” … “hvordan den potensielle motstanden fra mindre kommuner som gjerne ville bevare sin selvstendighet, ble håndtert” … “timingen av høringsfasen i forlengelsen av offentliggjøringen av forslaget medvirket til å hindre en massiv motstand fra de kommunene som ikke ville bli slått sammen med en nærliggende storebror. I høringsfasen var det uklart hva kommunene egentlig skulle forholde seg til”.

I portalen har vi lenka til mer dansk materiale, under Bibliotek og kommunestruktur, nederst.

I boka nevnes knapt kultur og bibliotek som faktorer i de lokale prosessene i norske kommuner. Men lokalisering og bevaring av velferdstjenester som skoler, barnehager og eldretilbud, er nevnt i en del sammenhenger. De fleste mener at denne typen tjenester, i større grad enn rådhus, forvaltningskontorer og spesialtjenester, fortsatt må finnes der folk bor. Men gjelder dette også bibliotek?

Forskerne tror ikke det er “mer å hente” når det gjelder blant annet skoler: “Til dels er stordriftsfordeler tatt ut allerede, for eksempel gjennom nedleggelser av små skoler”. I mange kommuner bør man trygt kunne si det samme om bibliotek, for mer enn hvert tredje norske bibliotek er nedlagt de siste 20-30 åra. Men er det “nok”, sett med rådmannens øyne, når to-tre kommuner er blitt én?

Tilbake til danskene: De brukte begrepet “kattelemmen” om en type løsning for småkommuner som valgte å ikke slå seg sammen, men som tenkte å basere seg på samarbeid om enkelttjenester. Nå ble det veldig få små kommuner igjen i Danmark, blant annet fordi de store naboene, som typisk var sammenslåingskommuner, viste seg å ønske sammenslåing i stedet for å måtte forhandle kompliserte samarbeidsavtaler midt oppe i sammenslåingsprosessene: “Kattelemmen viste seg dermed i praksis å være vanskelig å klemme seg gjennom”.

Så et spenningsmoment for biblioteka i “ensomme” småkommuner i Norge, som det sannsynligvis blir en god del av, er om de vil klare å oppnå samarbeid. Eller fortsette eksisterende samarbeid? De fleste bibliotek samarbeider jo i dag på flere områder, om alt fra biblioteksystem via hjemmesidedrift til faglig kunnskapsutveksling.

Innholdsfortegnelse til boka Kommunereform i perspektiv:

• Kommunereformen i perspektiv (Jostein Askim, Jan Erling Klausen, Signy Irene Vabo)
• Kommunereformen i Norge (Jan Erling Klausen, Jostein Askim, Signy Irene Vabo)
• Kommuneinndelingen – fra lokale økonomiske klubber til statlige velferdsprodusenter (Tore Hansen)
• Fylkesmannens rolle i kommunereformen – en casestudie av Østfold og Vestfold (Anniken Grønli Foss)
• Kommunereformen i Mosseregionen (Amund Berg Falch)
• Kommunereformen på Haugalandet (Siri Elen Brattli)
• «TNT-prosessen» mellom Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme (Vegard Moe)
• Kommunereform og endringsteori (Jan Erling Klausen)
• Kommunestørrelsens betydning for lokaldemokratiet (Lawrence E. Rose)
• Økonomiske perspektiver på kommunesammenslutninger (Lars-Erik Borge)
• Hurtig, ufrivillig og omfattende: den danske kommunereform (Jens Blom-Hansen, Kurt Houlberg, Søren Serritzlew)
• Muligheter, gulrøtter og mosaikk. Kommunereformene i Finland 2005-2014 (Siv Sandberg)
• Territorielle styringsstrukturer og -reformer i europeisk perspektiv (Harald Baldersheim, Lawrence E. Rose)
• Kommunereformen og dens alternativer (Jostein Askim, Jan Erling Klausen, Signy Irene Vabo)