Biblioteka må bevares – det trengs lokale møteplasser

Biblioteka må bevares – det trengs lokale møteplasser

Hordaland har lange tradisjoner for regionalt biblioteksamarbeid. Ikke overraskende ble det første åpne møtet om kommunereformen og biblioteket arrangert her, på Bergen offentlige bibliotek 10. november. Kanskje av samme grunn ble det et relativt optimistisk møte. Bibliotekarene fortapte seg ikke i utfordringene. Politikerne i panelet kunne ikke love noe som helst, men mente biblioteket er den møteplassen de «gamle» kommunesentra vil trenge mer enn noen gang. Og kulturen og biblioteket bør engasjeres for å bygge den nye felles identiteten.

På grunn av en misforståelse fra arrangørens side (NBF Hordaland) bortfalt den annonserte danske nasjonalbibliotekaren, så i panelet ble det det overvekt av lokale politikere – to ordførere, pluss fylkesbiblioteksjefen. Men både Kari-Anne Landro (H), ordfører i Sund, og Jon Askeland (SP), ordfører i Radøy, har erfaring med biblioteksamarbeid. Sund bibliotek samarbeider med biblioteket i Fjell, mens kommunen skal slås sammen med både Fjell og Øygarden. Biblioteket i Radøy er sentralt i biblioteksamarbeidet i Nordhordland, mens kommunen har vedtatt å inngå i en mindre enhet, med bare de to nærmeste naboene, Lindås og Meland.

I begge tilfellene er biblioteket med i intensjonsavtalene. Men begge ordførerne var opptatt av bibliotek som noe mer enn utlån av bøker. Da mye annet vil bli sentralisert, mente Askeland at det vil bli sterkere behov enn noen gang for gode møteplasser i de opprinnelige kommunesentrene og tettstedene. Og med den nye formuleringa om møteplasser i biblioteklova, vil det være naturlig å satse på det eksisterende biblioteket i denne rolla, mente han.

Panelet i Bergen 10. november. Fra venstre ordfører i Sund, Kari-Anne Landro, fylkesbiblioteksjef Ruth Ørnholt og ordfører i Radøy, Jon Askeland.

Landro fra Sund var helt enig. Men hun understreka at biblioteket ikke kunne bli noen møteplass hvis det ikke var bemanna. Såkalte meråpne, sjølbetjente bibliotek er på vei inn, også i Hordaland, men det blir ikke gode møteplasser av det.

De to politikerne hadde også tro på biblioteket og kulturlivet når det skal utvikles felles identiteter i de nye kommunene. Radøy-ordføreren siterte en kollega som hadde vært med på kommunesammenslåing tidligere: – Skulle vi gjere det igjen, ville vi satsa meir på fest og basar!

Samarbeid med frivilligsentraler ble også nevnt i denne sammenhengen. Askeland viste i tillegg til at biblioteksamarbeidet i hans region også har tatt ansvar og styrka skolebiblioteka i kommunene. Dette kan bedre bibliotekets posisjon i planene som skal legges.

Fylkesbiblioteksjef Ruth Ørnholt oppsummerte biblioteksamarbeidet rundt i fylket de siste ti-åra. Fylkesbiblioteket sjøl har vært en pådriver her, og Nordhordland har vært en foregangsregion i hele 25 år. Men ironisk nok vil dette bli brutt opp med de forestående kommunefusjonene, for lite tyder på at alle disse åtte kommunene vil bli en framtidig storkommune. Andre steder i fylket er ikke regionene fullt så etablerte, og utsiktene varierer fra region til region.

Ørnholt holdt fram Granvin i Hardanger som et forbilde for de minste kommunene. Der har de rusta opp biblioteket kraftig for å kunne være trygg på at de får beholde det i en eventuell ny storkommune. Hun mente biblioteka generelt har tatt oppgaven med å være møteplass svært alvorlig, men hun registrerte nå en viss «slitasje». Når et bibliotek typisk har 1,4 stillinger fordelt på tre personer, er det nødvendig å øke bemanning og kompetanse for å ha en god møteplassfunksjon. Men så lenge målet med kommunereformen er bedre tjenester, forutsatte hun at bibliotektilbudet ikke skal blir dårligere noe sted. Det blir i alle fall lettere å rekruttere gode biblioteksjefer i større kommuner. Hun mente derfor det bør opprettes nye biblioteksjefstillinger, med åpen utlysing.

