Enda ei ny og viktig bok om kommunereformen

Enda ei ny og viktig bok om kommunereformen

For en måned siden kom boka Folkestyre eller elitestyre? Nå får vi enda ei bok, bare halvannen måned før regjeringas deadline, nemlig Kommunereform i perspektiv, utgitt på Fagbokforlaget. I motsetning til den førstnevnte boka, er dette ei bok der alt er skrevet av forskere, og den har ingen «nei»-tendens på linje med den førstnevnte boka. Som redaktørene sier: «Noen av bokens forfattere har bidratt til reformens kunnskapsgrunnlag [medredaktør Signy Irene Vabo var til og med leder av regjeringas Ekspertutvalg, vår merknad.] noen har gått offentlig ut med støtte til reformen, og noen har reist betydelige motforestillinger». Så både tilhengere og motstandere vil bli klokere av boka, om enn ikke skifte side i debatten.

Vi har, som en ekstra sørvis, gjengitt innholdsfortegnelsen nederst i denne teksten).

I boka finner vi mer eller mindre ny forsking på feltet, blant annet blodferske intervjuundersøkelser med politikere og administrasjon i tre ganske forskjellige kommunekonstellasjoner; Mossedistriktet, Haugalandet og Tønsberg/Nøtterøy/Tjøme.

Trass i akademiske forfattere er det mye lesbart og spennende. For eksempel om den danske reformen i 2007, som har fått et eget kapittel. Dette er den klart mest interessante reformen for oss å sammenlikne oss med. Danskene har nå hatt god tid på seg til å evaluere, og de tre danske forskernes gjennomgang kan leses som en advarsel om at det er mange skjær i sjøen, eller sandbanker, for å holde oss til danske farvann. Langtfra alle regjeringas forventninger har slått til; forfatterne konkluderer med at «reformen reelt har innebåret en trade-off mellom økonomiske og demokratiske effekter».

Per medio mai er den norske regjeringa svært utydelig om egne planer både når det gjelder tvang/frivillighet, inntektssystem og oppgavefordeling. Da kan det være interessant å lese de danske forskernes vurdering av prosessen mellom deres regjering og kommunene fram mot 2007. De oppsummerer at den svært omfattende reformen (fra 271 til 98 kommuner) «i stor grad» lot seg gjennomføre fordi «regjeringen var i stand til å holde potensielle motstandere uvitende om avgjørende deler av reformprosessen» … «hvordan den potensielle motstanden fra mindre kommuner som gjerne ville bevare sin selvstendighet, ble håndtert» … «timingen av høringsfasen i forlengelsen av offentliggjøringen av forslaget medvirket til å hindre en massiv motstand fra de kommunene som ikke ville bli slått sammen med en nærliggende storebror. I høringsfasen var det uklart hva kommunene egentlig skulle forholde seg til».

I portalen har vi lenka til mer dansk materiale, under Bibliotek og kommunestruktur, nederst.

I boka nevnes knapt kultur og bibliotek som faktorer i de lokale prosessene i norske kommuner. Men lokalisering og bevaring av velferdstjenester som skoler, barnehager og eldretilbud, er nevnt i en del sammenhenger. De fleste mener at denne typen tjenester, i større grad enn rådhus, forvaltningskontorer og spesialtjenester, fortsatt må finnes der folk bor. Men gjelder dette også bibliotek?

Forskerne tror ikke det er «mer å hente» når det gjelder blant annet skoler: «Til dels er stordriftsfordeler tatt ut allerede, for eksempel gjennom nedleggelser av små skoler». I mange kommuner bør man trygt kunne si det samme om bibliotek, for mer enn hvert tredje norske bibliotek er nedlagt de siste 20-30 åra. Men er det «nok», sett med rådmannens øyne, når to-tre kommuner er blitt én?

Tilbake til danskene: De brukte begrepet «kattelemmen» om en type løsning for småkommuner som valgte å ikke slå seg sammen, men som tenkte å basere seg på samarbeid om enkelttjenester. Nå ble det veldig få små kommuner igjen i Danmark, blant annet fordi de store naboene, som typisk var sammenslåingskommuner, viste seg å ønske sammenslåing i stedet for å måtte forhandle kompliserte samarbeidsavtaler midt oppe i sammenslåingsprosessene: «Kattelemmen viste seg dermed i praksis å være vanskelig å klemme seg gjennom».

