Hvilke spørsmål om bibliotek og demokrati trenger vi forskning på?

Hvilke spørsmål om bibliotek og demokrati trenger vi forskning på?

Distriktssenteret tar initiativ til forskning for å sikre relevant kunnskap om kommunen som bosted, arbeidssted og fritidssted. Hvilke spørsmål bør være med om bibliotekets rolle for demokrati, kompetanse og livskvalitet skal dekkes? Hva mener dere Distriktssenteret bør spørre om?

Gi innspill direkte til Distriktssenteret – gjerne med kopi til meg og prosjektet «Nye kommuner – bibliotek i nye roller».

Dere kan også melde dere på Distriktssenterets verksteder om kunnskapsbehov:

Steinkjer 25. september https://www.facebook.com/events/944642805743897/

Sogndal 19. september https://www.facebook.com/events/263682781143600/

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Lokaldemokratikonferanse for nye kommuner

Lokaldemokratikonferanse for nye kommuner

Regjeringens prosjekt ” Fremtidens lokaldemokrati” arrangerer lokaldemokratikonferanse for nye kommuner den 25. og 26. september 2018. Konferansen er lagt til Trondheim, og er åpen for alle nye kommuner. Prosjektkommunene får dekket deltakelse for inntil sju personer. Bibliotekenes rolle i lokaldemokratiet er viktig å få belyst i konferansen dypdykk – temasamtaler, og særlig bibliotekansatte i prosjektkommunene bør sjekke om de har anledning til å delta. Program og påmeldingsinformasjon finnes her. Nye kommuner som er med i “Fremtidens lokaldemokrati”, og informasjon om prosjektet, ser dere her.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Samlingsutvikling og kommunesammenslåing

Samlingsutvikling og kommunesammenslåing

Fra 1.1.2020 får vi 47 nye kommuner i Norge. Når dagens 422 kommuner skal bli til 356 berører det 117 kommuner, og 117 bibliotek. Noen av disse kommunesammenslåingene er allerede kommet i gang fra 1.1.2018, andre har kommet langt i samtalene, og noen har bare begynt.

I denne teksten skal jeg reflektere over den bibliotekfaglige prosessen samlingsutvikling, og se på hvordan den berøres av kommunesammenslåing. Mitt utgangspunkt er at kommunesammenslåing bør gi oss bedre, tydeligere og mer reflekterte bibliotek.

Samlingsutvikling handler om analyser av brukerne, analyser av samlingen, om beslutninger som gjøres på grunnlag av disse analysene, og om gjennomføring.

Hva er samlingsutvikling?

Fra Steinkjer bibliotek

Samlingsutvikling defineres som en «prosess som beskriver utvikling av bibliotekets samling, hvor analyse av behov, utvelgelse, tilvekst (bestilling og kjøp), tilgjengeliggjøring (klassifikasjon / katalogisering), formidling, kassasjon mm inngår».

I praksis betyr det at samlingsutvikling er nesten alt vi gjør i biblioteket, før låneren kommer inn av døra. Det meste av dette er rutinebasert, men mitt inntrykk er at det er stor variasjon mellom bibliotekene når det gjelder dette: noe er nedskrevet, noe er uskrevet men solid innarbeidet i kollegiet, mens noe foregår etter skjønn og impuls.

Det er nok stor forskjell på bibliotekene i graden av dokumenterte rutiner, og sannsynligvis er det de bibliotekene som har flest ansatte som har de tydeligst formulerte rutinene. Det er helt naturlig. I forbindelse med kommunesammenslåing vil vi derfor blant annet møte disse problemstillingene når kommuner med enmannsbibliotek slås sammen med større kommuner.

