Fem blir én i Indre Østfold. Kompetanseanalyse og bibliotekutvikling i fokus

Fem blir én i Indre Østfold. Kompetanseanalyse og bibliotekutvikling i fokus

Ved juletider var bare Askim og Hobøl enige om å slå seg sammen, men så økte presset, og nå har Stortinget avklart at den tradisjonsrike regionen Indre Østfold, med to unntak, blir en storkommune. Dette er ikke minst en lettelse for biblioteksjefene, som aldri har vært i tvil: For de fem relativt jevnstore biblioteka, for ikke å si jevnsmå, er det mye å vinne på å bli ett stort, mener de.

Vi drar til Askim og møter prosjektledelsen ved «fylkesbiblioteket» Østfold kulturutvikling og de fleste involverte biblioteksjefene. For sikkerhets skyld samme dag som et stort møte for alle de 133 medlemmene av dagens fem kommunestyrer, og påfølgende konstituering av Fellesnemda for etablering av den nye kommunen.

Bibliotekfolket er minst like entusiastisk som da vi intervjua dem for et drøyt år siden. Riktignok har ikke alt gått på skinner, må Anne Berit Brandvold innrømme. Hun er leder for fylkeskommunens Bibliotekutvikling og i praksis fylkesbiblioteksjef, som det fortsatt heter i mange fylker:

– Vi skulle gjerne ha kommet lenger, men usikkerhetene har vært store, og noen finnes fortsatt, sjøl om sammensetninga av storkommunen nå er avgjort. Men vi har nettopp gjennomført et viktig punkt på planen vår for 2017, en kompetansekartlegging.

Kompetanseanalyse

I et spørreskjema har den enkelte bibliotekansatte gitt en egenvurdering om hva hun eller han har av formell og uformell kompetanse, nåværende arbeidsområder og ikke minst vurdering av verdifulle personlige egenskaper i jobbsammenheng.

Askim juni17

Møtedeltakerne samla foran den nye fantasyveggen på Askim bibliotek. Fra venstre: Prosjektmedarbeider Elin Westgård Hansen, Østfold Bibliotekutvikling (ØB), Anne Berit Brandvold, leder for ØB og prosjektleder, prosjektmedarbeider Mona Ekelund, ØB, Kristin Lippestad, biblioteksjef i Hobøl, Leikny Wiersholm Egeland, biblioteksjef i Askim, Britt Langøien, biblioteksjef i Marker, Therese Engan, biblioteksjef i Trøgstad. Spydeberg har ikke utlyst ny biblioteksjef, og sjefen i Eidsberg kunne ikke møte.

– Før vi kan analysere og konkludere må biblioteksjefene gjennomgå resultatene, sier prosjektmedarbeider Elin Westgård Hansen, også ansatt ved Bibliotekutvikling. – Vi vil opplagt få vite mer om hva vi har og ikke minst hva vi trenger. Og biblioteka våre er veldrevne, forsikrer hun. – Men det må de også være når de skal over i det nye.

Elin viser til et viktig verktøy for alle som nærmer seg denne fasen: KS sin strategiske kompetanseplanlegger.

På grunn av usikkerhetene ligger prosjektet etter planen med enkelte ting, men dermed har det vært mulig å samle seg om å jobbe med bibliotekutvikling. Hvordan skal biblioteket bli i framtida? Noe de blant annet har vært på Jylland og studert, nærmere bestemt i Herning og Århus.

– Særlig i Århus fikk vi en nyttig innføring i å tenke stort, forteller Elin. – Da vi spurte om hvordan de koordinerte praktiske oppgaver, var de mye mer opptatt av det overordna og av publikum; opplevelser, oppdagelser, skaping og deltaking.

– Og vi fikk utfordringa vår veldig åpent og ærlig presentert av prosjektlederen for kommunereformprosessen hos Fylkesmannen i Østfold, Torleif Gjellebæk, sier Anne Berit: – Han orienterte om kommunereformen på et biblioteksjefmøte i 2015 og åpna med å si at biblioteka nå har en gylden mulighet til å posisjonere seg som en viktig faktor i kommunens oppdrag som samfunnsutvikler. Eller de kan velge å bli en anonym minimumsvirksomhet som lever i kraft av biblioteklova. Biblioteka i Indre Østfold tok utfordringa. De ville kjempe for både seg sjøl og for lokalsamfunna.