– Jeg må være såpass ærlig å si at det kan bli vanskelig nok å ta vare på det vi har, repliserte Sund-ordføreren. Noe effektivisering vil komme ut av sammenslåingene.

Flere biblioteksamarbeid er i dag befesta rundt nye, samfunksjonerende hjemmesider, men fylkesbiblioteksjefen var usikker på hvor mye krefter man bør bruke på dette når ting ellers er i bevegelse.

Ordførerne så problemene når nye fusjonerte kommuner betyr at nåværende samarbeidspartnere vil måtte skille lag, som i Nordhordland. Her bør det jobbes med løsninger som ikke fullstendig isolerer dem som blir «utenfor», men partnerne i de nye kommunene vil utvilsomt få størst prioritet, og oppgavene her vil bli omfattende.

Vi skal ikke spekulere i om møtet ville blitt veldig forskjellig om Pernille Drost, den danske fungerende nasjonalbibliotekaren, hadde sittet i panelet, slik det var annonsert. Erfaringene og meningene varierer etter den omfattende danske kommunereformen i 2007. Men faktum er at 131 bibliotek ble lagt ned i løpet av det første året etter at 270 kommuner ble til 100. Den danske prosessen er det nærmeste vi kan sammenlikne oss med, og i portalen (se øverst til høyre) har vi også lenker til dansk materiale, gå til Bibliotek og kommunestruktur og skråll nedover.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Bibliotekbevaring på lederplass

Bibliotekbevaring på lederplass

I Indre Østfold har det vært mye «att og fram» med sammenslåingssonderinger, noe vi også har vært opptatt av her på portalen. Og mer kan det bli når fylkesmannen har sagt sitt, blant annet om at to kommuner uten felles grense (Askim og Hobøl) vil slå seg sammen. Om vi ser til den tilsvarende danske reformen for ti år siden, er det grunn til angst for biblioteknedlegging som resultat av kommunefusjoner, noe også Fagforbundets Mette Henriksen Aas påpekte i juni. Men for Indre Østfolds del er det i alle oppløftende med sånne lederartikler som i dagens Smaalenenes Avis, der man konkluderer:

«Uansett hva som skjer med kommunesammenslåinger i Indre Østfold er det viktig at samtlige bibliotek beholdes. Uansett hva som skjer med kommuneøkonomien rundt om må ikke sparetiltak ramme innbyggernes leselyst, for ikke å si lyst til å ta til seg nye impulser og nye tanker. Og uansett må bibliotekene få sjansen til å utvikle seg, skape nye arrangementer, bedre plattformer, følge tidsånden. Man kan finne mye nyttig og bra på nettet, men det er på biblioteket man får den beste hjelpen og veiledningen til livslang leseglede».

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Også fylkesbibliotekfusjon i nye Trøndelag

Også fylkesbibliotekfusjon i nye Trøndelag

8. juni vedtok Stortinget at Nord- og Sør-Trøndelag fylker skal slås sammen og bli et operativt Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. De to fylkesbiblioteka har i første omgang fått i oppgave å beskrive og vurdere bibliotekområdets nåværende organisering, oppgaveportefølje, ressursbruk og kompetansebehov, men skal raskt følge opp med å planlegge framtida sammen.

– Med utgangspunkt i beskrivelsen vår av situasjonen i dag, skal vi innen 1. februar 2017 levere alternative forslag til framtidig organisering av bibliotekområdet. Dette annonserte de to fylkesbiblioteksjefene på fagforumet biblioteknorge torsdag denne uka. Ifølge mandatet deres har arbeidet som mål å sikre at den felles bibliotekenheten skal kunne tilby best mulige tjenester i et samlet Trøndelag.

Vi har bedt dem om å utdype litt:

– Det har vel vært mye samarbeid i lang tid allerede mellom dere. Hva kan likevel bli de største utfordringene? De to fylkene er jo ganske ulike på noen områder. Ikke minst har sør en virkelig storby etter norsk målestokk, mens i nord er byene og de bymessige tettstedene mye mindre.