Lis Byberg sier at samlingsutvikling «er makroperspektivet, der medievalg er mikroperspektivet.» «Der medievalget forholder seg til enkelttitler og kvalitet, i vid bemerkelse, dreier samlingsutvikling seg i stor grad om emner, grupper av titler og om kvantitet.» (Sitert fra artikkelen «Brukeren i sentrum – noen utviklingstrekk i folkebibliotekenes samlingsutvikling» i antologien Velge & vrake, redigert av Åse Kristine Tveit, utgitt av Biblioteksentralen 2006)

I mine øyne er omløp i delsamlinger et av de viktigste analysegrepene man kan gjøre. Ved å se på hva som er mest og minst utlånt, relativt sett, har du et grunnlag for å tilpasse mediesamlinga til den faktiske og forventede bruken.

En delsamling kan være mange forskjellige ting. De mest åpenbare delsamlingene er de som defineres av medietyper (lydbøker, dvd) og av bibliotekstatistikkenes firedeling av boksamlinga: barn/voksen – fagbøker/skjønnlitteratur. Men det er mange andre delsamlinger som kan være verdt å studere: hvordan fungerer krimhylla, reisehåndbøkene, fantasy, håndarbeidsbøkene? Det varierer litt mellom Mikromarc og Bibliofil hvilke data du kan hente ut fra systemet om omløp i delsamlingene, men hovedinntrykket er at det er mye mer som kan hentes ut enn det du tror, og systemet har mange svar – hvis du klarer å formulere spørsmålene.

Strategiske valg

Fra Meråker bibliotek

På sitt beste handler samlingsutvikling om å gjøre bevisste valg, basert på gode analyser av lokalsamfunnets demografi (befolkningssammensetning), behov og strategier. Da blir samlingsutvikling en konkret og utøvende del av kommuneplanen og bibliotekplanen. Her er noen stiliserte eksempler:

  • «Vårt bibliotek betjener en ung befolkning hvor mange har fagbrev og industriarbeid, mens få har høyere utdanning. Det betyr at vår mediesamling må være folkelig, med vekt på barnelitteratur og litteratur for foreldre.»
  • «Vårt bibliotek betjener en kommune med fraflytting og økende snittalder. Kommuneplanen legger vekt på naturbasert og reiselivsbasert bygdeutvikling. Det betyr at vi må prioritere noen nisjer av faglitteratur, og at vi har mange godt voksne brukere. Vi har imidlertid blitt bedt om å være en del av et barnevennlig nærmiljø for å friste tilflyttere; det betyr mer barnelitteratur enn utlånet egentlig tilsier.»
  • «Vårt bibliotek betjener en liten høyskoleby med mange kvinnedominerte studier. Vi har mange studenter og mange høyskoleansatte blant våre brukere, og ‘attraktivt studentmiljø’ er viktig i kommuneplanen. Det betyr at vi må ha et ungt og moderne medietilbud.»

På det jevne vil samlingsutvikling ofte handle om å betjene de lånerne som allerede har etablert seg som bibliotekets faste lånere, og om å skaffe de mediene som er etterspurt, og som forventes å bidra til høyest mulig utlån.

På sitt mest ubevisste kan samlingsutvikling være en forlengelse av bibliotekarens egne preferanser og interesser. Dette betyr ikke nødvendigvis at biblioteket blir mindre brukt, men at det segmentet som bruker biblioteket er de som har felles interesser med bibliotekaren.

Fra det strategiske til det tekniske

La oss si at samlingsutvikling begynner med å analysere lokalsamfunnet og legge en plan for videre utvikling av for bibliotekets mediesamling.

Dette må konkretiseres med en innkjøpspolitikk. Hva skal vi kjøpe mest av? Ingen bibliotek kan kjøpe alt, men alle kan velge hva de vil være gode til. Videre må det også konkretiseres med beslutninger om hvordan mediesamlinga skal presenteres: om delsamlinger, eventuell kategorisering og om hvordan delsamlingene skal organiseres i rommet.

En annen del av grunnlaget er analysen av den foreliggende mediesamlinga: hvordan brukes den? Hvis du har gode katalogdata kan du hente ut ulike typer statistikk. For eksempel

  • om hvilke bøker som står i ro
  • hvilke delsamlinger som lånes mest, og har høyest omløpshastighet
  • hvilke delsamlinger som har høyest gjennomsnittsalder

Og til slutt fører dette selvsagt fram til omplassering og/eller kassering. For vi må erkjenne at det er bare tre sluttmuligheter for ei biblioteksbok etter et langt liv på hyllene: tapt/skadet, kassert, eller å tilhøre den lille 1% som går inn i bibliotekets langsiktige samling. Men de tekniske sidene ved kassering, og behovet for tilstrekkelig volum på kasseringsarbeidet kan vi snakke om en annen gang.