Stedsutvikling

– Biblioteket må også delta i prosessene med stedsutvikling. Departementet har vært tydelig på at kommunereformen skal gi sterke lokalsamfunn, sjøl om sentrale oppgaver blir sentralisert. Biblioteka har muligheter her. Stedsutvikling er ett av hovedtemaene i prosjektet, sammen med synliggjøring, markedsføring, bygging av lokal identitet, boka i sentrum og formidling og altså kompetansekartlegging.

– Partnerskap blir også viktig framover, mener Anne Berit. – Vi hørte mye om det i Danmark, og Deichmanske er i gang med dette i sammenheng med det nye hovedbiblioteket. Det dreier seg om å knytte nærmere allianser med organisasjoner av forskjellige slag og grupper av publikum.

Rekruttering i mellomfasen

– Tilbake til kompetanseplanen: Biblioteksjefen i Spydeberg har nylig slutta, og stillinga er «på vent», har jeg forstått. Ideelt sett burde man nå kunne utlyse ut fra det nye bibliotekets behov. Men det går vel ikke?

– Når det gjelder føringer for kommunene i mellomperioden vi nå går inn i, er det for tidlig å si noe, mener Anne Berit. – Her må Fellesnemda gi føringer.

– Alternativt kunne kanskje ledelsen av biblioteket i Spydeberg i mellomtida overlates til en av de andre kommunene, tilføyer Elin.

– Når det gjelder kompetansekartlegging tyder ting på at biblioteket er i forkant, legger hun til. – I kontakt med andre kommunalt ansatte har vi fått høre at arbeidet vi hittil har gjort er riktig vei å gå og at man kunne ønske seg det samme.

Datasystem

– Biblioteka i de nye kommunene vil ofte ha ulike datasystem. Hos dere er to system representert. Hva gjør dere med dette?

– Moss, Fredrikstad og Sarpsborg jobber nå med et prosjekt vi kaller «Den gode kunde» som har som mål å se på anskaffelse av biblioteksystem, forteller Elin. – Vi følger nøye med hvordan prosessen med skifte av biblioteksystem er for storbybiblioteka og tror vi har mye å lære av dem.

Grenselandet mot Sverige, Marker og Rømskog kommuner, blir ikke med i den nye. Sistnevnte bytter fylke til Akershus. Marker kommune blir uforandra.

– I Marker må politikerne vurdere en form for samarbeid med biblioteket i den nye storkommunen, sier Anne Berit Brandvold. – Tradisjonen i Indre Østfold er at biblioteka oppfatter seg som et samarbeidende nettverk. Det virker unaturlig at Marker og også Skiptvet skal isoleres helt.

Politikerne i Spydeberg ville også fortsette for seg sjøl. Da ville de blitt ei «revne» på noen kilometer tvers gjennom storkommunen. Blant annet derfor ble de et av tvangsvedtaka til departementet og Stortingsflertallet. Arbeiderpartiet sier nå at en eventuell ny regjering ledet av dem vil åpne for reversering av tvangsvedtak, men politikerne i Spydeberg har svart at de ikke vil benytte seg av dette.

Prosjektets hjemmeside heter «Seks til en?». Da de starta var de seks kommuner, men spørsmålstegnet var på sin plass; da det kom til stykket ble de altså «bara» fem. Som det låter i Østfold.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Verktøy for bibliotekutvikling

Verktøy for bibliotekutvikling

Prosjektet «Nye kommuner – bibliotek i nye roller» handler om ivareta bibliotekområdet i kommunale endringsprosesser knyttet til Kommunereformen. I den forbindelse har fylkesbibliotekene i Nord- og Sør-Trøndelag engasjert bibliotekkonsulent Grete Bergh, for utvikling av prosessverktøy for bibliotekplanlegging. Verktøyets systematiske tilnærming kan sikre at viktige spørsmål blir stilt, samtidig har vi ønsket å legge til rette for samarbeid mellom nåværende kommuner, kreative prosesser og nytenkning.