Så et spenningsmoment for biblioteka i «ensomme» småkommuner i Norge, som det sannsynligvis blir en god del av, er om de vil klare å oppnå samarbeid. Eller fortsette eksisterende samarbeid? De fleste bibliotek samarbeider jo i dag på flere områder, om alt fra biblioteksystem via hjemmesidedrift til faglig kunnskapsutveksling.

Innholdsfortegnelse til boka Kommunereform i perspektiv:

 

  • Kommunereformen i perspektiv (Jostein Askim, Jan Erling Klausen, Signy Irene Vabo)
  • Kommunereformen i Norge (Jan Erling Klausen, Jostein Askim, Signy Irene Vabo)
  • Kommuneinndelingen – fra lokale økonomiske klubber til statlige velferdsprodusenter (Tore Hansen)
  • Fylkesmannens rolle i kommunereformen – en casestudie av Østfold og Vestfold (Anniken Grønli Foss)
  • Kommunereformen i Mosseregionen (Amund Berg Falch)
  • Kommunereformen på Haugalandet (Siri Elen Brattli)
  • «TNT-prosessen» mellom Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme (Vegard Moe)
  • Kommunereform og endringsteori (Jan Erling Klausen)
  • Kommunestørrelsens betydning for lokaldemokratiet (Lawrence E. Rose)
  • Økonomiske perspektiver på kommunesammenslutninger (Lars-Erik Borge)
  • Hurtig, ufrivillig og omfattende: den danske kommunereform (Jens Blom-Hansen, Kurt Houlberg, Søren Serritzlew)
  • Muligheter, gulrøtter og mosaikk. Kommunereformene i Finland 2005-2014 (Siv Sandberg)
  • Territorielle styringsstrukturer og -reformer i europeisk perspektiv (Harald Baldersheim, Lawrence E. Rose)
  • Kommunereformen og dens alternativer (Jostein Askim, Jan Erling Klausen, Signy Irene Vabo)
Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Sammenslåinger stresser organisasjoner – også bibliotek

Sammenslåinger stresser organisasjoner – også bibliotek

I Bibliotekarforbundets tidsskrift Bibliotekaren nr 9, 2015 (s. 20 ff) kan vi lese et intervju med Sunniva Evjen, førsteamanuensis ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag (ABI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Overskriften har et spørsmålstegn etter seg: «Jo flere vi er sammen – jo gladere blir vi?». Blant annet med bakgrunn i erfaringene fra Danmark for 9 år siden, konkluderer hun med en advarsel: Sammenslåinger stresser organisasjoner:

«Er det et rent administrativt fellesskap, spiller kultur en mindre rolle – da kan man i stor grad fortsette som før. Dersom sammenslåingen derimot skal skape faglig vekst er situasjonen en annen. Da er organisasjonskultur svært viktig, og det bør satses mye på å skape en felles plattform (Whalen, 2001). Likevel er det på dette området fusjoner ofte svikter. Hvorfor er det slik?

Etter den danske kommunereformen i 2007, konkluderte Johannssen & Pors med at reformen hadde vært relativt vellykket for folkebiblioteksektoren, både i forhold til prosess og resultat. Rent faktisk er et større faglig og sosialt fellesskap, forbedrede løsninger, effektivisering og nye impulser av det gode. Biblioteksektoren er generelt preget av endringsvillige ansatte, som gjerne ønsker økt samarbeid og samordning. Resultatene var blant annet basert på en leder-survey, statistikk som målte bestand og utlån, samt brukerundersøkelser».

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Danmark: – Økt avstand bibliotek – politikere i de nye storkommunene

Danmark: – Økt avstand bibliotek – politikere i de nye storkommunene

Den danske kommunereformen i 2007 ga større bibliotekenheter, handlingsrom og organisatorisk bæreevne, men samtidig førte den til «en rutsjetur, der med enkelte undtagelser sendte bibliotekerne et trin eller to nedad i den administrative struktur, lidt længere væk fra politisk fokus». Den som sier dette er den danske bibliotekaren Elsebeth Tank, som nettopp har skrevet bok – e-bok: «Folkebibliotekernes aktuelle tilstand». Det første kapittelet har hun lagt ut på bloggen sin, og her heter det blant annet:

«Specielt i det 21. århundrede har folkebibliotekerne oplevet tab af opbakning. Gennem årene er et stort antal biblioteksbygninger lukket og slukket. Bogbusser er sendt til ophugning og personale på out-placement. Særligt dramatisk gik det til i forlængelse af kommunalreformen i 2007 og den efterfølgende finanskrise. I det hug blev 270 biblioteksvirksomheder til 98. Det gav større enheder og potentielt, større handlerum og organisatorisk bæredygtighed. Men det var også vejen til en rutsjetur, der med enkelte undtagelser sendte bibliotekerne et trin eller to nedad i den administrative struktur, lidt længere væk fra politisk fokus. Indenfor de seneste år ses nye eksempler, hvor biblioteksledere tillægges større ressortområde, eller hvor borgerservicechefer får det ledelsesmæssige ansvar for bibliotekerne. Ifølge Bibliotekarforbundet er der i dag 97 selvstændige bibliotekskommuner og lige så mange øverste bibliotekschefer, hvoraf 20 uden biblioteksfaglig baggrund».

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Er flersenterkommunen liv laga?

Er flersenterkommunen liv laga?

Ett av temaene i ukas papirutgave av Kommunal Rapport er flersenterkommunen. Det tas utgangspunkt i Lolland i Danmark. Her ble sju kommuner slått sammen til én, og journalisten spør:

«Men hvor skulle rådhuset ligge? Svar: Ingen steder. Kommunen spredte seg på åtte adresser i tre kommuner, de tre største. Sentrene i de fire minste sliter. Kommunen støtter landsbyildsjelene som vil noe. Steder uten ildsjeler tørker inn. Det var politikerne som kom fram til denne flersenterkommunen. Kommunale arbeidsoppgaver blir spredt utover kommunen. Mange kommunale bygg kan fortsettes å brukes. Lurt?»

Så ses Lolland i sammenheng med Trøndelag, der sammenslåing av Nord- og Sør- er et hett tema: «Det høres utvilsomt merkelig ut at politisk ledelse skal sitte for seg selv i Trondheim, mens administrasjonen skal sitte 120 km unna i Steinkjer. Tenk så mange ganger om dagen disse trenger å snakke sammen. Moderne teknologi kan løse mye, men det må da bli fryktelig upraktisk? Likevel var politikerne godt fornøyde da de la fram intensjonsavtalen. Dette var en politisk løsning alle kunne leve med. Eller – vi får se hva høringsrunden sier».

Kommunal Rapports ukentlige papirutgave og nettutgaven er uten tvil den viktigste kanalen for løpende nyheter om og analyser av den pågående kommunereformen. Problemet for mange er likevel at med unntak av overskrifter, ingress og noen få linjer av teksten har bare abonnenter nettilgang. Denne lederartikkelen var tilgjengelig i sin helhet, men den store reportasjen fra Danmark er det ikke. En mulighet er å høre om det lokale biblioteket har et abonnement, eller kanskje kan tegne et så lenge debattene om sammenslåing pågår. Dessuten er Kommunal Rapport tilgjengelig på avistjenesten A-tekst. Les mer om tilgang på nyheter i seksjonen Nyheter og debatt her på portalen.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Danmark: Pluss og minus for bibliotek etter kommunereformen i 2007

Danmark: Pluss og minus for bibliotek etter kommunereformen i 2007

 

Klassekampen er en av avisene med mest omtale av kommunereformen, og de har også sett på konsekvenser for bibliotek. 6. august hadde de en reportasje fra Kolding i Danmark. Her sier biblioteksjefen at «de 100.000 innbyggerne i den nye storkommunen samlet sett kom styrket ut av kommunereformen». I Danmark ble 270 kommuner slått sammen til 100 i 2007, og i løpet av det påfølgende året ble 131 eller hvert femte danske bibliotek nedlagt.

Her sier også lederen av Danmarks Biblioteksforening at han «synes faktisk det har vært mange positive sider ved kommunereformen for danske bibliotek, selv om erfaringene er veldig ulike fra sted til sted». Samtidig som han presiserer at han «tror ikke alle erfaringene fra kommunereformen i Danmark er relevante for kollegaene i Norge, ikke minst fordi Norge er preget av store avstander og lav befolkningstetthet».

I portalen har vi et eget kapittel med forskningsresultatene om prosessen i Danmark, se nederst i seksjonen Bibliotek og kommunestruktur.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Translate »