Strømming av seminar for «vedtakskommuner»

Strømming av seminar for «vedtakskommuner»

Mandag 31. oktober og tirsdag 1. november holder KS et to-dagers seminar på Gardermoen for kommuner med gjensidig vedtak om sammenslåing. KS arrangerer dette oppstartseminaret (det kommer fem til utover vinteren) sammen Unio Kommune, YS Kommune, LO Kommune og Akademikerne kommune. Det er stor deltakelse fra de over 60 aktuelle kommunene, men vi kan ikke se bibliotekfolk på deltakerlista, om de da ikke opptrer som tillitsvalgte. Men til trøst blir seminaret strømma i sanntid (videorute hos KS. Se også på Youtube). Det er uklart om opptaket også blir tilgjengelig seinere, men det skal vi skaffe nærmere informasjon om.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
For ti år siden skulle bibliotek virkelig slås sammen

For ti år siden skulle bibliotek virkelig slås sammen

For ganske nøyaktig ti år siden, den 25. september 2006, ble den da lenge etterlengta utredninga «Bibliotekreform 2014» lagt fram av ABM-utvikling, datidas statlige felles utviklingsorgan for både bibliotek, arkiv og museer. Overraskende for mange ble hovedgrepet til utrederne å «konsolidere» bibliotek (ifølge utredninga: «Å konsolidere betyr både å styrke og å samle»). Men ideen fikk variert mottakelse både i fagmiljøet og kommunene, og i Bibliotekmeldinga to år etter ble forslaget bare nevnt i et lite avsnitt og samtidig lagt dødt (side 101).

Men presentasjonen til utvalget (på side 26 i hovedrapporten) er nok ikke ulik tankegangen og forhåpningene slik de må være hos dem som i dag forbereder seg på biblioteksammenslåing som resultat av kommunereformen:

«Målet med den organisatoriske bibliotekreformen er å gi innbyggerne bedre bibliotektjenester og bibliotekene større utviklingsmuligheter. Bibliotekene blir styrket ved at ressursene koordineres i større bibliotek med bredere kompetansemiljøer gjennom en konsolideringsprosess. Reformen dreier seg om koordinering av ressurser, utvikling av mer effektive arbeidsmetoder, bedre bibliotektjenester gjennom sterkere kompetansemiljøer og distribusjon av tjenester. Reformen vil gi alle innbyggerne, og særlig de som bor i de mindre kommunene, et bedre bibliotektilbud ved at de får tilgang til flere bibliotekressurser og bredere bibliotekfaglig kompetanse. Reformen er nødvendig for at bibliotekene skal kunne være viktige aktører i den framtidige kunnskaps- og kulturpolitikken. De konsoliderte bibliotekene må ha et minimum antall årsverk og tilstrekkelig og riktig sammensatt kompetanse for å kunne ivareta tjenester og utviklingsarbeid».

Men dette fikk altså blanda mottakelse, på linje med dagens debatt. I et eget dokument der høringsuttalelsene ble oppsummert heter det på side 22:

«Flertallet av kommunene er skeptiske eller avvisende, men det er også mange positive kommentarer. Disse kommer primært fra større kommuner eller mindre kommuner som har gode erfaringer fra et velutviklet samarbeid. De fleste fylkeskommuner er positive til forslaget. Nær samtlige kommuner gir uttrykk for en grunnleggende positiv innstilling til samarbeid om bibliotektjenester. Det pekes på mange fordeler knyttet til samarbeid, og på eksisterende interkommunale samarbeidstiltak. Hovedinnvendingen mot utredningens forslag er at det er for bastant og ikke synes å åpne for andre samarbeidsløsninger. Dette er også synspunktet til KS, som i likhet med flere andre, mener at organisatorisk sammenslåing kan være én av flere mulige samarbeidsformer og at alternativene bør tydeliggjøres. Konsolidering på fylkesnivå, revitalisering av kompetansebibliotekmodellen og en modell med regionale koordinatorer for biblioteksamarbeid er bare noen av eksemplene som nevnes. Det påpekes også at forholdet til økonomi og lokalt selvstyre er for uklart i konsolideringsmodellen. Flere savner et tydeligere skille mellom biblioteket som funksjon og som fysisk sted, og understreker betydningen av det siste for lokalmiljøene. En betydelig andel av høringsuttalelsene tar i mindre grad standpunkt for eller mot forslaget, men peker på momenter å vektlegge i en eventuell konsolideringsprosess. Kommunene er opptatt av å opprettholde minst én avdeling og bibliotekfaglig kompetanse i kommunen. Fylkeskommunen anses velegnet som regional koordinator for prosessen, forutsatt at den disponerer egne stimuleringsmidler. En konsolidering innad av skole- og folkebibliotektjenester anses av mange som mer hensiktsmessig og realistisk. Mange er tydelige på at utviklingsmidler ikke må øremerkes konsoliderte bibliotek».

Regjeringen.no kan man fortsatt lese hva den enkelte kommunen mente om biblioteksammenslåing og -samarbeid for tre valgperioder siden.