Verktøyet tas nå i bruk av prosjektets pilotkommuner: Namdalseid, Fosnes, Namsos i Nord-Trøndelag, og Agdenes, Orkdal, Meldal og deler av Snillfjord i Sør-Trøndelag.

Alle interesserte kan laste ned prosessverktøyet her. Tabeller og figurer som brukes er samlet her.

 

 

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Status ved nyttår: Drøyt 100 kommuner blir «reformert»

Status ved nyttår: Drøyt 100 kommuner blir «reformert»

Lokalmediene bringer oppslag for hver synsing og hvert lille rykte, mens riksavisene halvhjerta venter til eventuelle «dramaer» kan finne sted rundt kommunereformen. Så det eneste pålitelige mediet er nok Kommunal Rapport. I dag er de på nett med overskrifta «Nær 100 kommuner slår seg sammen», og i ingressen leser vi: «Resultatet av kommunereformen blir at nær 100 kommuner slår seg sammen frivillig, og reduserer antallet kommuner med litt over 50». Men bare abonnenter får tilgang.

Status for den enkelte kommunen listes opp under artikkelen. Vi siterer en utdyping av hovedresultatet: «Per i dag har 88 kommuner gjensidige vedtatt å slå seg sammen til 36 nye kommuner. Både to, tre og fire kommuner går sammen i én ny. Resultatet blir 52 færre kommuner – fra 428 før reformen til 376. … Men det ligger an til å bli flere sammenslåinger enn disse. 18 kommuner forhandler fortsatt».

Avisa minner også om stortingsflertallets varsla unntak fra frivillighetslinja: «Kommunalpolitikere i Høyre, Frp og Venstre signaliserte før jul 15-20 unntak, men ingenting er avgjort».

Tallene i oversikten og detaljene om hver kommunes status, leser KR ut av sitt eget «reformkart», og det legger de fritt ut.

Her dominerer gråfargen, som betyr at kommunestyret har sagt nei til sammenslåing.

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Verktøy for utvikling og kommunikasjon

Verktøy for utvikling og kommunikasjon

Bibliotek i Trøndelag møttes til dagseminar om bibliotekene og kommunereformen den 29.11.16. Programmet omfattet verktøy for utvikling og kommunikasjon, konkrete utfordringer om bibliotek som servicekontor og demokratiarena, og inspirerende erfaringsdeling fra Andebu i Vestfold og Trondheim folkebibliotek.

Seminaret var en del av prosjektet «Nye kommuner – bibliotek i nye roller», og startet med runde om status fra både kommuner som er berørt av sammenslåingsvedtak og de som ikke er det. Framdriften er ulik i de ulike sammenslutningene: Rissa/Leksvik blir Fosen kommune fra 1.1.18, og har allerede felles kulturtjeneste som omfatter kommunenes nettverk av bibliotek. Den kommende Orkland kommune er helt i startgropa for nabosamtaler innen bibliotek og kultur. Steinkjer og Verran har hatt nært samarbeid på bibliotekområdet i mange år, og ser lyst på sammenslåingen. Fosnes, Namdalseid og Namsos blir nye Namsos kommune – og det er avklart hvem som blir den nye biblioteksjefen etter sammenslåing om et år.

Presentasjoner fra seminaret: Grete Bergh | Jørgen Hovde | Anne Irene Myhr

Grete Bergh er engasjert som prosjektkonsulent av fylkesbibliotekene i Trøndelag, og hun presenterte et utkast til verktøy for planlegging og utvikling av bibliotekene. Verktøyet er spesielt rettet mot sammenslåingskommunene, men vil også fungere godt for andre bibliotek som søker nye veier å gå i utviklingen av bedre tjenester.