Fra selvstendige bibliotek til én felles strategi

Fra Lierne bibliotek

Det meste jeg hittil har sagt, gjelder alle bibliotek, uavhengig av kommunereform. Men hva skjer med bibliotekene når kommunene slås sammen?

De fleste av de kommunene som slås sammen har bibliotekarer som er vant til å samarbeide med hverandre. Men det er forskjell på samarbeid mellom uavhengige enheter, og samarbeid innenfor samme enhet og med én felles ledelse. Det vil nok mange oppdage.

Når jeg snakker om å «slå sammen bibliotek» mener jeg i denne sammenhengen ikke å legge ned bibliotekavdelinger og slå sammen avdelingenes samlinger og personale til én avdeling. Jeg snakker om at bibliotekavdelinger som tidligere har vært lokalt ledet skal samles under én felles ledelse og én felles strategi.

Når bibliotek skal slås sammen er det mange ting man trenger å snakke om. Siden denne teksten handler om samlingsutvikling skal vi hoppe over spørsmål om låneregler, profilering og markedsføring, og andre spørsmål som kan diskuteres ved en annen anledning.

Det første er å ha en felles forståelse av den nye kommunens befolkningssammensetning og kommuneplanens (og/eller sammenslåingsdokumentets) mål. Kanskje det er ulik befolkningsstruktur i de ulike delene av ny-kommunen!? Da må disse forskjellene diskuteres. Kanskje skal det være forskjellige målgrupper/brukergrupper i de forskjellige avdelingene? Og derfor ulik profil på mediesamlinga? Snakk om det. Bli enige.

Hvordan skal magasinet («boklageret», for dere som ikke snakker biblioteksk) innrettes? Skal det være magasin i alle avdelinger, eller skal dere ha et felles bokmagasin i ny-kommunen? Det er neppe nødvendig å ha klassikerne i beredskap på flere bibliotekmagasin i kommunen. Hvordan blir forresten transportmulighetene internt i kommunen?

Men selv om dere velger å ha ulike målgrupper/brukergrupper for de forskjellige avdelingene, er det viktig å ha felles rutiner, felles standarder, og felles forståelse. Hva betyr det å «satse på eldre» som målgruppe? Tror vi at tegneserier er et effektivt virkemiddel for å gjøre biblioteket mer attraktivt for ungdom? En av de tydeligste effektene av en kommune- og biblioteksammenslåing er at dere får et større fagmiljø for å drøfte slike spørsmål. Dere kan være enige om at «filial A» skal ha et utvidet ungdomstilbud og at filialstyreren der blir deres «ungdomsekspert», men dere må ha åpne diskusjoner i plenum om hvordan dette skal innrettes, og beslutninger som er formulert og forankret i kollegiet og ledelsen. Filialstyreren skal opptre på vegne av hele biblioteket.

Og da er vi ved selve poenget. Hvis denne teksten skal oppsummeres i én setning, så kommer den her: dere må snakke sammen, og sette ord på hva dere vil gjøre, og hvordan dere skal gjøre det. Det kan være litt pes i starten, å måtte forklare for de andre det som er innlysende selvsagt for deg. Men jeg tror at ting stort sett blir tydeligere og bedre når de blir drøftet med flere.

Tenk høyt sammen. Still oppklarende spørsmål. Vær villige til å si det samme med andre, nye ord. Vær villige til å tenke nytt, og til å tro at ting kan bli bedre. Det kan de som regel.

Og spør gjerne fylkesbiblioteket om å delta i disse samtalene. Kanskje vi har noen gode ideer. Eller kanskje det bare er lettere å snakke sammen når det er en tredjepart sammen med dere.

