I det ferske nummeret av Bok og bibliotek (nr. 3/2016), har tidligere bibliotekbyråkrat og -utreder Grete Bergh en seks siders artikkel om «Endringsprosesser og organisasjonskultur» i forbindelse med Kommunereformen og folkebiblioteket. Fokuset hennes er særlig på tilpassinga av biblioteket etter at kommunebrikkene er falt på plass. Dette er verdifullt, men enkelte utfordringer tar hun nok litt for lett på.

Prosessene vil sikkert ikke bli identiske i alle de nye kommunene, men Bergh er klar på at den første jobben vil være å få på plass den nye biblioteksjefen. Som hun så pålegger en solid ladning med ansvar. Som å utforme organisasjonen og tjenestetilbudet, gjennomføre kompetansekartlegging og -utvikling, trekke alle ansatte med i prosessen, medregna å forene ulike organisasjonskulturer, som sikkert vil forekomme: «Noen steder er det interesse for å utvikle nye ting, andre steder kan det være slik at man ikke vil ha noen endringer» (noe også Sunniva Evjen har vært inne på).

Og ikke nok med det: «Konflikt mellom subkulturer snakker vi om når «to gruppers sett av normer, verdier og virkelighetsoppfatninger står i motsetning til hverandre på en slik måte at det skapes hindringer for en eller begge gruppenes evne til å nå sine mål»».

Kanskje maler vi en viss mann på veggen nå, men hvor mange bibliotekarer fins det egentlig «der ute» med disse kvalifikasjonene?

Og hvis svaret er «ikke så veldig mange»: Kan ikke da Kommunereformen bli sjølve gjennombruddet for BI-mastere i organisasjon og ledelse i biblioteksjefstolene, på bekostning av bibliotekarer? For, som kjent, har forskriften siden 2013 åpna for biblioteksjef uten bibliotekfaglig utdanning om kommunen har «minst fem årsverk» med bibliotekarkompetanse.

Blant annet Bibliotekarforbundet påpekte dette alt i høringssvaret sitt til forskriften: «Forslaget til dispensasjon … vil kunne gjelde de fleste, eller alle, kommuner i Norge etter en kommunereform. Det vil dermed kunne bli en dispensasjonsordning som undergraver hovedpoenget i kompetansekravet».

Et annet element som man kan savne i Grete Berghs tekst, er hvordan de nye sjefene skal møte utfordringa med å beholde ressursene, både avdelinger, stillinger, mediebudsjetter og det hele.

Hun skriver relativt bastant at «Bibliotekstrukturen i Norge er på nåværende tidspunkt omtrent ferdig rasjonalisert, slik at de fleste av dagens avdelinger bør opprettholdes». «Bør», ja vel. Men dette er kanskje et eksempel på det Mette Henriksen Aas, seksjonsleder i Fagforbundet, mener er «naivt», jamfør intervjuet vi gjorde med henne i forrige uke. Og som Elsebeth Tank tillot seg å «lave ballade» om i boka si i høst, der hun blant annet ser på ettervirkningene av kommunereformen i Danmark i 2007.

Hva kan gjøres? Grete Bergh har nå eget konsulentfirma, og kommer sikkert til å bistå nye bibliotek i nye kommuner med tjenestene sine. I tillegg fins det mye generell litteratur, som hun også refererer til i artikkelen. Men etter ringing med et antall fylkesbibliotek, konstaterer vi at ikke alle er like godt forberedt på alle sider ved sammenslåingene. Noen sitter ganske solid planta på gjerdet. Fagforbunda burde være en ressurs her, men har jo enkeltpersoner og ikke bibliotek som medlemmer. Og hva med NBF?

Artikkelen kan leses i sin helhet her: Bibliotekene og kommunereformen – Endringsprosesser og organisasjonskultur. (Bok og bibliotek 3/2016, side 26-31)

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Translate »