Biblioteksammenslutningene i nye Orkland og nye Namsos er valgt som piloter i prosjektet, og vil få ekstra oppfølging med prosessmøter i halvåret som kommer. Samtidig stiller fylkesbiblioteket seg til rådighet for alle andre bibliotek som ønsker bistand i omstillingsprosessen.

Seminardeltakerne responderte positivt på Grete Berghs presentasjon, verdien av å både tenke visjonært og dukke ned i detaljene gav mening. Og de tok med følgende råd: «Sørg for å koble dere på de kommunale prosessene som går. Ha forventninger om at bibliotek blir håndtert like grundig som andre tjenesteområder». Verktøyet som blir gjort tilgjengelig for alle landets bibliotek når det er ferdigstilt, kan være en hjelp både i uformelle og formelle samtaler om bibliotek i nye kommuner. Det må imidlertid tilpasses de prosesser som kommuneledelsen legger opp til.

Anne Irene Myhr fra Distriktssenterets kontor i Steinkjer la vekt på involvering, åpenhet og informasjon i sitt foredrag. Distriktssenteret er statlig og arbeider med å hente inn og formidle kunnskap og erfaringer om lokale utviklingstiltak, og har vært en støttespiller for prosjektledelsen siden «Nye kommuner – bibliotek i nye roller» ble planlagt.

Foredragsholderen viste koblingen mellom bibliotek og sin egen virksomhet spesielt når det gjelder å legge til rette for kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling, både generelt – og spesielt nå i kommunereformen. Hun kom med flere relevante utfordringer til seminardeltakerne: Hvordan kan bibliotek være selve informasjonsnavet i sammenslåingsprosessene – for å bidra til kommunale prosesser preget av de påviste suksesskriteriene involvering, informasjon og åpenhet? Hvilken rolle kan biblioteket ta som servicekontor i en sammenslått kommune? I diskusjonene rundt i rommet kom det både fram muligheter med bibliotek som debattarena, avtaler om ordførerens time, digital opplæring, og tema til språkkafé og utstillinger. Dilemmaet med bibliotekets autonomi i servicekontor for en politisk styrt organisasjon ble også luftet. Her har erfaringer med og avklaringer om biblioteksjefen som selvstendige redaktør ved arrangement gitt en fornyet trygghet for mange.

Myhr orienterte om lokaldemokrativeilederen som Distriktssenteret har utviklet, og kom med nok en utfordring til bibliotekene: Kan folkebibliotekene dokumentere og dele erfaringer som viser bibliotekets rolle som nærdemokratiske arena, slik at dette kan gå inn i en utvidelse av veiledningsmaterialet for utvikling av lokalsamfunn?

Det gikk mange utfordringer ut til bibliotekene, og et par tydelige råd som fulgte opp Grete Bergs hovedpoeng. Myhr var tydelig på at «Bibliotekplanen må være en del av rådmannens eierskap», og hun ba de som er på vei inn i sammenslåingsprosess være oppmerksomme på at «det å drifte sitt eget bibliotek samtidig som en skal ta ansvar i en sammenslåing, det er krevende og arbeidsomt».

Biblioteksjef i Andebu, Jørgen Hovde, inspirerte forsamlingen med sine erfaringer fra en sammenslåingsprosess der deltakerne forberedte seg på et ressurskrevende arbeid på forhånd. Sammenslåingen av bibliotekene i Stokke, Andebu og Sandefjord (SAS-bibliotekene) søkte om og fikk nasjonale prosjektmidler til å forsterke, identifisere og dokumentere prosessene fram mot sammenslåing fra 1.1.17. «Hvordan 1+1+1 blir mer en 3» er prosjektets navn, og her søker bibliotekene merverdi som følge av sammenslåingen.

Jørgen Hovde er prosjektleder, og han viste til prosjektets blogg for mer informasjon om hvordan bibliotekene har gjort seg klare. Det er gjort en betydelig jobb for å avdekke hvilke oppgaver som bør løses lokalt, og hvilke som bør koordineres og ledes sentralt – og slik det ser ut nå så vil bibliotekene i Sandefjord framstå som tre likeverdige bibliotek selv om de er svært ulik i størrelse. Det er ansatt en overordnet biblioteksjef som leder og koordinerer virksomheten, mens enhetslederne på de tre bibliotekene har fått delegert myndighet for personal, økonomi og fag som gjelder lokal drift.

