Status ved nyttår: Drøyt 100 kommuner blir «reformert»

Status ved nyttår: Drøyt 100 kommuner blir «reformert»

Lokalmediene bringer oppslag for hver synsing og hvert lille rykte, mens riksavisene halvhjerta venter til eventuelle «dramaer» kan finne sted rundt kommunereformen. Så det eneste pålitelige mediet er nok Kommunal Rapport. I dag er de på nett med overskrifta «Nær 100 kommuner slår seg sammen», og i ingressen leser vi: «Resultatet av kommunereformen blir at nær 100 kommuner slår seg sammen frivillig, og reduserer antallet kommuner med litt over 50». Men bare abonnenter får tilgang.

Status for den enkelte kommunen listes opp under artikkelen. Vi siterer en utdyping av hovedresultatet: «Per i dag har 88 kommuner gjensidige vedtatt å slå seg sammen til 36 nye kommuner. Både to, tre og fire kommuner går sammen i én ny. Resultatet blir 52 færre kommuner – fra 428 før reformen til 376. … Men det ligger an til å bli flere sammenslåinger enn disse. 18 kommuner forhandler fortsatt».

Avisa minner også om stortingsflertallets varsla unntak fra frivillighetslinja: «Kommunalpolitikere i Høyre, Frp og Venstre signaliserte før jul 15-20 unntak, men ingenting er avgjort».

Tallene i oversikten og detaljene om hver kommunes status, leser KR ut av sitt eget «reformkart», og det legger de fritt ut.

Her dominerer gråfargen, som betyr at kommunestyret har sagt nei til sammenslåing.

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Samleside med fylkesmennenes tilrådinger

Samleside med fylkesmennenes tilrådinger

Avisene har så smått begynt å «lekke» om høstens politiske thriller (i tillegg til den i USA): – Hva vil fylkesmennene foreslå? Vil de respektere de lokale avgjørelsene eller foreslå storkommuner helt etter egne vurderinger?

Kortversjonen av fylkesmennenes oppdrag i denne fasen av reformen lyder: «Innen 1. oktober 2016 skal fylkesmennene vurdere om kommunenes vedtak er i tråd med målene for reformen og gi en tilrådning om kommunestrukturen i fylket, slik stortingsflertallet har bedt om».

Foreløpig har bare fylkesmannen i Vestfold levert, men de andre kommer nå på løpende bånd og avsluttes med Sogn og Fjordane og Buskerud nøyaktig innen fristen 1. oktober. Departementet samler lenker til alle tilrådingene på en egen side.

I portalen har vi lagt denne lenka under Dokumentene i saken > Statlige dokumenter.

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Status når fristen går ut: 40 færre kommuner

Status når fristen går ut: 40 færre kommuner

Papirutgaven av Kommunal Rapport siste dag i juni forteller at det ved fristen for søknader er 69 kommuner som har vedtatt å gå sammen i 29 nye. Vel å merke innen fylkesmennene har sagt sitt. Det betyr at det i alle fall blir to snes færre kommuner i Norge. For to dager siden kunne vi lese i samme avis (på nett) at hele 153 kommuner var «enige om en intensjonsavtale», men det hjelper ikke mye når mange av de utkårede sier nei. Ifølge KR har «44 kommuner vedtatt at de ønsker sammenslåing, men står uten villige partnere».

«Men det kan bli noen flere frivillige sammenslåinger», heter det. – «Noen situasjoner uavklart og noen kommuner har fått utsatt fristen til september, i samråd med Fylkesmannen».

