Bibliotek i Trøndelag møttes til dagseminar om bibliotekene og kommunereformen den 29.11.16. Programmet omfattet verktøy for utvikling og kommunikasjon, konkrete utfordringer om bibliotek som servicekontor og demokratiarena, og inspirerende erfaringsdeling fra Andebu i Vestfold og Trondheim folkebibliotek.

Seminaret var en del av prosjektet «Nye kommuner – bibliotek i nye roller», og startet med runde om status fra både kommuner som er berørt av sammenslåingsvedtak og de som ikke er det. Framdriften er ulik i de ulike sammenslutningene: Rissa/Leksvik blir Fosen kommune fra 1.1.18, og har allerede felles kulturtjeneste som omfatter kommunenes nettverk av bibliotek. Den kommende Orkland kommune er helt i startgropa for nabosamtaler innen bibliotek og kultur. Steinkjer og Verran har hatt nært samarbeid på bibliotekområdet i mange år, og ser lyst på sammenslåingen. Fosnes, Namdalseid og Namsos blir nye Namsos kommune – og det er avklart hvem som blir den nye biblioteksjefen etter sammenslåing om et år.

Presentasjoner fra seminaret: Grete Bergh | Jørgen Hovde | Anne Irene Myhr

Grete Bergh er engasjert som prosjektkonsulent av fylkesbibliotekene i Trøndelag, og hun presenterte et utkast til verktøy for planlegging og utvikling av bibliotekene. Verktøyet er spesielt rettet mot sammenslåingskommunene, men vil også fungere godt for andre bibliotek som søker nye veier å gå i utviklingen av bedre tjenester.

Biblioteksammenslutningene i nye Orkland og nye Namsos er valgt som piloter i prosjektet, og vil få ekstra oppfølging med prosessmøter i halvåret som kommer. Samtidig stiller fylkesbiblioteket seg til rådighet for alle andre bibliotek som ønsker bistand i omstillingsprosessen.

Seminardeltakerne responderte positivt på Grete Berghs presentasjon, verdien av å både tenke visjonært og dukke ned i detaljene gav mening. Og de tok med følgende råd: «Sørg for å koble dere på de kommunale prosessene som går. Ha forventninger om at bibliotek blir håndtert like grundig som andre tjenesteområder». Verktøyet som blir gjort tilgjengelig for alle landets bibliotek når det er ferdigstilt, kan være en hjelp både i uformelle og formelle samtaler om bibliotek i nye kommuner. Det må imidlertid tilpasses de prosesser som kommuneledelsen legger opp til.

Anne Irene Myhr fra Distriktssenterets kontor i Steinkjer la vekt på involvering, åpenhet og informasjon i sitt foredrag. Distriktssenteret er statlig og arbeider med å hente inn og formidle kunnskap og erfaringer om lokale utviklingstiltak, og har vært en støttespiller for prosjektledelsen siden «Nye kommuner – bibliotek i nye roller» ble planlagt.

Foredragsholderen viste koblingen mellom bibliotek og sin egen virksomhet spesielt når det gjelder å legge til rette for kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling, både generelt – og spesielt nå i kommunereformen. Hun kom med flere relevante utfordringer til seminardeltakerne: Hvordan kan bibliotek være selve informasjonsnavet i sammenslåingsprosessene – for å bidra til kommunale prosesser preget av de påviste suksesskriteriene involvering, informasjon og åpenhet? Hvilken rolle kan biblioteket ta som servicekontor i en sammenslått kommune? I diskusjonene rundt i rommet kom det både fram muligheter med bibliotek som debattarena, avtaler om ordførerens time, digital opplæring, og tema til språkkafé og utstillinger. Dilemmaet med bibliotekets autonomi i servicekontor for en politisk styrt organisasjon ble også luftet. Her har erfaringer med og avklaringer om biblioteksjefen som selvstendige redaktør ved arrangement gitt en fornyet trygghet for mange.

Myhr orienterte om lokaldemokrativeilederen som Distriktssenteret har utviklet, og kom med nok en utfordring til bibliotekene: Kan folkebibliotekene dokumentere og dele erfaringer som viser bibliotekets rolle som nærdemokratiske arena, slik at dette kan gå inn i en utvidelse av veiledningsmaterialet for utvikling av lokalsamfunn?