I løpet av prosjektet har ordføreren i Andebu blitt utfordret til å fortelle om sine forventninger til biblioteket etter sammenslåingen, og i Hovdes foredrag kom det fram at ordføreren hadde stor tro på bibliotekets framtidige rolle. Kanskje er det slik at nettopp biblioteket kan framstå som en av de institusjonene som kan bidra til at lokalsamfunnene kommer styrket ut av kommunereformen?

Biblioteksjef i Trondheim, Berit Skillingsaas Nygård, avrundet rekken av foredrag med fortellingen om ansvar, tillit og samarbeid i en stor bibliotekorganisasjon. Hun fortalte om visjonsbildet som både handler om at bibliotekets tak skal løfte seg – og samtidig skal tilbudet være jordnært og skape spor som alle kan følge. Visjonsbegrepet «lesende kulturby» kom som følge av Pisa-undersøkelsene – bibliotekene skal strekke seg spesielt langt for hjelpe barn og unge å bli glade i lesing.

Trondheim folkebibliotek består av 6 bydelsbibliotek og et hovedbibliotek i sentrum. Det har vært mange drøftinger om hva som er hensiktsmessig å sentralisere og hva som bør ligge til lokal myndighet. I dag framstår biblioteknettverket som en samlet enhet, samtidig som hvert enkelt bydelsbibliotek har utviklet hver sin unike profil for tilpasning i sitt lokalsamfunn. Klæbu bibliotek skal inn i dette nettverket som følge av sammenslåingen, og nettopp tradisjonen med stor grad av desentralisert myndighet vil sannsynligvis lette prosessen. Andre sammenslåinger vil trolig også ha mye å lære av hvordan biblioteknettverket i de større byene våre organiseres.

«Fasthet på mål og frihet i tilnærming» var et prinsipp som Nygård holdt fram som viktig for Trondheim folkebibliotek. Dette er kjent og gir mening, samtidig er det fristende å stille spørsmål: hva med dynamikken i de strategiske prosessene? Det er ikke sjelden det viser seg at mål må justeres på grunn av kunnskap som kommer opp i løpet av gjennomføring og løpende evaluering – løses behovet for dynamikk gjennom arbeid i biblioteksjefens ledergruppe?

Seminardagen i Kimen kulturhus ble avsluttet med åpen samtale. Mye positivitet kom fram, men også usikkerhet når det gjelder: Hva blir betydningen av uformelle samtaler? Hvordan sikre bibliotekprosessenes forankring i kommuneledelsen? Hvem tar hvilke initiativ? Biblioteksjefene ble på nytt oppfordret til å ta ansvar for forankring lokalt, og være tydelige på forventningene overfor ledelsen. Der dette oppleves som utfordrende kan fylkesbibliotekene bistå.

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Kommunereformen må handle om lokalsamfunnene

Kommunereformen må handle om lokalsamfunnene

Biblioteksjefer i Agder diskuterte kommunereformen i sitt bibliotek-møte 11. og 12. oktober i Arendal. De fleste ser verdien av å bli en del av større fagmiljø, men bibliotekene må fortsatt være tett på sine lokalsamfunn.

Jeg hadde gleden av å innlede på bibliotekmøtets temadag om kommunereformen – og fikk fortelle om hvordan vi jobber i Trøndelagsprosjektet «Nye kommuner – bibliotek i nye roller». Jeg gav også en orientering om nettstedet kommunereformogbibliotekene.no, og redegjorde for fylkesbibliotekenes sammenslåingsprosess som vi er midt oppi.

Målene for prosjektet «Nye kommuner – bibliotek i nye roller» er å vise folkebibliotekene som nyttige og attraktive for innbyggerne og kommuneledelsen, å sikre at beslutninger om bibliotek tas på kunnskapsbasert grunnlag, å utvikle gode modeller for organisering av bibliotektjenester i framtidas kommunestruktur i Trøndelag, og å bidra aktivt og konstruktivt til den nasjonale diskursen om bibliotek og kommunereformen.