– Samarbeidet vi har hatt på tvers av fylkesbiblioteka i mange år har stor betydning nå når vi skal planlegge for sammenslåing, forteller Kristin Storvig, fylkesbiblioteksjef i Nord-Trøndelag. – Vi har et tillitsforhold, og vi tror kunnskapen vi har om hverandres sterke sider blir godt å ha med i prosessen. Men vi må selvfølgelig være forberedt på utfordringer når det gjelder ulikhetene oss imellom. Vi tror kanskje ikke tilknytningen til Trondheim blir den største utfordringen. Trondheim er også i dag storbyen for hele Trøndelag, og et kraftsentrum også når det gjelder bibliotekutvikling.

– I Nord-fylket har vi mange spennende erfaringer med bibliotekutvikling også i de minste kommunene i de store nettverksprosjektene: Namdalsbibliotekene, Litteraturhus Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag leser.

Helhetstenking

– I sør-fylket har vi primært ikke satset på så omfattende nettverksprosjekt, men hatt fokus på prosjekter som har omfattet mange, om ikke alle, folkebibliotek, sier Hildegunn Hestnes som er sjef for fylkesbiblioteket der. – Det omfattende planarbeidet vi har gjennomført i sør har derimot inkludert, engasjert og ansvarliggjort alle folkebibliotek og videregående skolers bibliotek, store som små.

– Til tross for ulike tilnærminger mener vi erfaringene med bibliotekutvikling i kommunene, og med et langvarig samarbeid fylkesbiblioteka mellom, gir et solid utgangspunkt for god kommunikasjon og jobbing med felles mål. Vi ser likevel at det kan bli utfordrende å ta med nettverkstenkingen, engasjementet og samarbeidet inn i et så stort fylke som Trøndelag nå blir. Her må vi tenke helhet – og finne den best mulige måten å arbeide helhetlig på.

Ulike fjernlånsordninger

– De siste ti-åra har norske fylkesbibliotek blitt mindre ensarta og prioriterer en del forskjellig. Hvordan er det hos dere?

– I nord et det nylig gjennomført et stort utredningsarbeid for å komme fram til en bærekraftig organisering av fjernlån, litteraturhusaktivitet og bibliotekutvikling, forteller Kristin. – De fem nordtrønderske bykommunene med mellom 13 og 22 tusen innbyggere representerer viktige ressurser for biblioteknettverket og har blitt enda viktigere samarbeidspartnere for fylkesbiblioteket etter desentraliseringen av regionale fjernlånsoppgaver. Nord-Trøndelag har videre en egen klassesettsamling, som drives i samarbeid med Ytre Namdal videregående skole.

– I Sør-Trøndelag fylkesbibliotek er personalet og mediesamlinga i samme bygg som Trondheim folkebibliotek, og vi driver fortsatt en aktiv fjernlånstjeneste, følger Hildegunn opp. – Fylkesbiblioteket oppmuntrer parallelt folkebiblioteka til økt lån seg imellom, noe som selvsagt betinger en god samlingsutvikling. Fylkesbiblioteket legger også opp til at biblioteka i økende grad skal rette forespørsler om lån til Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana. Sør-fylket har ressurser direkte dedikert til lesesett til skolene – en tjeneste vi driver i godt samarbeid med Trondheim folkebibliotek. Og forrige dagen, 30. juni, bestemte styret i Litteraturhuset i Trondheim at de flytter inn i Kunsthallen, som ligger i tilknytning til Trondheim folkebibliotek og fylkesbiblioteket. Dette kan borge for et godt samarbeid om arrangement og litteraturformidling i hele Trøndelag.

De to fylkesbiblioteksjefene er enige om at et viktig spørsmål framover blir i hvilken grad de skal gå videre med ulike former for tilrettelegging i ulike deler av storfylket. Dette blir en del av den framtidige distriktspolitikken. De mener det vil være naturlig å løfte fordelingen av ressurser og ulike former for tilrettelegging til politisk behandling før omfattende endringer gjøres.

Bokbussløft?

– Kan en sammenslåing bety økt satsing på mobile bibliotektjenester i det nye fylket?