Fotografiet: ABM-utviklings direktør Jon Birger Østby lanserer «Bibliotekreform 2014» på Aker Brygge i Oslo 25. september 2006. Foto: Anders Ericson. Se større format.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Aller siste nytt om kommunereformen

Aller siste nytt om kommunereformen

Denne portalen om kommunereformen og biblioteket har to typer innhold; kunnskapsportalen med relevante lenker til alt fra regjeringsdokumenter, via forsking til nyhetsmedia og bloggen der vi omtaler det aller viktigste som skjer, med vekt på det som berører biblioteket. Men i tillegg har vi en helt aktuell og oppdatert nyhetsstrøm om reformen fra alle slags nettmedier. Denne finnes i menyen oppe til høyre, ved å klikke Siste nytt. Her er oppslag om bibliotek ikke framhevet.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Bibliotekbevaring på lederplass

Bibliotekbevaring på lederplass

I Indre Østfold har det vært mye «att og fram» med sammenslåingssonderinger, noe vi også har vært opptatt av her på portalen. Og mer kan det bli når fylkesmannen har sagt sitt, blant annet om at to kommuner uten felles grense (Askim og Hobøl) vil slå seg sammen. Om vi ser til den tilsvarende danske reformen for ti år siden, er det grunn til angst for biblioteknedlegging som resultat av kommunefusjoner, noe også Fagforbundets Mette Henriksen Aas påpekte i juni. Men for Indre Østfolds del er det i alle oppløftende med sånne lederartikler som i dagens Smaalenenes Avis, der man konkluderer:

«Uansett hva som skjer med kommunesammenslåinger i Indre Østfold er det viktig at samtlige bibliotek beholdes. Uansett hva som skjer med kommuneøkonomien rundt om må ikke sparetiltak ramme innbyggernes leselyst, for ikke å si lyst til å ta til seg nye impulser og nye tanker. Og uansett må bibliotekene få sjansen til å utvikle seg, skape nye arrangementer, bedre plattformer, følge tidsånden. Man kan finne mye nyttig og bra på nettet, men det er på biblioteket man får den beste hjelpen og veiledningen til livslang leseglede».

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Nytt KR-kart viser kommuner med VEDTAK

Nytt KR-kart viser kommuner med VEDTAK

Vi har tidligere flere ganger vist til Kommunal Rapports «reformkart» som skal være ajourført når det gjelder de ulike fasene av de lokale prosessene. Vi har likevel savna avmerking av nye kommuner, der det innen ferien har vært gjort positive politiske vedtak om sammenslåing. Men nå finner vi en versjon av dette kartet på en annen adresse, der de nye vedtaka er med, fortsatt markert med grønn farge.

NB: Som KR sier i denne oversiktsartikkelen fra 1. juli, er det mange av de med vedtak om sammenslåing som per i dag ikke har noen å slå seg sammen med.

Husk også at Distriktssenteret har en tilsynelatende godt ajourholdt lenkeliste til alle intensjonsavtalene som er inngått.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Også fylkesbibliotekfusjon i nye Trøndelag

Også fylkesbibliotekfusjon i nye Trøndelag

8. juni vedtok Stortinget at Nord- og Sør-Trøndelag fylker skal slås sammen og bli et operativt Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. De to fylkesbiblioteka har i første omgang fått i oppgave å beskrive og vurdere bibliotekområdets nåværende organisering, oppgaveportefølje, ressursbruk og kompetansebehov, men skal raskt følge opp med å planlegge framtida sammen.

– Med utgangspunkt i beskrivelsen vår av situasjonen i dag, skal vi innen 1. februar 2017 levere alternative forslag til framtidig organisering av bibliotekområdet. Dette annonserte de to fylkesbiblioteksjefene på fagforumet biblioteknorge torsdag denne uka. Ifølge mandatet deres har arbeidet som mål å sikre at den felles bibliotekenheten skal kunne tilby best mulige tjenester i et samlet Trøndelag.

Vi har bedt dem om å utdype litt:

– Det har vel vært mye samarbeid i lang tid allerede mellom dere. Hva kan likevel bli de største utfordringene? De to fylkene er jo ganske ulike på noen områder. Ikke minst har sør en virkelig storby etter norsk målestokk, mens i nord er byene og de bymessige tettstedene mye mindre.

– Samarbeidet vi har hatt på tvers av fylkesbiblioteka i mange år har stor betydning nå når vi skal planlegge for sammenslåing, forteller Kristin Storvig, fylkesbiblioteksjef i Nord-Trøndelag. – Vi har et tillitsforhold, og vi tror kunnskapen vi har om hverandres sterke sider blir godt å ha med i prosessen. Men vi må selvfølgelig være forberedt på utfordringer når det gjelder ulikhetene oss imellom. Vi tror kanskje ikke tilknytningen til Trondheim blir den største utfordringen. Trondheim er også i dag storbyen for hele Trøndelag, og et kraftsentrum også når det gjelder bibliotekutvikling.