Prosjektframdriften henger sammen med kommunenes beslutningsprosesser, og vi forbereder oss nå på oppfølging av de sammenslåingene det blir noe av i første omgang. Vi skal velge en pilotsammenslåing i hvert av Trøndelagsfylkene, som får tettere oppfølging enn de andre. Det arbeides også med å utvikle et prosessredskap som forhåpentligvis kan bli til nytte også i andre deler av landet.

Sammen med Distriktssenteret ønsker vi å se nærmere på folkebibliotekenes funksjon som nærdemokratiarena. Hvordan kan den utvikles til å kompensere for det mulige demokratitapet som kan følge av sammenslåingen av politiske og kommunale strukturer i større geografiske områder enn tidligere? Hva betyr folkebibliotekenes sterke integreringsrolle i et demokratisk perspektiv?

Mitt innlegg ble fulgt opp av fire tankevekkende foredrag:

Siv Holt (Kristiansand) om «Mitt drømmebibliotek i en tenkt storkommune»; Rolf Steinar Bergli (Lindesnes) om «Å være i forkant før regionreformen»; Tone Valand (Audnedal) om å være «På vei mot en ny og større kommune» og Ola Eiksund (Arendal) med «Sterkere sammen – eller stort nok alene?».

Siv Holts drømmebibliotek fantes i alle de fem «gamle» kommunene – og hvert bibliotek hadde funnet sin unike identitet godt tilpasset lokalsamfunnet. Hun beskrev et sentralt plassert bibliotek i Birkenes, nytt Lillesandbibliotek med havutsikt, bibliotek sammen med kafé og servicetorg i Søgne, nytt hovedbibliotek ved kommuneadministrasjonen i Songdalen og et av verdens flotteste bibliotek i Vennesla. De ansatte ble sett på som den viktigste ressursen, og storbyundersøkelsens signal var fulgt opp. Den pekte spesielt på hvor viktig det er at barn, unge og eldre har bibliotek i sitt nærmiljø.

Rolf Steiner Berglis foredrag om å være i forkant tok utgangspunkt i prosessene som har gått, og som har omfattet mye skepsis til kommunesammenslåingen. Hans statusvurdering var: Uavhengig av kommunereformen skjer det en sentralisering; Blir det kommunesammenslåinger, så blir det færre hovedbibliotek; Bedre tilgang på kommunale tjenester er et hovedargument for reformen; I utredningene blir kultur lite nevnt, bibliotek minimalt.

Bibliotekene har imidlertid et langvarig samarbeid å bygge på, godt støttet opp under av fylkesbiblioteket. En studietur til Danmark har styrket båndene ytterligere, og de har fått reflektert rundt betydningen av at egenarten ved det enkelte bibliotek bør tas med inn i den nye bibliotekorganisasjonen. Tjeneste- og kompetanseutvikling, møteplass og debattarena og digital satsing er utfordringer – og synliggjøring må gjøres både ut mot publikum og rettet mot eierne!

Tanker om bibliotekorganisering fra Tone Valand startet med orientering om den store usikkerheten og motstanden mot kommunesammenslåing i Lyngdal og Audnedal. Hun løftet ideen om det strategiske i å satse på nytt kombinasjonsbibliotek med leselyst og tidligstimulering som hovedkobling til skolesektoren: «Det vil være vanskeligere å legge ned et kombinasjonsbibliotek enn en filial i et nesten tomt rådhus.»

En positiv følge av kommunesammenslåing er å bli en del av et større fagmiljø. Tone kalte naboene i regionen for «Må-ha-bibliotekene» – og snakket varmt om samarbeidet som allerede eksisterer. I foredraget fortalte hun om flere konkrete driftsoppgaver – noen egner seg for samordning, andre bør håndteres lokalt, slik som innkjøp som følger opp ønsker fra publikum. Den eksisterende transportordningen letter overgangen – i tillegg vil felles biblioteksystem bli nødvendig.