Ulike strukturer og ulike prosesser

Det er flere ulike strukturer i bibliotekene og kommunene som slås sammen. Noen steder er det små bibliotek med mindre enn ett årsverk som slås sammen med større bibliotek med flere årsverk (f.eks. Namdalseid og Fosnes med Namsos). Andre steder er det flere bibliotek av noenlunde lik størrelse som slås sammen (f.eks. Ørland og Bjugn), eller mellomstort og lite (Hemne og Halsa). Prosessene blir både like og ulike for hver ny prosess.

En sannsynlig, forenklet antagelse er at en sammenslåingsprosess med liten + stor handler om å venne det lille biblioteket til at strategier og praksis må være formelle og forankret i diskusjoner og beslutningsprosesser. Det store biblioteket må på sin side lære at prosessene må være mer formelle og møtebasert; vi kan ikke lenger endre strategier fordi tre personer på hovedbiblioteket får en idé sammen i lunsjen.

En lignende forenklet antagelse er at en sammenslåingsprosess med liten + liten handler om at begge må lære at strategier og rutiner må formaliseres. De trenger ikke være unødvendig byråkratiske, men de kan ikke lenger bare finnes i biblioteksjefens hode; de må være formulert, diskutert og avtalt.

Fra strategi til gjennomføring

Fra Frosta bibliotek

Noe er ikt-teknisk, og gjelder sammenslåing av katalogene. Det skal jeg ikke bruke mye tid på her. Men det er sannsynlig at dere vil bli overrasket noen ganger, når dere sammenligner katalogene på jakt etter lokale spesialløsninger. Selv husker jeg fra min tid som biblioteksjef at jeg lenge katalogiserte historielagets årbok som én bok, og de ulike årgangene som eksemplarer av denne boka. Det er ikke mitt lyseste øyeblikk, bibliotekfaglig sett.

Når det blir hett mellom dere på grunn av slike rariteter, så bør dere minne hverandre om at de aller fleste katalogpostene deres er helt identiske og lett kompatible. Det er grenser for hvor mye adrenalin man skal bruke på den siste lille prosenten av katalogposter, den med rusk.

Noe er analytisk, og gjelder bruken av katalogenes statistikkmuligheter. I en ideell verden skal det være samsvar mellom merking på bokryggen, hylleskilting og katalogpostens signaturfelt; og det skal være god standard på katalogpostens skjulte tagger – de med statistikkinformasjon. Da kan katalogen brukes til statistiske formål: omløp i delsamlinger.

Livet har lært meg at det sannsynligvis er noen bibliotek som ikke har orden på dette. Det betyr at kassering i dette biblioteket må gjøres etter andre kriterier og større grad av skjønn.

Noe er praktisk, og gjelder tilpasning av samlingene til ny virkelighet. Kassering, med andre ord. Dette er i og for seg ikke en obligatorisk del av en kommune- og biblioteksammenslåing. Med mindre noen bibliotekenheter blir lagt ned og samlinger skal slås sammen, er det ingen tvingende grunn til å kassere mer enn vanlig før 1.1.2020. Men samtidig er det også noe gode grunner til å bruke omstilling til å ta flere grep: En ferdig trimmet boksamling er en god medgift, og samarbeid om å kassere kan være med på å gi kunnskap om den andre avdelingens boksamling.

Noe er operativt, og gjelder nye rutiner. Hvem skal kjøpe inn? Hvem skal ta beslutningene om overordnet innkjøpspolitikk? Hvem skal katalogisere? Hvilke aldersinndelinger har vi?

Jeg ser for meg at mange tidligere biblioteksjefer ønsker å beholde en form for delvis styring over medieinnkjøp til sin avdeling. Dere må selvsagt diskutere om det er en god idé. Men jeg regner med at vi er enige om at mediebudsjettet må fordeles på avdelinger ved begynnelsen av året. Derfra er det kanskje ikke så langt til å være enige om at den som jobber på avdelingen må få være med på å avgjøre hva det er mulig å formidle og låne ut. Vi kan kalle det tilstrekkelig lokal myndighet. Men når det er sagt, mener jeg også at det må være et felles, helhetlig innkjøp i kommunens bibliotek; så det må finnes en balanse her.

