For ganske nøyaktig ti år siden, den 25. september 2006, ble den da lenge etterlengta utredninga «Bibliotekreform 2014» lagt fram av ABM-utvikling, datidas statlige felles utviklingsorgan for både bibliotek, arkiv og museer. Overraskende for mange ble hovedgrepet til utrederne å «konsolidere» bibliotek (ifølge utredninga: «Å konsolidere betyr både å styrke og å samle»). Men ideen fikk variert mottakelse både i fagmiljøet og kommunene, og i Bibliotekmeldinga to år etter ble forslaget bare nevnt i et lite avsnitt og samtidig lagt dødt (side 101).

Men presentasjonen til utvalget (på side 26 i hovedrapporten) er nok ikke ulik tankegangen og forhåpningene slik de må være hos dem som i dag forbereder seg på biblioteksammenslåing som resultat av kommunereformen:

«Målet med den organisatoriske bibliotekreformen er å gi innbyggerne bedre bibliotektjenester og bibliotekene større utviklingsmuligheter. Bibliotekene blir styrket ved at ressursene koordineres i større bibliotek med bredere kompetansemiljøer gjennom en konsolideringsprosess. Reformen dreier seg om koordinering av ressurser, utvikling av mer effektive arbeidsmetoder, bedre bibliotektjenester gjennom sterkere kompetansemiljøer og distribusjon av tjenester. Reformen vil gi alle innbyggerne, og særlig de som bor i de mindre kommunene, et bedre bibliotektilbud ved at de får tilgang til flere bibliotekressurser og bredere bibliotekfaglig kompetanse. Reformen er nødvendig for at bibliotekene skal kunne være viktige aktører i den framtidige kunnskaps- og kulturpolitikken. De konsoliderte bibliotekene må ha et minimum antall årsverk og tilstrekkelig og riktig sammensatt kompetanse for å kunne ivareta tjenester og utviklingsarbeid».

Men dette fikk altså blanda mottakelse, på linje med dagens debatt. I et eget dokument der høringsuttalelsene ble oppsummert heter det på side 22:

«Flertallet av kommunene er skeptiske eller avvisende, men det er også mange positive kommentarer. Disse kommer primært fra større kommuner eller mindre kommuner som har gode erfaringer fra et velutviklet samarbeid. De fleste fylkeskommuner er positive til forslaget. Nær samtlige kommuner gir uttrykk for en grunnleggende positiv innstilling til samarbeid om bibliotektjenester. Det pekes på mange fordeler knyttet til samarbeid, og på eksisterende interkommunale samarbeidstiltak. Hovedinnvendingen mot utredningens forslag er at det er for bastant og ikke synes å åpne for andre samarbeidsløsninger. Dette er også synspunktet til KS, som i likhet med flere andre, mener at organisatorisk sammenslåing kan være én av flere mulige samarbeidsformer og at alternativene bør tydeliggjøres. Konsolidering på fylkesnivå, revitalisering av kompetansebibliotekmodellen og en modell med regionale koordinatorer for biblioteksamarbeid er bare noen av eksemplene som nevnes. Det påpekes også at forholdet til økonomi og lokalt selvstyre er for uklart i konsolideringsmodellen. Flere savner et tydeligere skille mellom biblioteket som funksjon og som fysisk sted, og understreker betydningen av det siste for lokalmiljøene. En betydelig andel av høringsuttalelsene tar i mindre grad standpunkt for eller mot forslaget, men peker på momenter å vektlegge i en eventuell konsolideringsprosess. Kommunene er opptatt av å opprettholde minst én avdeling og bibliotekfaglig kompetanse i kommunen. Fylkeskommunen anses velegnet som regional koordinator for prosessen, forutsatt at den disponerer egne stimuleringsmidler. En konsolidering innad av skole- og folkebibliotektjenester anses av mange som mer hensiktsmessig og realistisk. Mange er tydelige på at utviklingsmidler ikke må øremerkes konsoliderte bibliotek».

Regjeringen.no kan man fortsatt lese hva den enkelte kommunen mente om biblioteksammenslåing og -samarbeid for tre valgperioder siden.

Fotografiet: ABM-utviklings direktør Jon Birger Østby lanserer «Bibliotekreform 2014» på Aker Brygge i Oslo 25. september 2006. Foto: Anders Ericson. Se større format.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Translate »