Sterkere sammen? spurte Ola Eiksund. Han drog trådene bak til Bibliotekreform 2014 og skepsisen som ble til optimisme da han erkjente at konsolidering handlet om å samle og styrke, også som forberedelse til kommende diskusjoner om kommunesammenslåing. Han fortalte hvordan han var ganske hardt «truffet» av samarbeidsklimaet som var i ferd med å vokse fram i Agder i forbindelse med Bibliotekreformen – og det var positivt ment! Olas hovedpoeng på møtet i Arendal var at bibliotekene fortsatt bør velge samarbeidsfokus når de utfordres i prosesser knyttet til kommunereformen: «Vår oppgave er å stå best mulig rustet for å gi et best mulig bibliotektilbud til alle innbyggerne både i dagens og framtidas organisatoriske størrelser».

Lokal myndighet fortsatt nødvendig. Fylkesbiblioteksjef Randi Nilsen ledet plenumssamtalen etter framleggene. Et av spørsmålene gjaldt trusselen om å miste dagens selvstendige posisjon som biblioteksjef. Ingen lot seg trekke opp, men svarte nøkternt optimistisk. Fra salen ble det stilt spørsmålstegn ved om ikke lokalkunnskap og samarbeid med lokale aktører var like betydningsfullt som samarbeid med kollegaer i nabobibliotek. Diskusjonen kom videre inn på at begge deler er viktig å bevare og videreutvikle i nye, sammenslåtte kommuner, men: Tilstrekkelig lokal myndighet er nødvendig for at biblioteket skal kunne fungere godt i lokalsamfunnet.

Ola konkluderte med at «Biblioteksamarbeidet i Agder viser hva som kan bli fordelene for bibliotek i sammenslåingskommuner». Dette var også et tydelig klapp på skuldra for fylkesbiblioteket som har tatt initiativ til og lagt til rette for nettverksbygging og samarbeid i mange år.

I løpet av diskusjonen slo det meg sterkt at hvis kommunereformen skal lykkes, så må den i stor grad også bli de små lokalsamfunnenes reform – og da vil de nære folkebibliotekene få en særlig viktig rolle som demokratiske møteplasser og formidlingsarenaer.

Billedtekst: Samarbeidspartnere fra Agder på studietur i Danmark (foto Rolf Steinar Bergli).

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Biblioteka må bevares – det trengs lokale møteplasser

Biblioteka må bevares – det trengs lokale møteplasser

Hordaland har lange tradisjoner for regionalt biblioteksamarbeid. Ikke overraskende ble det første åpne møtet om kommunereformen og biblioteket arrangert her, på Bergen offentlige bibliotek 10. november. Kanskje av samme grunn ble det et relativt optimistisk møte. Bibliotekarene fortapte seg ikke i utfordringene. Politikerne i panelet kunne ikke love noe som helst, men mente biblioteket er den møteplassen de «gamle» kommunesentra vil trenge mer enn noen gang. Og kulturen og biblioteket bør engasjeres for å bygge den nye felles identiteten.

På grunn av en misforståelse fra arrangørens side (NBF Hordaland) bortfalt den annonserte danske nasjonalbibliotekaren, så i panelet ble det det overvekt av lokale politikere – to ordførere, pluss fylkesbiblioteksjefen. Men både Kari-Anne Landro (H), ordfører i Sund, og Jon Askeland (SP), ordfører i Radøy, har erfaring med biblioteksamarbeid. Sund bibliotek samarbeider med biblioteket i Fjell, mens kommunen skal slås sammen med både Fjell og Øygarden. Biblioteket i Radøy er sentralt i biblioteksamarbeidet i Nordhordland, mens kommunen har vedtatt å inngå i en mindre enhet, med bare de to nærmeste naboene, Lindås og Meland.

I begge tilfellene er biblioteket med i intensjonsavtalene. Men begge ordførerne var opptatt av bibliotek som noe mer enn utlån av bøker. Da mye annet vil bli sentralisert, mente Askeland at det vil bli sterkere behov enn noen gang for gode møteplasser i de opprinnelige kommunesentrene og tettstedene. Og med den nye formuleringa om møteplasser i biblioteklova, vil det være naturlig å satse på det eksisterende biblioteket i denne rolla, mente han.