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Ei uke før fristen: 68 FOR – 155 MOT sammenslåing

Ei uke før fristen: 68 FOR – 155 MOT sammenslåing

En uke før fristen i kommunereformen har 68 kommuner vedtatt at de ønsker sammenslåing, mens 155 har vedtatt å fortsette som egen kommune. Dette melder Kommunal Rapport, som samtidig har et oppdatert «Reformkartet». Hovedtallene er:

  • 68 kommuner har vedtatt sammenslåing (+ 33)
  • 153 kommuner er enige om en intensjonsavtale (- 58)
  • 25 kommuner forhandler eller har vedtatt å forhandle (- 2)
  • 27 utreder eller sonderer (- 6)
  • 155 kommuner har avsluttet prosessen og vedtatt å fortsette som egen kommune (+ 33)
Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Enda ei ny og viktig bok om kommunereformen

Enda ei ny og viktig bok om kommunereformen

For en måned siden kom boka Folkestyre eller elitestyre? Nå får vi enda ei bok, bare halvannen måned før regjeringas deadline, nemlig Kommunereform i perspektiv, utgitt på Fagbokforlaget. I motsetning til den førstnevnte boka, er dette ei bok der alt er skrevet av forskere, og den har ingen «nei»-tendens på linje med den førstnevnte boka. Som redaktørene sier: «Noen av bokens forfattere har bidratt til reformens kunnskapsgrunnlag [medredaktør Signy Irene Vabo var til og med leder av regjeringas Ekspertutvalg, vår merknad.] noen har gått offentlig ut med støtte til reformen, og noen har reist betydelige motforestillinger». Så både tilhengere og motstandere vil bli klokere av boka, om enn ikke skifte side i debatten.

Vi har, som en ekstra sørvis, gjengitt innholdsfortegnelsen nederst i denne teksten).

I boka finner vi mer eller mindre ny forsking på feltet, blant annet blodferske intervjuundersøkelser med politikere og administrasjon i tre ganske forskjellige kommunekonstellasjoner; Mossedistriktet, Haugalandet og Tønsberg/Nøtterøy/Tjøme.

Trass i akademiske forfattere er det mye lesbart og spennende. For eksempel om den danske reformen i 2007, som har fått et eget kapittel. Dette er den klart mest interessante reformen for oss å sammenlikne oss med. Danskene har nå hatt god tid på seg til å evaluere, og de tre danske forskernes gjennomgang kan leses som en advarsel om at det er mange skjær i sjøen, eller sandbanker, for å holde oss til danske farvann. Langtfra alle regjeringas forventninger har slått til; forfatterne konkluderer med at «reformen reelt har innebåret en trade-off mellom økonomiske og demokratiske effekter».

Per medio mai er den norske regjeringa svært utydelig om egne planer både når det gjelder tvang/frivillighet, inntektssystem og oppgavefordeling. Da kan det være interessant å lese de danske forskernes vurdering av prosessen mellom deres regjering og kommunene fram mot 2007. De oppsummerer at den svært omfattende reformen (fra 271 til 98 kommuner) «i stor grad» lot seg gjennomføre fordi «regjeringen var i stand til å holde potensielle motstandere uvitende om avgjørende deler av reformprosessen» … «hvordan den potensielle motstanden fra mindre kommuner som gjerne ville bevare sin selvstendighet, ble håndtert» … «timingen av høringsfasen i forlengelsen av offentliggjøringen av forslaget medvirket til å hindre en massiv motstand fra de kommunene som ikke ville bli slått sammen med en nærliggende storebror. I høringsfasen var det uklart hva kommunene egentlig skulle forholde seg til».

I portalen har vi lenka til mer dansk materiale, under Bibliotek og kommunestruktur, nederst.

I boka nevnes knapt kultur og bibliotek som faktorer i de lokale prosessene i norske kommuner. Men lokalisering og bevaring av velferdstjenester som skoler, barnehager og eldretilbud, er nevnt i en del sammenhenger. De fleste mener at denne typen tjenester, i større grad enn rådhus, forvaltningskontorer og spesialtjenester, fortsatt må finnes der folk bor. Men gjelder dette også bibliotek?

Forskerne tror ikke det er «mer å hente» når det gjelder blant annet skoler: «Til dels er stordriftsfordeler tatt ut allerede, for eksempel gjennom nedleggelser av små skoler». I mange kommuner bør man trygt kunne si det samme om bibliotek, for mer enn hvert tredje norske bibliotek er nedlagt de siste 20-30 åra. Men er det «nok», sett med rådmannens øyne, når to-tre kommuner er blitt én?

