Kommunereformen er blitt «godt stoff»

Kommunereformen er blitt «godt stoff»

I ellevte, eller er det tolvte, time er det kommet ei DEBATTBOK om Kommunereformen. Det dreier seg om boka «Folkestyre eller elitestyre?» som Res Publica lanserte på Litteraturhuset i Oslo 11. april. Blant bidragsyterne er det flere forskere, men også politikere og grasrotaktivister. Boka er overveiende kritisk til ulike deler av reformen og prosessen rundt den, men formålet med den er tydeligvis debatt, noe forlaget vil få fram ved å lenke til anmeldelser, kommentarer og debattinnlegg basert på boka og enkeltartiklene under artikkelen om boka. Og det ser ut til å bli ganske mye.

Forlaget har ikke lagt ut innholdsfortegnelsen, men som en ekstra sørvis tillater vi oss å gjøre det her:

1. Bokas formål, kommunebegrepet og innholdet i boka. Alf-lnge Jansen og Bjarne Jensen

2. Utviklingen av den norske kommuneinndelingen og kommuneinstitusjonen etter 1837. Bjarne Jensen og Alf-lnge Jansen

3. Forslaget om «større og mer robuste kommuner» – et ledd i striden om makten i og over Norge. Alf-lnge Jansen

4. Folketal og folkestyre. Audun Offerdal

5. Innbyggernes tilfredshet med kommunale tjenester og kommunestørrelse. Alexander Berg Erichsen, Bjarne Jensen og Ole Gustav Narud

6. De gode kommuner. Nils Christie

7. Prinsippene for funksjonsfordeling i offentlig sektor og kommuneinndeling. Stein Østre

8. Kompetanse, rekruttering og kommunestørrelse. Vidar Bakkeli og Ragnhild Steen Jensen

9. Interkommunalt samarbeid. Bjarne Jensen

10. Barnevern og interkommunalt samarbeid. Mimmi Kvisvik

11. Kommunereform og innsats for lokal samfunnsutvikling. Nils Aarsæther

12. Sammenslåtte kommuner – positivt for regional utvikling? Bjarne Jensen

13. Kommunesammenslåing – en kur for alt? Nina Sandberg

14. Kommuneinndeling i Norge – et dypdykk i utviklingen med sideblikk til andre europeiske land. Per Gunnar Stensvaag

15. Norske kommuner – sammenfatning og konklusjoner. Alf-lnge Jansen og Bjarne Jensen

PS: På portalen presenterer vi det viktigste av både trykte og nettpublisert materiale, både Regjeringas dokumenter, faglig stoff og debattene.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Best utsikter for lovpålagte oppgaver

Best utsikter for lovpålagte oppgaver

Jo mer fristen nærmer seg for ja eller nei til kommunesammenslåing, jo mer interessant blir det skrevet om emnet. Denne forsinkelsen virker uunngåelig, for det er nå realitetene, som det nye inntektssystemet, presser seg på og de lokale forhandlingene er blitt konkrete. Noe som igjen skjerper debattene. Et slikt interessant stykke ny forsking kan vi i dag lese om på nettsidene til Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU). I intervjuet bygger seniorforsker Roald Sand på oppdragsforsking TFoU utfører i både egen region og i Hedmark.

TFoU har blant annet gjennomført intervjuundersøkelser av involverte nøkkelpersoner i ulike kommuner, og Sand oppsummerer at:

«Veivalget handler om en selvstendighetsvei hvor det trolig blir noe lavere tjenestekvalitet i småkommuner enn i større kommuner, men med lokaldemokratisk kontroll over lovpålagte basistjenester. Eller en sammenslåingsvei hvor det er større mulighet til å holde tritt med storsamfunnsutviklingen, men større risiko fordi man gir fra seg lokalpolitisk kontroll.
– Har man høye ambisjoner for tjenestekvalitet og samfunnsutvikling, taler dette for en storkommune med nødvendige muskler, sier Sand. Er man fornøyd med noe lavere tjenestekvalitet og færre muligheter for vekst, taler dette for å fortsatt være en småkommune».

Kommunestyrene må bestemme seg i løpet av juni. Roald Sand, som opplagt nå har god innsikt dette komplekset av spørsmål, avslutter med et hjertesukk: «Sammenlignet med f.eks. tiden det tar å vurdere investering i en ny barnehage, er dette svært kort tid til vurderinger av en så komplisert sak som kommunesammenslåing».

Den generelle kommuneøkonomien blir neppe bedre framover. Sand mener at i de små, frittstående kommunene kan dette føre til at de lovpålagte oppgavene kan bli enda høyere prioritert enn i dag:

«Strammere økonomi kan gi en helt annen situasjon enn hva vi har sett de siste årene. … Har man ikke råd til å gjøre noe mer enn lovpålagte oppgaver innen skole og eldreomsorg, blir det lite meningsfylt politisk arbeid fordi slike tjenester neppe vil svekkes ved en kommunesammenslåing».