Panelet i Bergen 10. november. Fra venstre ordfører i Sund, Kari-Anne Landro, fylkesbiblioteksjef Ruth Ørnholt og ordfører i Radøy, Jon Askeland.

Landro fra Sund var helt enig. Men hun understreka at biblioteket ikke kunne bli noen møteplass hvis det ikke var bemanna. Såkalte meråpne, sjølbetjente bibliotek er på vei inn, også i Hordaland, men det blir ikke gode møteplasser av det.

De to politikerne hadde også tro på biblioteket og kulturlivet når det skal utvikles felles identiteter i de nye kommunene. Radøy-ordføreren siterte en kollega som hadde vært med på kommunesammenslåing tidligere: – Skulle vi gjere det igjen, ville vi satsa meir på fest og basar!

Samarbeid med frivilligsentraler ble også nevnt i denne sammenhengen. Askeland viste i tillegg til at biblioteksamarbeidet i hans region også har tatt ansvar og styrka skolebiblioteka i kommunene. Dette kan bedre bibliotekets posisjon i planene som skal legges.

Fylkesbiblioteksjef Ruth Ørnholt oppsummerte biblioteksamarbeidet rundt i fylket de siste ti-åra. Fylkesbiblioteket sjøl har vært en pådriver her, og Nordhordland har vært en foregangsregion i hele 25 år. Men ironisk nok vil dette bli brutt opp med de forestående kommunefusjonene, for lite tyder på at alle disse åtte kommunene vil bli en framtidig storkommune. Andre steder i fylket er ikke regionene fullt så etablerte, og utsiktene varierer fra region til region.

Ørnholt holdt fram Granvin i Hardanger som et forbilde for de minste kommunene. Der har de rusta opp biblioteket kraftig for å kunne være trygg på at de får beholde det i en eventuell ny storkommune. Hun mente biblioteka generelt har tatt oppgaven med å være møteplass svært alvorlig, men hun registrerte nå en viss «slitasje». Når et bibliotek typisk har 1,4 stillinger fordelt på tre personer, er det nødvendig å øke bemanning og kompetanse for å ha en god møteplassfunksjon. Men så lenge målet med kommunereformen er bedre tjenester, forutsatte hun at bibliotektilbudet ikke skal blir dårligere noe sted. Det blir i alle fall lettere å rekruttere gode biblioteksjefer i større kommuner. Hun mente derfor det bør opprettes nye biblioteksjefstillinger, med åpen utlysing.

– Jeg må være såpass ærlig å si at det kan bli vanskelig nok å ta vare på det vi har, repliserte Sund-ordføreren. Noe effektivisering vil komme ut av sammenslåingene.

Flere biblioteksamarbeid er i dag befesta rundt nye, samfunksjonerende hjemmesider, men fylkesbiblioteksjefen var usikker på hvor mye krefter man bør bruke på dette når ting ellers er i bevegelse.

Ordførerne så problemene når nye fusjonerte kommuner betyr at nåværende samarbeidspartnere vil måtte skille lag, som i Nordhordland. Her bør det jobbes med løsninger som ikke fullstendig isolerer dem som blir «utenfor», men partnerne i de nye kommunene vil utvilsomt få størst prioritet, og oppgavene her vil bli omfattende.

Vi skal ikke spekulere i om møtet ville blitt veldig forskjellig om Pernille Drost, den danske fungerende nasjonalbibliotekaren, hadde sittet i panelet, slik det var annonsert. Erfaringene og meningene varierer etter den omfattende danske kommunereformen i 2007. Men faktum er at 131 bibliotek ble lagt ned i løpet av det første året etter at 270 kommuner ble til 100. Den danske prosessen er det nærmeste vi kan sammenlikne oss med, og i portalen (se øverst til høyre) har vi også lenker til dansk materiale, gå til Bibliotek og kommunestruktur og skråll nedover.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Translate »