Enda ei ny og viktig bok om kommunereformen

Enda ei ny og viktig bok om kommunereformen

For en måned siden kom boka Folkestyre eller elitestyre? Nå får vi enda ei bok, bare halvannen måned før regjeringas deadline, nemlig Kommunereform i perspektiv, utgitt på Fagbokforlaget. I motsetning til den førstnevnte boka, er dette ei bok der alt er skrevet av forskere, og den har ingen «nei»-tendens på linje med den førstnevnte boka. Som redaktørene sier: «Noen av bokens forfattere har bidratt til reformens kunnskapsgrunnlag [medredaktør Signy Irene Vabo var til og med leder av regjeringas Ekspertutvalg, vår merknad.] noen har gått offentlig ut med støtte til reformen, og noen har reist betydelige motforestillinger». Så både tilhengere og motstandere vil bli klokere av boka, om enn ikke skifte side i debatten.

Vi har, som en ekstra sørvis, gjengitt innholdsfortegnelsen nederst i denne teksten).

I boka finner vi mer eller mindre ny forsking på feltet, blant annet blodferske intervjuundersøkelser med politikere og administrasjon i tre ganske forskjellige kommunekonstellasjoner; Mossedistriktet, Haugalandet og Tønsberg/Nøtterøy/Tjøme.

Trass i akademiske forfattere er det mye lesbart og spennende. For eksempel om den danske reformen i 2007, som har fått et eget kapittel. Dette er den klart mest interessante reformen for oss å sammenlikne oss med. Danskene har nå hatt god tid på seg til å evaluere, og de tre danske forskernes gjennomgang kan leses som en advarsel om at det er mange skjær i sjøen, eller sandbanker, for å holde oss til danske farvann. Langtfra alle regjeringas forventninger har slått til; forfatterne konkluderer med at «reformen reelt har innebåret en trade-off mellom økonomiske og demokratiske effekter».

Per medio mai er den norske regjeringa svært utydelig om egne planer både når det gjelder tvang/frivillighet, inntektssystem og oppgavefordeling. Da kan det være interessant å lese de danske forskernes vurdering av prosessen mellom deres regjering og kommunene fram mot 2007. De oppsummerer at den svært omfattende reformen (fra 271 til 98 kommuner) «i stor grad» lot seg gjennomføre fordi «regjeringen var i stand til å holde potensielle motstandere uvitende om avgjørende deler av reformprosessen» … «hvordan den potensielle motstanden fra mindre kommuner som gjerne ville bevare sin selvstendighet, ble håndtert» … «timingen av høringsfasen i forlengelsen av offentliggjøringen av forslaget medvirket til å hindre en massiv motstand fra de kommunene som ikke ville bli slått sammen med en nærliggende storebror. I høringsfasen var det uklart hva kommunene egentlig skulle forholde seg til».

I portalen har vi lenka til mer dansk materiale, under Bibliotek og kommunestruktur, nederst.

I boka nevnes knapt kultur og bibliotek som faktorer i de lokale prosessene i norske kommuner. Men lokalisering og bevaring av velferdstjenester som skoler, barnehager og eldretilbud, er nevnt i en del sammenhenger. De fleste mener at denne typen tjenester, i større grad enn rådhus, forvaltningskontorer og spesialtjenester, fortsatt må finnes der folk bor. Men gjelder dette også bibliotek?

Forskerne tror ikke det er «mer å hente» når det gjelder blant annet skoler: «Til dels er stordriftsfordeler tatt ut allerede, for eksempel gjennom nedleggelser av små skoler». I mange kommuner bør man trygt kunne si det samme om bibliotek, for mer enn hvert tredje norske bibliotek er nedlagt de siste 20-30 åra. Men er det «nok», sett med rådmannens øyne, når to-tre kommuner er blitt én?

Tilbake til danskene: De brukte begrepet «kattelemmen» om en type løsning for småkommuner som valgte å ikke slå seg sammen, men som tenkte å basere seg på samarbeid om enkelttjenester. Nå ble det veldig få små kommuner igjen i Danmark, blant annet fordi de store naboene, som typisk var sammenslåingskommuner, viste seg å ønske sammenslåing i stedet for å måtte forhandle kompliserte samarbeidsavtaler midt oppe i sammenslåingsprosessene: «Kattelemmen viste seg dermed i praksis å være vanskelig å klemme seg gjennom».

Så et spenningsmoment for biblioteka i «ensomme» småkommuner i Norge, som det sannsynligvis blir en god del av, er om de vil klare å oppnå samarbeid. Eller fortsette eksisterende samarbeid? De fleste bibliotek samarbeider jo i dag på flere områder, om alt fra biblioteksystem via hjemmesidedrift til faglig kunnskapsutveksling.