– I dag har Verdal i Nord-Trøndelag egen buss, og fem kommuner i Nord får besøk av sørsamisk bokbuss fra Nordland, med tilskudd fra fylkeskommunen, sier Kristin. – Mens hos oss i sør er Kultur- og bibliotekbussen delvis finansiert av Sametinget, tilføyer Hildegunn, og den har et særskilt ansvar for å spre informasjon om samisk kultur, litteratur og historie til alle. Den kjører nå i tolv kommuner i sør, og til sørsamiske stopp i Engerdal kommune i Hedmark. Bussen har gjennom årene hatt ulike oppdrag og prøvekjøring i Nord-Trøndelag, men starter høsten 2016 opp med regulær rutekjøring i Levanger og Namsos og Namdalseid.

– Økt satsing på mobile bibliotektjenester i det nye fylket er en spennende tanke, mener fylkesbiblioteksjefene. – Men det forutsetter betydelig budsjettøkning, og en satsning på bokbuss bør ikke gå på bekostning av utviklingsarbeid og tjenester som kan styrke de lokale biblioteka.

Avslutningsvis understreker de to hvor viktig det er at det tillitsforholdet de lokale biblioteka har til fylkesbiblioteka i dag må videreføres og styrkes når det blir ett fylkesbibliotek i det nye fylket.

Som grunnlag for vedtaket om fylkessammenslåing ligger de to fylkeskommunenes vedtak av 27. april, og Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 130 LS (2015–2016) datert 20. mai.

 

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
– Naivt av biblioteksektoren å ta lett på kommunereformen

– Naivt av biblioteksektoren å ta lett på kommunereformen

Fagforbundets Mette Henriksen Aas reagerer sterkt på at bibliotekfeltet ikke problematiserer reformen, men bare er opptatt av mulige forbedringer som større bibliotek og flere kolleger, bredere kompetanse og økt ressursutnytting.

Her i portalen Nye kommuner – nye bibliotek har vi intervjua biblioteksjefer i Indre Østfold og i to konstellasjoner i Vestfold og hatt kontakt med flere, og de aller fleste er mer eller mindre optimistiske når eller hvis kommunene deres blir fusjonert. Vi har også skrevet om Mette Rysjedals masteroppgave, der (de anonymiserte) biblioteksjefene i en region var positive.

Mette Henriksen Aas er bibliotekar av utdanning og tidligere blant annet biblioteksjef i Tønsberg, men har siden 2003 vært leder av Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet, som organiserer ca 1500 bibliotekansatte.

– Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger viser at politikerløfter om bevaring av bibliotek kan være svært lite verdt, mener hun i samtale med portalens redaktør.  – De kan bli lagt til side alt ved første kommunevalg, eller straks økonomien viser svakhetstegn. Helse, omsorg og skole står seg langt bedre i budsjettkampen på grunn av mer presist lovbestemte oppgaver og pålegg og innbyggernes rettigheter.

Hun minner om at biblioteklovens §4 åpner for nedlegging av alle unntatt én bibliotekavdeling i hver kommune. – Husk at i Danmark ble 131 bibliotek lagt ned etter at kommuneantallet i 2007 ble redusert fra 270 til 100. Og det skjedde alt det første året etter reformen.

– Enkelte intensjonsavtaler kan tyde på at bibliotek, på linje med barneskole, barnehage og eldreinstitusjoner, er med på å konstituere levedyktige grender og lokalsamfunn. Men er det nok?

– På kort sikt kan en slik intensjonsavtale bety mye. Jeg har ikke møtt mange politikere i mitt liv som er i mot folkebibliotekene. Men en intensjonsavtale er jo nettopp det: Man er enig om intensjonen. På lang sikt er jeg overbevist om at en slik avtale alene kan bli lite verdt.

En undersøkelse Bok og bibliotek gjorde i fjor blant fylkesbiblioteksjefene oppsummerer redaksjonen sånn: «Kommunereformen gir folkebiblioteket en sjanse til å vise hvor viktig det er for lokalsamfunnet. Større kommuner behøver ikke bety dårligere tilbud, men da må bibliotekene påvirke reformprosessen». Norsk Bibliotekforenings leder Mariann Schjeide er også intervjua ved denne anledninga. Hun mener at utfallet av prosessene er uvisse, og «Det gir bibliotekene land og strand rundt en mulighet til å være tidlig ute og påvirke prosessen. Biblioteksjefene må også benytte tiden til opplysning av lokalpolitikere». Men er det mulig å påvirke prosessene, slik det sies her?

