Fagforbundets Mette Henriksen Aas reagerer sterkt på at bibliotekfeltet ikke problematiserer reformen, men bare er opptatt av mulige forbedringer som større bibliotek og flere kolleger, bredere kompetanse og økt ressursutnytting.

Her i portalen Nye kommuner – nye bibliotek har vi intervjua biblioteksjefer i Indre Østfold og i to konstellasjoner i Vestfold og hatt kontakt med flere, og de aller fleste er mer eller mindre optimistiske når eller hvis kommunene deres blir fusjonert. Vi har også skrevet om Mette Rysjedals masteroppgave, der (de anonymiserte) biblioteksjefene i en region var positive.

Mette Henriksen Aas er bibliotekar av utdanning og tidligere blant annet biblioteksjef i Tønsberg, men har siden 2003 vært leder av Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet, som organiserer ca 1500 bibliotekansatte.

– Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger viser at politikerløfter om bevaring av bibliotek kan være svært lite verdt, mener hun i samtale med portalens redaktør.  – De kan bli lagt til side alt ved første kommunevalg, eller straks økonomien viser svakhetstegn. Helse, omsorg og skole står seg langt bedre i budsjettkampen på grunn av mer presist lovbestemte oppgaver og pålegg og innbyggernes rettigheter.

Hun minner om at biblioteklovens §4 åpner for nedlegging av alle unntatt én bibliotekavdeling i hver kommune. – Husk at i Danmark ble 131 bibliotek lagt ned etter at kommuneantallet i 2007 ble redusert fra 270 til 100. Og det skjedde alt det første året etter reformen.

– Enkelte intensjonsavtaler kan tyde på at bibliotek, på linje med barneskole, barnehage og eldreinstitusjoner, er med på å konstituere levedyktige grender og lokalsamfunn. Men er det nok?

– På kort sikt kan en slik intensjonsavtale bety mye. Jeg har ikke møtt mange politikere i mitt liv som er i mot folkebibliotekene. Men en intensjonsavtale er jo nettopp det: Man er enig om intensjonen. På lang sikt er jeg overbevist om at en slik avtale alene kan bli lite verdt.

En undersøkelse Bok og bibliotek gjorde i fjor blant fylkesbiblioteksjefene oppsummerer redaksjonen sånn: «Kommunereformen gir folkebiblioteket en sjanse til å vise hvor viktig det er for lokalsamfunnet. Større kommuner behøver ikke bety dårligere tilbud, men da må bibliotekene påvirke reformprosessen». Norsk Bibliotekforenings leder Mariann Schjeide er også intervjua ved denne anledninga. Hun mener at utfallet av prosessene er uvisse, og «Det gir bibliotekene land og strand rundt en mulighet til å være tidlig ute og påvirke prosessen. Biblioteksjefene må også benytte tiden til opplysning av lokalpolitikere». Men er det mulig å påvirke prosessene, slik det sies her?

– Jeg er helt enig med Mariann at det er mulig å påvirke prosesser, men det krever mye av biblioteksjefens kunnskap og formidling av bibliotekets verdi for lokalsamfunnet i konkurranse med nettopp de mer rettighetsbaserte lovene som dirigerer kommunenes arbeidsoppgaver og prioriteringer. Dessverre er det også for få politikere i Norge som står på barrikadene for folkebibliotekene. Det er lenge mellom hver gang vi hører om kamp om plassene i de kommunale kulturkomiteene. Vi kan jo ta en opptelling over hvor mange aktive kulturpolitikere som deltar på bibliotekmøtene. Men igjen: På kort sikt kan dette lykkes.

– Hva kan likevel gjøres? Er det nå bibliotekets venneforeninger kan få sin virkelige storhetstid?

– Biblioteksjefen må ha flere tanker i hodet på en gang – og tenke både kortsiktig og langsiktig. Og forberede seg på flere alternative løsninger. Jeg har forståelse for at mange ønsker seg større bibliotek med større fagmiljøer og lengre åpningstid. Men kvalitet og innbyggernes støtte dreier seg om mer enn åpningstider, for eksempel avstanden til nærmeste bibliotek og offentlige kommunikasjonstilbud. Selv uten kommunesammenslåing diskuterer kommuner å legge ned filialer, og antall bokbusser er kraftIg redusert over flere år.

– Venneforeningen kan være en god allianse i det politiske arbeidet til biblioteksjefen. Men like viktig er å få flere politikere til å interessere seg i bibliotekpolitikk og at biblioteksjefen skaffer seg gode allianser i det politiske miljøet i kommunene.

– Jeg mener at kampen for folkebibliotekene ikke vinnes en gang for alle gjennom større kommuner, avslutter Mette Henriksen Aas. – Og dessverre kan kommunesammenslåing være en trussel for infrastrukturen på bibliotekområdet. Politisk vilje til å satse på bibliotek gjennom gode økonomiske vilkår for kommunene, er nok de viktigste suksesskriteriene for folkebibliotekene.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Translate »