Biblioteka må bevares – det trengs lokale møteplasser

Biblioteka må bevares – det trengs lokale møteplasser

Hordaland har lange tradisjoner for regionalt biblioteksamarbeid. Ikke overraskende ble det første åpne møtet om kommunereformen og biblioteket arrangert her, på Bergen offentlige bibliotek 10. november. Kanskje av samme grunn ble det et relativt optimistisk møte. Bibliotekarene fortapte seg ikke i utfordringene. Politikerne i panelet kunne ikke love noe som helst, men mente biblioteket er den møteplassen de «gamle» kommunesentra vil trenge mer enn noen gang. Og kulturen og biblioteket bør engasjeres for å bygge den nye felles identiteten.

På grunn av en misforståelse fra arrangørens side (NBF Hordaland) bortfalt den annonserte danske nasjonalbibliotekaren, så i panelet ble det det overvekt av lokale politikere – to ordførere, pluss fylkesbiblioteksjefen. Men både Kari-Anne Landro (H), ordfører i Sund, og Jon Askeland (SP), ordfører i Radøy, har erfaring med biblioteksamarbeid. Sund bibliotek samarbeider med biblioteket i Fjell, mens kommunen skal slås sammen med både Fjell og Øygarden. Biblioteket i Radøy er sentralt i biblioteksamarbeidet i Nordhordland, mens kommunen har vedtatt å inngå i en mindre enhet, med bare de to nærmeste naboene, Lindås og Meland.

I begge tilfellene er biblioteket med i intensjonsavtalene. Men begge ordførerne var opptatt av bibliotek som noe mer enn utlån av bøker. Da mye annet vil bli sentralisert, mente Askeland at det vil bli sterkere behov enn noen gang for gode møteplasser i de opprinnelige kommunesentrene og tettstedene. Og med den nye formuleringa om møteplasser i biblioteklova, vil det være naturlig å satse på det eksisterende biblioteket i denne rolla, mente han.

Panelet i Bergen 10. november. Fra venstre ordfører i Sund, Kari-Anne Landro, fylkesbiblioteksjef Ruth Ørnholt og ordfører i Radøy, Jon Askeland.

Landro fra Sund var helt enig. Men hun understreka at biblioteket ikke kunne bli noen møteplass hvis det ikke var bemanna. Såkalte meråpne, sjølbetjente bibliotek er på vei inn, også i Hordaland, men det blir ikke gode møteplasser av det.

De to politikerne hadde også tro på biblioteket og kulturlivet når det skal utvikles felles identiteter i de nye kommunene. Radøy-ordføreren siterte en kollega som hadde vært med på kommunesammenslåing tidligere: – Skulle vi gjere det igjen, ville vi satsa meir på fest og basar!

Samarbeid med frivilligsentraler ble også nevnt i denne sammenhengen. Askeland viste i tillegg til at biblioteksamarbeidet i hans region også har tatt ansvar og styrka skolebiblioteka i kommunene. Dette kan bedre bibliotekets posisjon i planene som skal legges.

Fylkesbiblioteksjef Ruth Ørnholt oppsummerte biblioteksamarbeidet rundt i fylket de siste ti-åra. Fylkesbiblioteket sjøl har vært en pådriver her, og Nordhordland har vært en foregangsregion i hele 25 år. Men ironisk nok vil dette bli brutt opp med de forestående kommunefusjonene, for lite tyder på at alle disse åtte kommunene vil bli en framtidig storkommune. Andre steder i fylket er ikke regionene fullt så etablerte, og utsiktene varierer fra region til region.

Ørnholt holdt fram Granvin i Hardanger som et forbilde for de minste kommunene. Der har de rusta opp biblioteket kraftig for å kunne være trygg på at de får beholde det i en eventuell ny storkommune. Hun mente biblioteka generelt har tatt oppgaven med å være møteplass svært alvorlig, men hun registrerte nå en viss «slitasje». Når et bibliotek typisk har 1,4 stillinger fordelt på tre personer, er det nødvendig å øke bemanning og kompetanse for å ha en god møteplassfunksjon. Men så lenge målet med kommunereformen er bedre tjenester, forutsatte hun at bibliotektilbudet ikke skal blir dårligere noe sted. Det blir i alle fall lettere å rekruttere gode biblioteksjefer i større kommuner. Hun mente derfor det bør opprettes nye biblioteksjefstillinger, med åpen utlysing.

– Jeg må være såpass ærlig å si at det kan bli vanskelig nok å ta vare på det vi har, repliserte Sund-ordføreren. Noe effektivisering vil komme ut av sammenslåingene.

Flere biblioteksamarbeid er i dag befesta rundt nye, samfunksjonerende hjemmesider, men fylkesbiblioteksjefen var usikker på hvor mye krefter man bør bruke på dette når ting ellers er i bevegelse.

Ordførerne så problemene når nye fusjonerte kommuner betyr at nåværende samarbeidspartnere vil måtte skille lag, som i Nordhordland. Her bør det jobbes med løsninger som ikke fullstendig isolerer dem som blir «utenfor», men partnerne i de nye kommunene vil utvilsomt få størst prioritet, og oppgavene her vil bli omfattende.

Vi skal ikke spekulere i om møtet ville blitt veldig forskjellig om Pernille Drost, den danske fungerende nasjonalbibliotekaren, hadde sittet i panelet, slik det var annonsert. Erfaringene og meningene varierer etter den omfattende danske kommunereformen i 2007. Men faktum er at 131 bibliotek ble lagt ned i løpet av det første året etter at 270 kommuner ble til 100. Den danske prosessen er det nærmeste vi kan sammenlikne oss med, og i portalen (se øverst til høyre) har vi også lenker til dansk materiale, gå til Bibliotek og kommunestruktur og skråll nedover.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Translate »