– Jeg er helt enig med Mariann at det er mulig å påvirke prosesser, men det krever mye av biblioteksjefens kunnskap og formidling av bibliotekets verdi for lokalsamfunnet i konkurranse med nettopp de mer rettighetsbaserte lovene som dirigerer kommunenes arbeidsoppgaver og prioriteringer. Dessverre er det også for få politikere i Norge som står på barrikadene for folkebibliotekene. Det er lenge mellom hver gang vi hører om kamp om plassene i de kommunale kulturkomiteene. Vi kan jo ta en opptelling over hvor mange aktive kulturpolitikere som deltar på bibliotekmøtene. Men igjen: På kort sikt kan dette lykkes.

– Hva kan likevel gjøres? Er det nå bibliotekets venneforeninger kan få sin virkelige storhetstid?

– Biblioteksjefen må ha flere tanker i hodet på en gang – og tenke både kortsiktig og langsiktig. Og forberede seg på flere alternative løsninger. Jeg har forståelse for at mange ønsker seg større bibliotek med større fagmiljøer og lengre åpningstid. Men kvalitet og innbyggernes støtte dreier seg om mer enn åpningstider, for eksempel avstanden til nærmeste bibliotek og offentlige kommunikasjonstilbud. Selv uten kommunesammenslåing diskuterer kommuner å legge ned filialer, og antall bokbusser er kraftIg redusert over flere år.

– Venneforeningen kan være en god allianse i det politiske arbeidet til biblioteksjefen. Men like viktig er å få flere politikere til å interessere seg i bibliotekpolitikk og at biblioteksjefen skaffer seg gode allianser i det politiske miljøet i kommunene.

– Jeg mener at kampen for folkebibliotekene ikke vinnes en gang for alle gjennom større kommuner, avslutter Mette Henriksen Aas. – Og dessverre kan kommunesammenslåing være en trussel for infrastrukturen på bibliotekområdet. Politisk vilje til å satse på bibliotek gjennom gode økonomiske vilkår for kommunene, er nok de viktigste suksesskriteriene for folkebibliotekene.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
– Unger kan ikke bruke et bibliotek noen mil unna

– Unger kan ikke bruke et bibliotek noen mil unna

I Sandnesposten 12. mai kan vi lese intervju med Bjørn Ingvaldsen, leder av NBU, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere. Intervjuet er gjort i samband med at han kommer med ny bok, men kommunereformen og bibliotektilbudet til barn og ungdom preger oppslaget, blant annet med overskrifta: «Fryktar bibliotek vil gå tapt i kommunesamanslåing».

Ingvaldsen advarer mot ei utvikling lik den danske: 

 – Det er lovpålagd å ha eit bibliotek i kvar kommune. Om det blir færre kommunar er me redde for at om ti år er halvparten av norske bibliotek borte. Me ser mot Danmark og korleis det har blitt der med gjennomføring av kommunereforma.

I portalen har vi lenker til tekster om danske bibliotek etter kommuneformen der i 2007. Se nederst her.

Vi tok nærmere kontakt med forfatteren og foreningslederen om dette, og ba ham utdype dette:

– Jeg hører ikke til blant dem som mener at bibliotekene må ha en viss størrelse, for å ha verdi. Ansatte i biblioteksektoren er gjerne opptatt av kvaliteten på den arbeidsplassen biblioteket utgjør, men jeg er mest opptatt av tilgjengeligheten til de fysiske bøkene. Et bibliotek eller en filial i distriktet har etter mitt syn større verdi enn et større bibliotek noen mil unna. Jeg har aldri hørt om en filial eller småbibliotek som ikke blir brukt.

– Skolebibliotek blir ofte oversett, forsetter han. – Jeg synes at det må settes standardkrav til skolebibliotekene, både når det gjelder hva biblioteket skal inneholde, hvordan det skal være utformet og hvordan det skal være tilgjengelig. Unger kan ikke bruke et bibliotek noen mil unna, de må ha det i eller i umiddelbar nærhet til skolen sin. Det er derfor Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere har foreslått en egen skolebiblioteklov.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Translate »