8. juni vedtok Stortinget at Nord- og Sør-Trøndelag fylker skal slås sammen og bli et operativt Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. De to fylkesbiblioteka har i første omgang fått i oppgave å beskrive og vurdere bibliotekområdets nåværende organisering, oppgaveportefølje, ressursbruk og kompetansebehov, men skal raskt følge opp med å planlegge framtida sammen.
– Med utgangspunkt i beskrivelsen vår av situasjonen i dag, skal vi innen 1. februar 2017 levere alternative forslag til framtidig organisering av bibliotekområdet. Dette annonserte de to fylkesbiblioteksjefene på fagforumet biblioteknorge torsdag denne uka. Ifølge mandatet deres har arbeidet som mål å sikre at den felles bibliotekenheten skal kunne tilby best mulige tjenester i et samlet Trøndelag.
Vi har bedt dem om å utdype litt:
– Det har vel vært mye samarbeid i lang tid allerede mellom dere. Hva kan likevel bli de største utfordringene? De to fylkene er jo ganske ulike på noen områder. Ikke minst har sør en virkelig storby etter norsk målestokk, mens i nord er byene og de bymessige tettstedene mye mindre.
– Samarbeidet vi har hatt på tvers av fylkesbiblioteka i mange år har stor betydning nå når vi skal planlegge for sammenslåing, forteller Kristin Storvig, fylkesbiblioteksjef i Nord-Trøndelag. – Vi har et tillitsforhold, og vi tror kunnskapen vi har om hverandres sterke sider blir godt å ha med i prosessen. Men vi må selvfølgelig være forberedt på utfordringer når det gjelder ulikhetene oss imellom. Vi tror kanskje ikke tilknytningen til Trondheim blir den største utfordringen. Trondheim er også i dag storbyen for hele Trøndelag, og et kraftsentrum også når det gjelder bibliotekutvikling.
– I Nord-fylket har vi mange spennende erfaringer med bibliotekutvikling også i de minste kommunene i de store nettverksprosjektene: Namdalsbibliotekene, Litteraturhus Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag leser.
Helhetstenking
– I sør-fylket har vi primært ikke satset på så omfattende nettverksprosjekt, men hatt fokus på prosjekter som har omfattet mange, om ikke alle, folkebibliotek, sier Hildegunn Hestnes som er sjef for fylkesbiblioteket der. – Det omfattende planarbeidet vi har gjennomført i sør har derimot inkludert, engasjert og ansvarliggjort alle folkebibliotek og videregående skolers bibliotek, store som små.
– Til tross for ulike tilnærminger mener vi erfaringene med bibliotekutvikling i kommunene, og med et langvarig samarbeid fylkesbiblioteka mellom, gir et solid utgangspunkt for god kommunikasjon og jobbing med felles mål. Vi ser likevel at det kan bli utfordrende å ta med nettverkstenkingen, engasjementet og samarbeidet inn i et så stort fylke som Trøndelag nå blir. Her må vi tenke helhet – og finne den best mulige måten å arbeide helhetlig på.
Ulike fjernlånsordninger
– De siste ti-åra har norske fylkesbibliotek blitt mindre ensarta og prioriterer en del forskjellig. Hvordan er det hos dere?
– I nord et det nylig gjennomført et stort utredningsarbeid for å komme fram til en bærekraftig organisering av fjernlån, litteraturhusaktivitet og bibliotekutvikling, forteller Kristin. – De fem nordtrønderske bykommunene med mellom 13 og 22 tusen innbyggere representerer viktige ressurser for biblioteknettverket og har blitt enda viktigere samarbeidspartnere for fylkesbiblioteket etter desentraliseringen av regionale fjernlånsoppgaver. Nord-Trøndelag har videre en egen klassesettsamling, som drives i samarbeid med Ytre Namdal videregående skole.
– I Sør-Trøndelag fylkesbibliotek er personalet og mediesamlinga i samme bygg som Trondheim folkebibliotek, og vi driver fortsatt en aktiv fjernlånstjeneste, følger Hildegunn opp. – Fylkesbiblioteket oppmuntrer parallelt folkebiblioteka til økt lån seg imellom, noe som selvsagt betinger en god samlingsutvikling. Fylkesbiblioteket legger også opp til at biblioteka i økende grad skal rette forespørsler om lån til Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana. Sør-fylket har ressurser direkte dedikert til lesesett til skolene – en tjeneste vi driver i godt samarbeid med Trondheim folkebibliotek. Og forrige dagen, 30. juni, bestemte styret i Litteraturhuset i Trondheim at de flytter inn i Kunsthallen, som ligger i tilknytning til Trondheim folkebibliotek og fylkesbiblioteket. Dette kan borge for et godt samarbeid om arrangement og litteraturformidling i hele Trøndelag.
De to fylkesbiblioteksjefene er enige om at et viktig spørsmål framover blir i hvilken grad de skal gå videre med ulike former for tilrettelegging i ulike deler av storfylket. Dette blir en del av den framtidige distriktspolitikken. De mener det vil være naturlig å løfte fordelingen av ressurser og ulike former for tilrettelegging til politisk behandling før omfattende endringer gjøres.
Bokbussløft?
– Kan en sammenslåing bety økt satsing på mobile bibliotektjenester i det nye fylket?
– I dag har Verdal i Nord-Trøndelag egen buss, og fem kommuner i Nord får besøk av sørsamisk bokbuss fra Nordland, med tilskudd fra fylkeskommunen, sier Kristin. – Mens hos oss i sør er Kultur- og bibliotekbussen delvis finansiert av Sametinget, tilføyer Hildegunn, og den har et særskilt ansvar for å spre informasjon om samisk kultur, litteratur og historie til alle. Den kjører nå i tolv kommuner i sør, og til sørsamiske stopp i Engerdal kommune i Hedmark. Bussen har gjennom årene hatt ulike oppdrag og prøvekjøring i Nord-Trøndelag, men starter høsten 2016 opp med regulær rutekjøring i Levanger og Namsos og Namdalseid.
– Økt satsing på mobile bibliotektjenester i det nye fylket er en spennende tanke, mener fylkesbiblioteksjefene. – Men det forutsetter betydelig budsjettøkning, og en satsning på bokbuss bør ikke gå på bekostning av utviklingsarbeid og tjenester som kan styrke de lokale biblioteka.
Avslutningsvis understreker de to hvor viktig det er at det tillitsforholdet de lokale biblioteka har til fylkesbiblioteka i dag må videreføres og styrkes når det blir ett fylkesbibliotek i det nye fylket.
Som grunnlag for vedtaket om fylkessammenslåing ligger de to fylkeskommunenes vedtak av 27. april, og Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 130 LS (2015–2016) datert 20. mai.