Tilbake til danskene: De brukte begrepet «kattelemmen» om en type løsning for småkommuner som valgte å ikke slå seg sammen, men som tenkte å basere seg på samarbeid om enkelttjenester. Nå ble det veldig få små kommuner igjen i Danmark, blant annet fordi de store naboene, som typisk var sammenslåingskommuner, viste seg å ønske sammenslåing i stedet for å måtte forhandle kompliserte samarbeidsavtaler midt oppe i sammenslåingsprosessene: «Kattelemmen viste seg dermed i praksis å være vanskelig å klemme seg gjennom».

Så et spenningsmoment for biblioteka i «ensomme» småkommuner i Norge, som det sannsynligvis blir en god del av, er om de vil klare å oppnå samarbeid. Eller fortsette eksisterende samarbeid? De fleste bibliotek samarbeider jo i dag på flere områder, om alt fra biblioteksystem via hjemmesidedrift til faglig kunnskapsutveksling.

Innholdsfortegnelse til boka Kommunereform i perspektiv:

 

  • Kommunereformen i perspektiv (Jostein Askim, Jan Erling Klausen, Signy Irene Vabo)
  • Kommunereformen i Norge (Jan Erling Klausen, Jostein Askim, Signy Irene Vabo)
  • Kommuneinndelingen – fra lokale økonomiske klubber til statlige velferdsprodusenter (Tore Hansen)
  • Fylkesmannens rolle i kommunereformen – en casestudie av Østfold og Vestfold (Anniken Grønli Foss)
  • Kommunereformen i Mosseregionen (Amund Berg Falch)
  • Kommunereformen på Haugalandet (Siri Elen Brattli)
  • «TNT-prosessen» mellom Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme (Vegard Moe)
  • Kommunereform og endringsteori (Jan Erling Klausen)
  • Kommunestørrelsens betydning for lokaldemokratiet (Lawrence E. Rose)
  • Økonomiske perspektiver på kommunesammenslutninger (Lars-Erik Borge)
  • Hurtig, ufrivillig og omfattende: den danske kommunereform (Jens Blom-Hansen, Kurt Houlberg, Søren Serritzlew)
  • Muligheter, gulrøtter og mosaikk. Kommunereformene i Finland 2005-2014 (Siv Sandberg)
  • Territorielle styringsstrukturer og -reformer i europeisk perspektiv (Harald Baldersheim, Lawrence E. Rose)
  • Kommunereformen og dens alternativer (Jostein Askim, Jan Erling Klausen, Signy Irene Vabo)
Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Sammenslåinger stresser organisasjoner – også bibliotek

Sammenslåinger stresser organisasjoner – også bibliotek

I Bibliotekarforbundets tidsskrift Bibliotekaren nr 9, 2015 (s. 20 ff) kan vi lese et intervju med Sunniva Evjen, førsteamanuensis ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag (ABI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Overskriften har et spørsmålstegn etter seg: «Jo flere vi er sammen – jo gladere blir vi?». Blant annet med bakgrunn i erfaringene fra Danmark for 9 år siden, konkluderer hun med en advarsel: Sammenslåinger stresser organisasjoner:

«Er det et rent administrativt fellesskap, spiller kultur en mindre rolle – da kan man i stor grad fortsette som før. Dersom sammenslåingen derimot skal skape faglig vekst er situasjonen en annen. Da er organisasjonskultur svært viktig, og det bør satses mye på å skape en felles plattform (Whalen, 2001). Likevel er det på dette området fusjoner ofte svikter. Hvorfor er det slik?

Etter den danske kommunereformen i 2007, konkluderte Johannssen & Pors med at reformen hadde vært relativt vellykket for folkebiblioteksektoren, både i forhold til prosess og resultat. Rent faktisk er et større faglig og sosialt fellesskap, forbedrede løsninger, effektivisering og nye impulser av det gode. Biblioteksektoren er generelt preget av endringsvillige ansatte, som gjerne ønsker økt samarbeid og samordning. Resultatene var blant annet basert på en leder-survey, statistikk som målte bestand og utlån, samt brukerundersøkelser».

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Translate »