Innholdsfortegnelse til boka Kommunereform i perspektiv:

 

  • Kommunereformen i perspektiv (Jostein Askim, Jan Erling Klausen, Signy Irene Vabo)
  • Kommunereformen i Norge (Jan Erling Klausen, Jostein Askim, Signy Irene Vabo)
  • Kommuneinndelingen – fra lokale økonomiske klubber til statlige velferdsprodusenter (Tore Hansen)
  • Fylkesmannens rolle i kommunereformen – en casestudie av Østfold og Vestfold (Anniken Grønli Foss)
  • Kommunereformen i Mosseregionen (Amund Berg Falch)
  • Kommunereformen på Haugalandet (Siri Elen Brattli)
  • «TNT-prosessen» mellom Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme (Vegard Moe)
  • Kommunereform og endringsteori (Jan Erling Klausen)
  • Kommunestørrelsens betydning for lokaldemokratiet (Lawrence E. Rose)
  • Økonomiske perspektiver på kommunesammenslutninger (Lars-Erik Borge)
  • Hurtig, ufrivillig og omfattende: den danske kommunereform (Jens Blom-Hansen, Kurt Houlberg, Søren Serritzlew)
  • Muligheter, gulrøtter og mosaikk. Kommunereformene i Finland 2005-2014 (Siv Sandberg)
  • Territorielle styringsstrukturer og -reformer i europeisk perspektiv (Harald Baldersheim, Lawrence E. Rose)
  • Kommunereformen og dens alternativer (Jostein Askim, Jan Erling Klausen, Signy Irene Vabo)
Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Nye Sandefjord bibliotek – aller først i løypa

Nye Sandefjord bibliotek – aller først i løypa

Kommunene Andebu, Sandefjord og Stokke i Vestfold var for to år siden de første som leverte søknad til departementet om sammenslåing, og alt 1. januar 2017 vil den nye Sandefjord kommune være en realitet. Dermed vil det de omtaler som «Nye Sandefjord bibliotek» være tidlig ute med den konkrete fusjonsprossessen, og dermed først med erfaringer fra dette. Erfaringer de vil dele med alle interesserte på bloggen «Bibliotekfusjon i Sandefjord, Andebu og Stokke», med undertittelen «Hvordan 1+1+1 = mer enn 3!».

De har søkt og fått prosjekt- og utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket, og av prosjektsøknaden framgår det at målsetninga blant annet er å «Identifisere og dokumenterer problemstillinger og vurdere mulige løsninger» og å «bygge opp en erfaringsbank i form av en blogg for bibliotek i kommunesammenslåingsprosess med erfaringer fra Nye Sandefjord. Erfaringsbanken kan munne ut i en strategi for bibliotek i kommuner som slås sammen».

Vi vil følge med her på portalen og videreformidle erfaringer som er interessant for flere. Ikke alt vil være like overførbart; vi kan lese at de tre kommunene er omtrent likeverdige når det gjelder økonomisk innsats per innbygger på bibliotek i dag, mens antall innbyggere varierer fra ca. 46000 (Sandefjord), via 11000 (Stokke) til 6000 (Andebu). Avstandene vil fortsatt være korte i landsmålestokk, med bare en drøy halvtimes kjøring fra Høyjord nord i Andebu til Sandefjord sentrum.

Noe som virkelig kan være interessant, er at kommuneledelsene fremhever at biblioteka ivaretas som samlingssted og også «kulturutvikler». Biblioteket er plassert under samme kommunalområde som stedsutvikling, «derfor er det spennende å vurdere hvordan biblioteket kan supplere kommunalområdet som en aktør i dette», heter det på nettstedet.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Sammenslåinger stresser organisasjoner – også bibliotek

Sammenslåinger stresser organisasjoner – også bibliotek

I Bibliotekarforbundets tidsskrift Bibliotekaren nr 9, 2015 (s. 20 ff) kan vi lese et intervju med Sunniva Evjen, førsteamanuensis ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag (ABI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Overskriften har et spørsmålstegn etter seg: «Jo flere vi er sammen – jo gladere blir vi?». Blant annet med bakgrunn i erfaringene fra Danmark for 9 år siden, konkluderer hun med en advarsel: Sammenslåinger stresser organisasjoner:

«Er det et rent administrativt fellesskap, spiller kultur en mindre rolle – da kan man i stor grad fortsette som før. Dersom sammenslåingen derimot skal skape faglig vekst er situasjonen en annen. Da er organisasjonskultur svært viktig, og det bør satses mye på å skape en felles plattform (Whalen, 2001). Likevel er det på dette området fusjoner ofte svikter. Hvorfor er det slik?

