Sammenslåinger stresser organisasjoner – også bibliotek

Sammenslåinger stresser organisasjoner – også bibliotek

I Bibliotekarforbundets tidsskrift Bibliotekaren nr 9, 2015 (s. 20 ff) kan vi lese et intervju med Sunniva Evjen, førsteamanuensis ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag (ABI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Overskriften har et spørsmålstegn etter seg: «Jo flere vi er sammen – jo gladere blir vi?». Blant annet med bakgrunn i erfaringene fra Danmark for 9 år siden, konkluderer hun med en advarsel: Sammenslåinger stresser organisasjoner:

«Er det et rent administrativt fellesskap, spiller kultur en mindre rolle – da kan man i stor grad fortsette som før. Dersom sammenslåingen derimot skal skape faglig vekst er situasjonen en annen. Da er organisasjonskultur svært viktig, og det bør satses mye på å skape en felles plattform (Whalen, 2001). Likevel er det på dette området fusjoner ofte svikter. Hvorfor er det slik?

Etter den danske kommunereformen i 2007, konkluderte Johannssen & Pors med at reformen hadde vært relativt vellykket for folkebiblioteksektoren, både i forhold til prosess og resultat. Rent faktisk er et større faglig og sosialt fellesskap, forbedrede løsninger, effektivisering og nye impulser av det gode. Biblioteksektoren er generelt preget av endringsvillige ansatte, som gjerne ønsker økt samarbeid og samordning. Resultatene var blant annet basert på en leder-survey, statistikk som målte bestand og utlån, samt brukerundersøkelser».

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Kommunereformen er blitt «godt stoff»

Kommunereformen er blitt «godt stoff»

I ellevte, eller er det tolvte, time er det kommet ei DEBATTBOK om Kommunereformen. Det dreier seg om boka «Folkestyre eller elitestyre?» som Res Publica lanserte på Litteraturhuset i Oslo 11. april. Blant bidragsyterne er det flere forskere, men også politikere og grasrotaktivister. Boka er overveiende kritisk til ulike deler av reformen og prosessen rundt den, men formålet med den er tydeligvis debatt, noe forlaget vil få fram ved å lenke til anmeldelser, kommentarer og debattinnlegg basert på boka og enkeltartiklene under artikkelen om boka. Og det ser ut til å bli ganske mye.

Forlaget har ikke lagt ut innholdsfortegnelsen, men som en ekstra sørvis tillater vi oss å gjøre det her:

1. Bokas formål, kommunebegrepet og innholdet i boka. Alf-lnge Jansen og Bjarne Jensen

2. Utviklingen av den norske kommuneinndelingen og kommuneinstitusjonen etter 1837. Bjarne Jensen og Alf-lnge Jansen

3. Forslaget om «større og mer robuste kommuner» – et ledd i striden om makten i og over Norge. Alf-lnge Jansen

4. Folketal og folkestyre. Audun Offerdal

5. Innbyggernes tilfredshet med kommunale tjenester og kommunestørrelse. Alexander Berg Erichsen, Bjarne Jensen og Ole Gustav Narud

6. De gode kommuner. Nils Christie

7. Prinsippene for funksjonsfordeling i offentlig sektor og kommuneinndeling. Stein Østre

8. Kompetanse, rekruttering og kommunestørrelse. Vidar Bakkeli og Ragnhild Steen Jensen

9. Interkommunalt samarbeid. Bjarne Jensen

10. Barnevern og interkommunalt samarbeid. Mimmi Kvisvik

11. Kommunereform og innsats for lokal samfunnsutvikling. Nils Aarsæther

12. Sammenslåtte kommuner – positivt for regional utvikling? Bjarne Jensen

13. Kommunesammenslåing – en kur for alt? Nina Sandberg

14. Kommuneinndeling i Norge – et dypdykk i utviklingen med sideblikk til andre europeiske land. Per Gunnar Stensvaag

15. Norske kommuner – sammenfatning og konklusjoner. Alf-lnge Jansen og Bjarne Jensen

PS: På portalen presenterer vi det viktigste av både trykte og nettpublisert materiale, både Regjeringas dokumenter, faglig stoff og debattene.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Kommunesammenslåinger – og delinger – i historisk lys