Forbehold: Dette er en signert bloggtekst med personlige refleksjoner. Disse tankene er ikke nødvendigvis fylkesbibliotekets politikk.

Alle bildene er tatt av Inga Frøseth Rossing; under en fotorundtur i nordtrønderske bibliotek i 2014.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Bibliotek i kommunereformen – hva skjer?

Bibliotek i kommunereformen – hva skjer?

Vi har nå i starten av 2018 hatt en spørrerunde til fylkesbibliotek i hele landet, og til folkebibliotekene rundt i Trøndelag. De svarene vi har fått inn viser at: Bibliotekprosessene i 2020-kommunene er så vidt i gang; Bibliotek kobles gjerne inn i prosjektgrupper for kultur; Noen bibliotek har tatt en proaktiv rolle.

Fylkesbibliotekene tilbyr sin støtte til bibliotekene som skal inn i utviklingsarbeidet, men foreløpig har det ikke vært mange henvendelser. Det kan virke som om det er en noe avventende holdning i noen kommuner, men utover i 2018 vil nok flere bibliotek og kulturenheter få oppdrag fra sine kommuner. Vi anbefaler at dere ikke avventer beskjed, men heller tar kontakt med hverandre og med overordnede for å få signal om hva som forventes, og for å klarere at bibliotekene kan starte med kartlegging og kreative prosesser. Dette vil også være en viktig påminnelse om at bibliotekene skal ha sin rettmessige plass i forberedelsene til sammenslåingen.

I Østfold har fylkesbiblioteket ansvar for kommunereformprosjektet «Fra seks til en», hvor samarbeidsprosess, strategisk kompetanseplanlegging og stedsutvikling er nøkkelord. Prosjektet startet med kick-off-besøk til Tøyen og Furuset. Bibliotekene i de største byene våre rommer mye spennende lokalsamfunnsutvikling som vi kan lære av. Akkurat nå er prosjektkommunenes kompetanseplan under ferdigstilling og det er inngått samarbeid med BYLIVsenteret.

I Trøndelag har vi prosjektet «Nye kommuner – bibliotek i nye roller». Et viktig mål har vært å bidra til kunnskapsbaserte beslutninger om bibliotek i kommuner som skal sammenslås. Nettstedet www.kommunereformogbibliotek.no er laget av Anders Ericson, og er vårt redskap for å spre kunnskap og informasjon. Et annet sentralt tiltak har vært utvikling av et prosessverktøy for bibliotekutvikling i samarbeid med Grete Bergh. Bibliotekene i kommunene som fra 2020 skal hete Namsos og Orkland var først ute og fikk innføring i prosessverktøyet, mens Vikna og Nærøy nylig hadde et første oppstartsmøte sammen med fylkesbiblioteket. Prosessverktøyet legger til rette for både systematisk gjennomgang av alle deler av et biblioteks virksomhet, og for kreative prosesser for å tenke nytt sammen. Namsos har kommet et stykke på vei, og har en fordel siden spørsmålet om framtidig biblioteksjef allerede er avklart. Da faller det naturlig hvem som skal lede arbeidet fram mot ny organisering på bibliotekområdet. De fleste vil ikke ha framtidig ledelse avklart før nærmere 2020. I mellomtiden kan det være en løsning å bli enige om eller få utpekt hvem som skal lede utredningsarbeidet, slik det ble gjort ved sammenslåingen av fylkeskommunene i Trøndelag.

Både Namsos og Vikna/Nærøy ligger i Namdalen – og bibliotekene har lang erfaring med samarbeid i Namdalsbibliotekene. Det er mange bibliotek rundt i Norge som har jobbet svært godt med samarbeid på tvers av kommunene, ofte med fylkesbiblioteket som støttespiller. Det meldes fra blant annet Hordaland at langvarig satsing på biblioteksamarbeid antas å være en fordel ved kommunesammenslåing.