Det gikk mange utfordringer ut til bibliotekene, og et par tydelige råd som fulgte opp Grete Bergs hovedpoeng. Myhr var tydelig på at «Bibliotekplanen må være en del av rådmannens eierskap», og hun ba de som er på vei inn i sammenslåingsprosess være oppmerksomme på at «det å drifte sitt eget bibliotek samtidig som en skal ta ansvar i en sammenslåing, det er krevende og arbeidsomt».

Biblioteksjef i Andebu, Jørgen Hovde, inspirerte forsamlingen med sine erfaringer fra en sammenslåingsprosess der deltakerne forberedte seg på et ressurskrevende arbeid på forhånd. Sammenslåingen av bibliotekene i Stokke, Andebu og Sandefjord (SAS-bibliotekene) søkte om og fikk nasjonale prosjektmidler til å forsterke, identifisere og dokumentere prosessene fram mot sammenslåing fra 1.1.17. «Hvordan 1+1+1 blir mer en 3» er prosjektets navn, og her søker bibliotekene merverdi som følge av sammenslåingen.

Jørgen Hovde er prosjektleder, og han viste til prosjektets blogg for mer informasjon om hvordan bibliotekene har gjort seg klare. Det er gjort en betydelig jobb for å avdekke hvilke oppgaver som bør løses lokalt, og hvilke som bør koordineres og ledes sentralt – og slik det ser ut nå så vil bibliotekene i Sandefjord framstå som tre likeverdige bibliotek selv om de er svært ulik i størrelse. Det er ansatt en overordnet biblioteksjef som leder og koordinerer virksomheten, mens enhetslederne på de tre bibliotekene har fått delegert myndighet for personal, økonomi og fag som gjelder lokal drift.

I løpet av prosjektet har ordføreren i Andebu blitt utfordret til å fortelle om sine forventninger til biblioteket etter sammenslåingen, og i Hovdes foredrag kom det fram at ordføreren hadde stor tro på bibliotekets framtidige rolle. Kanskje er det slik at nettopp biblioteket kan framstå som en av de institusjonene som kan bidra til at lokalsamfunnene kommer styrket ut av kommunereformen?

Biblioteksjef i Trondheim, Berit Skillingsaas Nygård, avrundet rekken av foredrag med fortellingen om ansvar, tillit og samarbeid i en stor bibliotekorganisasjon. Hun fortalte om visjonsbildet som både handler om at bibliotekets tak skal løfte seg – og samtidig skal tilbudet være jordnært og skape spor som alle kan følge. Visjonsbegrepet «lesende kulturby» kom som følge av Pisa-undersøkelsene – bibliotekene skal strekke seg spesielt langt for hjelpe barn og unge å bli glade i lesing.

Trondheim folkebibliotek består av 6 bydelsbibliotek og et hovedbibliotek i sentrum. Det har vært mange drøftinger om hva som er hensiktsmessig å sentralisere og hva som bør ligge til lokal myndighet. I dag framstår biblioteknettverket som en samlet enhet, samtidig som hvert enkelt bydelsbibliotek har utviklet hver sin unike profil for tilpasning i sitt lokalsamfunn. Klæbu bibliotek skal inn i dette nettverket som følge av sammenslåingen, og nettopp tradisjonen med stor grad av desentralisert myndighet vil sannsynligvis lette prosessen. Andre sammenslåinger vil trolig også ha mye å lære av hvordan biblioteknettverket i de større byene våre organiseres.

«Fasthet på mål og frihet i tilnærming» var et prinsipp som Nygård holdt fram som viktig for Trondheim folkebibliotek. Dette er kjent og gir mening, samtidig er det fristende å stille spørsmål: hva med dynamikken i de strategiske prosessene? Det er ikke sjelden det viser seg at mål må justeres på grunn av kunnskap som kommer opp i løpet av gjennomføring og løpende evaluering – løses behovet for dynamikk gjennom arbeid i biblioteksjefens ledergruppe?

Seminardagen i Kimen kulturhus ble avsluttet med åpen samtale. Mye positivitet kom fram, men også usikkerhet når det gjelder: Hva blir betydningen av uformelle samtaler? Hvordan sikre bibliotekprosessenes forankring i kommuneledelsen? Hvem tar hvilke initiativ? Biblioteksjefene ble på nytt oppfordret til å ta ansvar for forankring lokalt, og være tydelige på forventningene overfor ledelsen. Der dette oppleves som utfordrende kan fylkesbibliotekene bistå.

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Translate »