Kommunesammenslåinger – og delinger – i historisk lys

Nummer 4 i fjor av tidsskriftet Heimen, med undertittelen «Lokal og regional historie», er et temanummer om tidligere tiders kommunestrukturer  i Norge. Det betyr også kommunesammenslåinger. I nummerets lederartikkel heter det:

«I perioden 1890–1920 foregikk det svært mange kommunedelinger i Norge. De lokale myndighetene hadde stort handlingsrom og mye innflytelse over disse beslutningene, og tidsrommet er blitt kalt det kommunale selvstyrets glanstid. På grunn av de økonomiske krisene endret dette seg i løpet av 1920-tallet, og kommunedelingene stoppet så å si helt opp. Så, etter andre verdenskrig, startet prosessen med å samle kommunene igjen. Fra inngangen av 1960-åra til midt på 1970-tallet sank kommunetallet i Norge med 290: fra 744 til 454».

På tidsskriftportalen Idunn må man være abonnent for å få tilgang til Heimen, mens de derimot har lagt ut sammendrag på engelsk av de enkelte artiklene. Tidsskriftet fins ved mange norske bibliotek.

Her er innholdsfortegnelsen:

  • Astrid Wale: Oppsplitting og sammenslåing – noen lange historiske linjer i et skiftende kommunelandskap
  • Ola Svein Stugu: Etterkrigstidas kommunereform – eit oversyn
  • Yngve Flo: Identitet og historie i kommunereformas tid
  • Morten Hammerborg: Byene og Schei-komiteen: Haugesund som del av et rikspolitisk spill
  • Knut Grove: Eit nytt Hardanger? Eit regionalt perspektiv på kommuneendringane i 1960-åra
  • Yngve Flo: Lokal historie i kommunal tvangstroye?
Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Forhandlinger eller intensjonsavtale? – Ny oversikt

Forhandlinger eller intensjonsavtale? – Ny oversikt

I reformkartet sitt skiller fra nå av Kommunal Rapport mellom de som er i en forhandlingsprosess og de som har inngått intensjonsavtale. Status er pr. 26. februar:

  • 11 kommuner har søkt om sammenslåing til fem nye kommuner
  • 89 er enige om en intensjonsavtale
  • 148 forhandler eller har vedtatt å starte forhandlinger
  • 122 utreder eller sonderer (- 26)
  • 58 kommuner har avsluttet prosessen, og vedtatt å fortsette som egen kommune (+7)
Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Uvanlig, men interessant biblioteksituasjon i Ytre Oslofjord

Uvanlig, men interessant biblioteksituasjon i Ytre Oslofjord

Vestfold er blitt kommunalministerens superfylke, der fjorten kommuner snart ender opp som bare ni. Siste nytt er at Nøtterøy og Tjøme går sammen i en ny Færder kommune. Men de har allerede felles biblioteksjef – med Tønsberg. Her kan altså både sammenslåing og samarbeid bli interessant å følge med på.

Helt siden 1909 har Tønsberg og Nøtterøy hatt felles bibliotek og bibliotekdrift. Etter at Arendal og Hisøy slo seg sammen i 1992 har de to vestfoldkommunene vært aleine om denne løsninga i Norge. I dag har de ett felles bibliotek, som ligger i Tønsberg, men med kort avstand til Nøtterøys største befolkningskonsentrasjon. Men i tillegg kjøper altså Tjøme i 2015 og -16 biblioteksjeftjenesten fra Tønsberg/Nøtterøy. Den foreløpig to-årige avtalen (pdf-fil) sier blant annet også at det i perioden skal utvikles «et tettere biblioteksamarbeid mellom de tre kommunene på sikt».

Den felles biblioteksjefen, Tone Moseid, virker som hun har kontroll på situasjonen:

– Sammenslåingen og dannelsen av Færder kommune får konsekvenser for den eksisterende samarbeidsavtalen mellom Tønsberg og Nøtterøy (pdf-fil). Men tanken er at Tjøme bibliotek integreres som en avdeling, og at den nye, oppdaterte samarbeidsavtalen tar høyde for at Færder kommune trer inn i stedet for Nøtterøy.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Translate »