Etter den danske kommunereformen i 2007, konkluderte Johannssen & Pors med at reformen hadde vært relativt vellykket for folkebiblioteksektoren, både i forhold til prosess og resultat. Rent faktisk er et større faglig og sosialt fellesskap, forbedrede løsninger, effektivisering og nye impulser av det gode. Biblioteksektoren er generelt preget av endringsvillige ansatte, som gjerne ønsker økt samarbeid og samordning. Resultatene var blant annet basert på en leder-survey, statistikk som målte bestand og utlån, samt brukerundersøkelser».

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
En skeptisk biblioteksjef tar ordet

En skeptisk biblioteksjef tar ordet

Hittil har vi inntrykk av at bibliotekmiljøet er overveiende positivt til kommunesammenslåinger. Dem vi har intervjua og skrevet om, har vært mest opptatt av mulighetene i form av flere medarbeidere, økt kompetanse osv. Men så leser vi 25. april i Namdalsavisa et leserinnlegg av biblioteksjef Gro Seltveit i Flatanger i Nord-Trøndelag. Hun er opptatt av utfordringene og problemene og konkluderer med at kommunen og biblioteket hennes bør fortsette som i dag. Biblioteket bør fortsette å samarbeide over kommunegrensene, som de i årevis har gjort i Midtre Namdal.

Om Flatanger sin status i reformprosessen står det på KR sitt oppdaterte «reformkart» at «Namsos, Fosnes, Overhalla, Namdalseid og Flatanger (Midtre Namdal) har utredet sammen. [Flatanger] [h]ar også sondert i retning Fosen og Steinkjer. Behandler videre forhandlinger i begynnelsen av februar» (akkurat det siste kan tyde på at oppdateringen likevel ikke er 100 prosent, men det skjer jo ting hele tida nå).

Seltveit bruker argument som er sentrale blant annet i boka «Folkestyre eller elitestyre?», som vi nylig presenterte. Hun mener for eksempel at «innbyggernes tilfredshet for de fleste og viktigste tjenestene reduseres når kommunestørrelsen øker. Noe av forklaringen for at kommunestørrelsen har betydning, kan være at innbyggerne i små kommuner lettere kan medvirke og påvirke utviklingen av tjenestene, at de som mottar og yter tjenestene har bedre kjennskap til hverandre og at kontakt og kommunikasjon mellom politikere og administrasjon og innbyggere er enklere i små kommuner».

Og når det gjelder den økte kompetansen i et «storbibliotek»: «Fagfolkene kan spesialisere seg mer innafor smalere felt, de kan bistå hverandre, lære av hverandre og overlappe hverandre arbeidsmessig. På den annen side: byråkratiet blir større, behovet for koordinering og møteaktivitet øker, lokalkunnskapen hos personalet kan bli svakere, tilgjengelighet for mange av brukerne blir dårligere, og reise- og transportkostnader øker. Det kan bli mer spennende og interessant å jobbe i større miljøer, men større staber vil bruke mer tid på intern kommunikasjon».

Vi minner om at det er mulig for alle å bruke kommentarfeltet nedenfor til å kommentere, diskutere, stille spørsmål osv.

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Hva skjer med biblioteka i reformprosessene? Følg med på nyhetssøket

Hva skjer med biblioteka i reformprosessene? Følg med på nyhetssøket

I portalen har vi både faste søk og instruksjoner for søking etter nyheter om hvordan biblioteket blir behandla i de kommunale prosessene. Gå til Portalen, videre til Bibliotek og kommunestruktur og skråll derfra ned til Nyhetssøk i aviser m.m.

I skrivende stund kan vi for eksempel, ved hjelp av det faste søket vårt i Google Nyheter, lese:

  • I nettavisa iTromsø at ordføreren i Karlsøy i forhold til en eventuell storkommune med bl.a. Tromsø, har forhandla fram at «biblioteket skal ligge der det ligger, og at de tingene du har behov for skal være nært».
  • Asker og Bærum budstikke om at «Asker bibliotek får mer til drift i forhold til innbyggertall enn bibliotekene i Bærum, Røyken og Hurum. Forskjeller må jevnes ut om kommunene slås sammen».
  • Strilen om at «Biblioteka i Lindås og Meland skal samarbeida på ein heilt ny måte og spesialisera seg på kvar sine område. … Biblioteka i Nordhordland har lang erfaring med samarbeid, og med dette tek dei samarbeidet til eit nytt nivå. Målet er at samarbeidet skal gje eit betre tilbod til innbyggjarane i begge kommunane. … Utgangspunktet for prosjektet var å utvikla ei god løysing dersom det skulle bli ei kommunesamanslåing».

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Translate »