Fra 1.1.2020 får vi 47 nye kommuner i Norge. Når dagens 422 kommuner skal bli til 356 berører det 117 kommuner. Ni av disse nye er i Trøndelag. Det blir svært spennende å følge med på prosessene videre. Heldigvis virker det som om den rådende holdningen rundt i kommunene er at nærbibliotekene må beholdes når sterke lokalsamfunn er et mål.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Fem blir én i Indre Østfold. Kompetanseanalyse og bibliotekutvikling i fokus

Fem blir én i Indre Østfold. Kompetanseanalyse og bibliotekutvikling i fokus

Ved juletider var bare Askim og Hobøl enige om å slå seg sammen, men så økte presset, og nå har Stortinget avklart at den tradisjonsrike regionen Indre Østfold, med to unntak, blir en storkommune. Dette er ikke minst en lettelse for biblioteksjefene, som aldri har vært i tvil: For de fem relativt jevnstore biblioteka, for ikke å si jevnsmå, er det mye å vinne på å bli ett stort, mener de.

Vi drar til Askim og møter prosjektledelsen ved «fylkesbiblioteket» Østfold kulturutvikling og de fleste involverte biblioteksjefene. For sikkerhets skyld samme dag som et stort møte for alle de 133 medlemmene av dagens fem kommunestyrer, og påfølgende konstituering av Fellesnemda for etablering av den nye kommunen.

Bibliotekfolket er minst like entusiastisk som da vi intervjua dem for et drøyt år siden. Riktignok har ikke alt gått på skinner, må Anne Berit Brandvold innrømme. Hun er leder for fylkeskommunens Bibliotekutvikling og i praksis fylkesbiblioteksjef, som det fortsatt heter i mange fylker:

– Vi skulle gjerne ha kommet lenger, men usikkerhetene har vært store, og noen finnes fortsatt, sjøl om sammensetninga av storkommunen nå er avgjort. Men vi har nettopp gjennomført et viktig punkt på planen vår for 2017, en kompetansekartlegging.

Kompetanseanalyse

I et spørreskjema har den enkelte bibliotekansatte gitt en egenvurdering om hva hun eller han har av formell og uformell kompetanse, nåværende arbeidsområder og ikke minst vurdering av verdifulle personlige egenskaper i jobbsammenheng.

Askim juni17

Møtedeltakerne samla foran den nye fantasyveggen på Askim bibliotek. Fra venstre: Prosjektmedarbeider Elin Westgård Hansen, Østfold Bibliotekutvikling (ØB), Anne Berit Brandvold, leder for ØB og prosjektleder, prosjektmedarbeider Mona Ekelund, ØB, Kristin Lippestad, biblioteksjef i Hobøl, Leikny Wiersholm Egeland, biblioteksjef i Askim, Britt Langøien, biblioteksjef i Marker, Therese Engan, biblioteksjef i Trøgstad. Spydeberg har ikke utlyst ny biblioteksjef, og sjefen i Eidsberg kunne ikke møte.

– Før vi kan analysere og konkludere må biblioteksjefene gjennomgå resultatene, sier prosjektmedarbeider Elin Westgård Hansen, også ansatt ved Bibliotekutvikling. – Vi vil opplagt få vite mer om hva vi har og ikke minst hva vi trenger. Og biblioteka våre er veldrevne, forsikrer hun. – Men det må de også være når de skal over i det nye.

Elin viser til et viktig verktøy for alle som nærmer seg denne fasen: KS sin strategiske kompetanseplanlegger.

På grunn av usikkerhetene ligger prosjektet etter planen med enkelte ting, men dermed har det vært mulig å samle seg om å jobbe med bibliotekutvikling. Hvordan skal biblioteket bli i framtida? Noe de blant annet har vært på Jylland og studert, nærmere bestemt i Herning og Århus.

– Særlig i Århus fikk vi en nyttig innføring i å tenke stort, forteller Elin. – Da vi spurte om hvordan de koordinerte praktiske oppgaver, var de mye mer opptatt av det overordna og av publikum; opplevelser, oppdagelser, skaping og deltaking.