– I Nord-fylket har vi mange spennende erfaringer med bibliotekutvikling også i de minste kommunene i de store nettverksprosjektene: Namdalsbibliotekene, Litteraturhus Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag leser.

Helhetstenking

– I sør-fylket har vi primært ikke satset på så omfattende nettverksprosjekt, men hatt fokus på prosjekter som har omfattet mange, om ikke alle, folkebibliotek, sier Hildegunn Hestnes som er sjef for fylkesbiblioteket der. – Det omfattende planarbeidet vi har gjennomført i sør har derimot inkludert, engasjert og ansvarliggjort alle folkebibliotek og videregående skolers bibliotek, store som små.

– Til tross for ulike tilnærminger mener vi erfaringene med bibliotekutvikling i kommunene, og med et langvarig samarbeid fylkesbiblioteka mellom, gir et solid utgangspunkt for god kommunikasjon og jobbing med felles mål. Vi ser likevel at det kan bli utfordrende å ta med nettverkstenkingen, engasjementet og samarbeidet inn i et så stort fylke som Trøndelag nå blir. Her må vi tenke helhet – og finne den best mulige måten å arbeide helhetlig på.

Ulike fjernlånsordninger

– De siste ti-åra har norske fylkesbibliotek blitt mindre ensarta og prioriterer en del forskjellig. Hvordan er det hos dere?

– I nord et det nylig gjennomført et stort utredningsarbeid for å komme fram til en bærekraftig organisering av fjernlån, litteraturhusaktivitet og bibliotekutvikling, forteller Kristin. – De fem nordtrønderske bykommunene med mellom 13 og 22 tusen innbyggere representerer viktige ressurser for biblioteknettverket og har blitt enda viktigere samarbeidspartnere for fylkesbiblioteket etter desentraliseringen av regionale fjernlånsoppgaver. Nord-Trøndelag har videre en egen klassesettsamling, som drives i samarbeid med Ytre Namdal videregående skole.

– I Sør-Trøndelag fylkesbibliotek er personalet og mediesamlinga i samme bygg som Trondheim folkebibliotek, og vi driver fortsatt en aktiv fjernlånstjeneste, følger Hildegunn opp. – Fylkesbiblioteket oppmuntrer parallelt folkebiblioteka til økt lån seg imellom, noe som selvsagt betinger en god samlingsutvikling. Fylkesbiblioteket legger også opp til at biblioteka i økende grad skal rette forespørsler om lån til Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana. Sør-fylket har ressurser direkte dedikert til lesesett til skolene – en tjeneste vi driver i godt samarbeid med Trondheim folkebibliotek. Og forrige dagen, 30. juni, bestemte styret i Litteraturhuset i Trondheim at de flytter inn i Kunsthallen, som ligger i tilknytning til Trondheim folkebibliotek og fylkesbiblioteket. Dette kan borge for et godt samarbeid om arrangement og litteraturformidling i hele Trøndelag.

De to fylkesbiblioteksjefene er enige om at et viktig spørsmål framover blir i hvilken grad de skal gå videre med ulike former for tilrettelegging i ulike deler av storfylket. Dette blir en del av den framtidige distriktspolitikken. De mener det vil være naturlig å løfte fordelingen av ressurser og ulike former for tilrettelegging til politisk behandling før omfattende endringer gjøres.

Bokbussløft?

– Kan en sammenslåing bety økt satsing på mobile bibliotektjenester i det nye fylket?

– I dag har Verdal i Nord-Trøndelag egen buss, og fem kommuner i Nord får besøk av sørsamisk bokbuss fra Nordland, med tilskudd fra fylkeskommunen, sier Kristin. – Mens hos oss i sør er Kultur- og bibliotekbussen delvis finansiert av Sametinget, tilføyer Hildegunn, og den har et særskilt ansvar for å spre informasjon om samisk kultur, litteratur og historie til alle. Den kjører nå i tolv kommuner i sør, og til sørsamiske stopp i Engerdal kommune i Hedmark. Bussen har gjennom årene hatt ulike oppdrag og prøvekjøring i Nord-Trøndelag, men starter høsten 2016 opp med regulær rutekjøring i Levanger og Namsos og Namdalseid.

– Økt satsing på mobile bibliotektjenester i det nye fylket er en spennende tanke, mener fylkesbiblioteksjefene. – Men det forutsetter betydelig budsjettøkning, og en satsning på bokbuss bør ikke gå på bekostning av utviklingsarbeid og tjenester som kan styrke de lokale biblioteka.

Avslutningsvis understreker de to hvor viktig det er at det tillitsforholdet de lokale biblioteka har til fylkesbiblioteka i dag må videreføres og styrkes når det blir ett fylkesbibliotek i det nye fylket.

Som grunnlag for vedtaket om fylkessammenslåing ligger de to fylkeskommunenes vedtak av 27. april, og Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 130 LS (2015–2016) datert 20. mai.

 

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Translate »