Dermed kan forsvar av biblioteklova bli viktigere enn noen gang.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Forhandlinger eller intensjonsavtale? – Ny oversikt

Forhandlinger eller intensjonsavtale? – Ny oversikt

I reformkartet sitt skiller fra nå av Kommunal Rapport mellom de som er i en forhandlingsprosess og de som har inngått intensjonsavtale. Status er pr. 26. februar:

  • 11 kommuner har søkt om sammenslåing til fem nye kommuner
  • 89 er enige om en intensjonsavtale
  • 148 forhandler eller har vedtatt å starte forhandlinger
  • 122 utreder eller sonderer (- 26)
  • 58 kommuner har avsluttet prosessen, og vedtatt å fortsette som egen kommune (+7)
Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Uvanlig, men interessant biblioteksituasjon i Ytre Oslofjord

Uvanlig, men interessant biblioteksituasjon i Ytre Oslofjord

Vestfold er blitt kommunalministerens superfylke, der fjorten kommuner snart ender opp som bare ni. Siste nytt er at Nøtterøy og Tjøme går sammen i en ny Færder kommune. Men de har allerede felles biblioteksjef – med Tønsberg. Her kan altså både sammenslåing og samarbeid bli interessant å følge med på.

Helt siden 1909 har Tønsberg og Nøtterøy hatt felles bibliotek og bibliotekdrift. Etter at Arendal og Hisøy slo seg sammen i 1992 har de to vestfoldkommunene vært aleine om denne løsninga i Norge. I dag har de ett felles bibliotek, som ligger i Tønsberg, men med kort avstand til Nøtterøys største befolkningskonsentrasjon. Men i tillegg kjøper altså Tjøme i 2015 og -16 biblioteksjeftjenesten fra Tønsberg/Nøtterøy. Den foreløpig to-årige avtalen (pdf-fil) sier blant annet også at det i perioden skal utvikles «et tettere biblioteksamarbeid mellom de tre kommunene på sikt».

Den felles biblioteksjefen, Tone Moseid, virker som hun har kontroll på situasjonen:

– Sammenslåingen og dannelsen av Færder kommune får konsekvenser for den eksisterende samarbeidsavtalen mellom Tønsberg og Nøtterøy (pdf-fil). Men tanken er at Tjøme bibliotek integreres som en avdeling, og at den nye, oppdaterte samarbeidsavtalen tar høyde for at Færder kommune trer inn i stedet for Nøtterøy.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Bibliotekenes avtaler, lisenser og biblioteksystem i en kommunereform

Bibliotekenes avtaler, lisenser og biblioteksystem i en kommunereform

Prosjektet har fra Trondheim folkebibliotek fått noen spørsmål knyttet til status for kommunesammenslåing i Sør-Trøndelag, særlig da relatert til Trondheim. Vi har fra Trondheim folkebibliotek også fått spørsmål om bibliotekenes IT-avtaler ved evt. sammenslåinger. Dette er aktuelt i og med at avtaler innenfor databaser, tilganger, lisenser, biblioteksystem kan være basert på folketall og/eller antall samtidige brukere. Videre fordi kommuner som skal slå seg sammen kan ha ulike biblioteksystemer. Systemene kan være delvis integrert og avhengige av hverandre, f.eks. når det gjelder e-brev-løsning, SMS-tjeneste, automater, sorteringsanlegg, alarmportaler, ERP-system for fakturaproduksjon og kreditering, publikumsmaskiner, trådløst nett, meråpent bibliotek og e-bokløsning. En annen mulig utfordring er at Trondheim folkebibliotek driver biblioteksystemet for drøyt 50 grunnskoler i kommunen, hvor tilgangene er basert på en kombinasjon av antall databaser/skoler og samtidige bruksretter.

Trondheim folkebibliotek sier videre: «Som kjent kan ikke eksisterende avtaler/kontrakter normalt videreføres ved kommunesammenslåinger. Oppsigelse av avtaler og anbudsrunder er sannsynlige konsekvenser som det bør arbeides med på et så tidlig tidspunkt som mulig, for å ha god tid til å få på plass nye løsninger og avtaler.» Videre at leasingavtaler er spesielt rigide og kostbare å kjøpe seg ut av. Ettersom maskinvare og programvare henger sammen, kan f.eks. programvare være installert i miljø på leaset utstyr (servere, PCer, MF-maskiner), hvor endringer i avtalen på programvaren påvirker avtalene på utstyret det er installert på.

Spørsmålene omfatter også den evt. sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag fylker, og om dette kan ha betydning for biblioteksystemene ved fylkesbibliotekene. Videre: «… det blir spennende å se hva som kommer først: Kommunesammenslåing, fylkessammenslåing eller nytt biblioteksystem, eller alle tre samtidig. Vi må trolig ta høyde for at alle tre kan og bør komme samtidig.»