– Og vi fikk utfordringa vår veldig åpent og ærlig presentert av prosjektlederen for kommunereformprosessen hos Fylkesmannen i Østfold, Torleif Gjellebæk, sier Anne Berit: – Han orienterte om kommunereformen på et biblioteksjefmøte i 2015 og åpna med å si at biblioteka nå har en gylden mulighet til å posisjonere seg som en viktig faktor i kommunens oppdrag som samfunnsutvikler. Eller de kan velge å bli en anonym minimumsvirksomhet som lever i kraft av biblioteklova. Biblioteka i Indre Østfold tok utfordringa. De ville kjempe for både seg sjøl og for lokalsamfunna.

Stedsutvikling

– Biblioteket må også delta i prosessene med stedsutvikling. Departementet har vært tydelig på at kommunereformen skal gi sterke lokalsamfunn, sjøl om sentrale oppgaver blir sentralisert. Biblioteka har muligheter her. Stedsutvikling er ett av hovedtemaene i prosjektet, sammen med synliggjøring, markedsføring, bygging av lokal identitet, boka i sentrum og formidling og altså kompetansekartlegging.

– Partnerskap blir også viktig framover, mener Anne Berit. – Vi hørte mye om det i Danmark, og Deichmanske er i gang med dette i sammenheng med det nye hovedbiblioteket. Det dreier seg om å knytte nærmere allianser med organisasjoner av forskjellige slag og grupper av publikum.

Rekruttering i mellomfasen

– Tilbake til kompetanseplanen: Biblioteksjefen i Spydeberg har nylig slutta, og stillinga er «på vent», har jeg forstått. Ideelt sett burde man nå kunne utlyse ut fra det nye bibliotekets behov. Men det går vel ikke?

– Når det gjelder føringer for kommunene i mellomperioden vi nå går inn i, er det for tidlig å si noe, mener Anne Berit. – Her må Fellesnemda gi føringer.

– Alternativt kunne kanskje ledelsen av biblioteket i Spydeberg i mellomtida overlates til en av de andre kommunene, tilføyer Elin.

– Når det gjelder kompetansekartlegging tyder ting på at biblioteket er i forkant, legger hun til. – I kontakt med andre kommunalt ansatte har vi fått høre at arbeidet vi hittil har gjort er riktig vei å gå og at man kunne ønske seg det samme.

Datasystem

– Biblioteka i de nye kommunene vil ofte ha ulike datasystem. Hos dere er to system representert. Hva gjør dere med dette?

– Moss, Fredrikstad og Sarpsborg jobber nå med et prosjekt vi kaller «Den gode kunde» som har som mål å se på anskaffelse av biblioteksystem, forteller Elin. – Vi følger nøye med hvordan prosessen med skifte av biblioteksystem er for storbybiblioteka og tror vi har mye å lære av dem.

Grenselandet mot Sverige, Marker og Rømskog kommuner, blir ikke med i den nye. Sistnevnte bytter fylke til Akershus. Marker kommune blir uforandra.

– I Marker må politikerne vurdere en form for samarbeid med biblioteket i den nye storkommunen, sier Anne Berit Brandvold. – Tradisjonen i Indre Østfold er at biblioteka oppfatter seg som et samarbeidende nettverk. Det virker unaturlig at Marker og også Skiptvet skal isoleres helt.

Politikerne i Spydeberg ville også fortsette for seg sjøl. Da ville de blitt ei «revne» på noen kilometer tvers gjennom storkommunen. Blant annet derfor ble de et av tvangsvedtaka til departementet og Stortingsflertallet. Arbeiderpartiet sier nå at en eventuell ny regjering ledet av dem vil åpne for reversering av tvangsvedtak, men politikerne i Spydeberg har svart at de ikke vil benytte seg av dette.

Prosjektets hjemmeside heter «Seks til en?». Da de starta var de seks kommuner, men spørsmålstegnet var på sin plass; da det kom til stykket ble de altså «bara» fem. Som det låter i Østfold.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Translate »