Svar fra prosjektet: Vårt inntrykk, merk inntrykk,  etter å ha fulgt lokalavisene utover høsten, er at Klæbu er den av kommunene rundt Trondheim som har vist størst interesse for sammenslåing. Nyvalgt ordfører i Klæbu skriver i oktober 15 dette til  ordfører i Tr.heim : «Formannskapet i Klæbu – som er styringsgruppe for arbeidet med kommunereformen – drøftet i sitt siste møte status for reformarbeidet, og konkluderte med at det nå foreslås å opprette kontakter på politisk nivå, med formål å undersøke hvordan politisk ledelse i Trondheim ser på prosess og tidsplan videre med kommunereformen i Trondheimsregionen.» Vi har ikke sett tilsvarende innstilling fra andre nabokommuner. Rent generelt: Diskusjonene og vurderingene om sammenslåing går fortløpende i de fleste kommunene – de som sitter i kommunene er de nærmeste til å vite noe om prosessene i egen kommune.

Når det gjelder It-avtaler tenker vi at det mest naturlige er at allerede eksisterende avtaler videreføres i en overgangsperiode, men at de tilpasses i den grad det er nødvendig og mulig. Altså at tilbyder og kjøper blir enige om tilpasninger, uten at dette er brudd på anbudsreglene. Dette kan selvsagt være en utfordring. Full oversikt over eksisterende avtaler, og konsekvenser  ved endring / overgangsordninger, opphør, nye anbud er svært viktig. Faktorer til vurdering: Økonomi / tekniske begrensninger og muligheter, antall brukere og samtidige brukere, brukervennlighet  mm. I noen tilfeller er det kanskje ikke mulig å tilpasse en avtale til å omfatte større enheter / andre systemer.

Ved vurdering av tilpasninger av eksisterende avtale/r kontra nytt anbud, må en ha med seg at anbud vil medføre etableringskostnader som man kan unngå ved reforhandling. Det kan selvsagt også komme på kostnader ved reforhandlinger. Prismodellene går gjerne på antall brukere/innbyggere eller på samtidige brukere og det er sannsynlig at kommunene kan få på plass rimeligere avtaler som større enheter. Sentraldriftkostnadene bør også gå ned. Samtidig: Flere lisenser synes naturlig, og det koster. Om det blir en total prisøkning pga flere innbyggere, altså som overstiger prisen per kommune nå,  er vanskelig å si generelt. Da må en gå inn på hver avtale, se på omfang og regne på hva det vil koste ut fra eventuell kommune en skal slås sammen med. Og – det er jo langt fra klart.

For å sikre at bibliotekets samlinger og ressurser er mest og best mulig  tilgjengelig gjennom hele prosessen,  må bibliotekleder i hver kommune sette seg godt inn i  «sine» avtaler, se de tekniske utfordringene og mulighetene,  vurdere økonomi, nytte, viktige punkter og praksis ved reforhandlinger / oppsigelse av avtale. De må altså legge en plan for hvordan biblioteket skal agere ved evt. sammenslåing – både når det gjelder biblioteksystem og tilganger, og øvrige tjenester. Det er generelt god kontakt mellom bibliotekene i fylket, det skulle borge for gode samtaler og god planlegging mellom de sannsynlige partnerne.Hvis en velger / kan vente med nytt anbud til det kommer iflg  naturlig syklus, er det viktig å være ute i god tid.  Dette for å sikre at alle faktorer og behov  i ny kommunestruktur blir med.

Når det gjelder spørsmål knyttet til eksisterende avtaler/kontrakter og muligheten for videreføring ved kommunesammenslåinger, vil vi tro at det for mange leverandører vil være mest forutsigbart å videreføre avtalene inntil oppsigelsestiden. Alt skjer ikke fra en dag til den neste ved kommunesammenslåinger, videreføring og evt. overgangsordninger / tilpasninger innen eksisterende avtaler høres naturlig ut. Igjen, en må gå inn i hver enkelt avtale for å se hvilke muligheter og begrensinger som ligger der. Vi vil tro at mange leverandører også er interessert i å komme fram til midlertidige  ordninger / endring av avtale,  framfor oppsigelse og ny anbudsrunde før naturlig syklus.

Når det gjelder en eventuell fylkessammenslåing, har ikke lenger Nord-Trøndelag operative oppgaver i et fysisk bibliotek. Slik har de heller ikke lenger et biblioteksystem. Dette blir altså ikke en faktor ved en evt. sammenslåing av fylkene.

Når det gjelder spørsmålsstillers tanker rundt hva som kommer først, kommunesammenslåing, fylkessammenslåing eller nytt biblioteksystem, eller alle tre samtidig, mener vi at harmonisering av kommunesammenslåing, fylkessammenslåing og nytt biblioteksystem ikke virker sannsynlig.  Og heller ikke naturlig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Translate »