Fem blir én i Indre Østfold. Kompetanseanalyse og bibliotekutvikling i fokus

Fem blir én i Indre Østfold. Kompetanseanalyse og bibliotekutvikling i fokus

Ved juletider var bare Askim og Hobøl enige om å slå seg sammen, men så økte presset, og nå har Stortinget avklart at den tradisjonsrike regionen Indre Østfold, med to unntak, blir en storkommune. Dette er ikke minst en lettelse for biblioteksjefene, som aldri har vært i tvil: For de fem relativt jevnstore biblioteka, for ikke å si jevnsmå, er det mye å vinne på å bli ett stort, mener de.

Vi drar til Askim og møter prosjektledelsen ved «fylkesbiblioteket» Østfold kulturutvikling og de fleste involverte biblioteksjefene. For sikkerhets skyld samme dag som et stort møte for alle de 133 medlemmene av dagens fem kommunestyrer, og påfølgende konstituering av Fellesnemda for etablering av den nye kommunen.

Bibliotekfolket er minst like entusiastisk som da vi intervjua dem for et drøyt år siden. Riktignok har ikke alt gått på skinner, må Anne Berit Brandvold innrømme. Hun er leder for fylkeskommunens Bibliotekutvikling og i praksis fylkesbiblioteksjef, som det fortsatt heter i mange fylker:

– Vi skulle gjerne ha kommet lenger, men usikkerhetene har vært store, og noen finnes fortsatt, sjøl om sammensetninga av storkommunen nå er avgjort. Men vi har nettopp gjennomført et viktig punkt på planen vår for 2017, en kompetansekartlegging.

Kompetanseanalyse

I et spørreskjema har den enkelte bibliotekansatte gitt en egenvurdering om hva hun eller han har av formell og uformell kompetanse, nåværende arbeidsområder og ikke minst vurdering av verdifulle personlige egenskaper i jobbsammenheng.

Askim juni17

Møtedeltakerne samla foran den nye fantasyveggen på Askim bibliotek. Fra venstre: Prosjektmedarbeider Elin Westgård Hansen, Østfold Bibliotekutvikling (ØB), Anne Berit Brandvold, leder for ØB og prosjektleder, prosjektmedarbeider Mona Ekelund, ØB, Kristin Lippestad, biblioteksjef i Hobøl, Leikny Wiersholm Egeland, biblioteksjef i Askim, Britt Langøien, biblioteksjef i Marker, Therese Engan, biblioteksjef i Trøgstad. Spydeberg har ikke utlyst ny biblioteksjef, og sjefen i Eidsberg kunne ikke møte.

– Før vi kan analysere og konkludere må biblioteksjefene gjennomgå resultatene, sier prosjektmedarbeider Elin Westgård Hansen, også ansatt ved Bibliotekutvikling. – Vi vil opplagt få vite mer om hva vi har og ikke minst hva vi trenger. Og biblioteka våre er veldrevne, forsikrer hun. – Men det må de også være når de skal over i det nye.

Elin viser til et viktig verktøy for alle som nærmer seg denne fasen: KS sin strategiske kompetanseplanlegger.

På grunn av usikkerhetene ligger prosjektet etter planen med enkelte ting, men dermed har det vært mulig å samle seg om å jobbe med bibliotekutvikling. Hvordan skal biblioteket bli i framtida? Noe de blant annet har vært på Jylland og studert, nærmere bestemt i Herning og Århus.

– Særlig i Århus fikk vi en nyttig innføring i å tenke stort, forteller Elin. – Da vi spurte om hvordan de koordinerte praktiske oppgaver, var de mye mer opptatt av det overordna og av publikum; opplevelser, oppdagelser, skaping og deltaking.

– Og vi fikk utfordringa vår veldig åpent og ærlig presentert av prosjektlederen for kommunereformprosessen hos Fylkesmannen i Østfold, Torleif Gjellebæk, sier Anne Berit: – Han orienterte om kommunereformen på et biblioteksjefmøte i 2015 og åpna med å si at biblioteka nå har en gylden mulighet til å posisjonere seg som en viktig faktor i kommunens oppdrag som samfunnsutvikler. Eller de kan velge å bli en anonym minimumsvirksomhet som lever i kraft av biblioteklova. Biblioteka i Indre Østfold tok utfordringa. De ville kjempe for både seg sjøl og for lokalsamfunna.

Stedsutvikling

– Biblioteket må også delta i prosessene med stedsutvikling. Departementet har vært tydelig på at kommunereformen skal gi sterke lokalsamfunn, sjøl om sentrale oppgaver blir sentralisert. Biblioteka har muligheter her. Stedsutvikling er ett av hovedtemaene i prosjektet, sammen med synliggjøring, markedsføring, bygging av lokal identitet, boka i sentrum og formidling og altså kompetansekartlegging.

– Partnerskap blir også viktig framover, mener Anne Berit. – Vi hørte mye om det i Danmark, og Deichmanske er i gang med dette i sammenheng med det nye hovedbiblioteket. Det dreier seg om å knytte nærmere allianser med organisasjoner av forskjellige slag og grupper av publikum.

Rekruttering i mellomfasen

– Tilbake til kompetanseplanen: Biblioteksjefen i Spydeberg har nylig slutta, og stillinga er «på vent», har jeg forstått. Ideelt sett burde man nå kunne utlyse ut fra det nye bibliotekets behov. Men det går vel ikke?

– Når det gjelder føringer for kommunene i mellomperioden vi nå går inn i, er det for tidlig å si noe, mener Anne Berit. – Her må Fellesnemda gi føringer.

– Alternativt kunne kanskje ledelsen av biblioteket i Spydeberg i mellomtida overlates til en av de andre kommunene, tilføyer Elin.

– Når det gjelder kompetansekartlegging tyder ting på at biblioteket er i forkant, legger hun til. – I kontakt med andre kommunalt ansatte har vi fått høre at arbeidet vi hittil har gjort er riktig vei å gå og at man kunne ønske seg det samme.

Datasystem

– Biblioteka i de nye kommunene vil ofte ha ulike datasystem. Hos dere er to system representert. Hva gjør dere med dette?

– Moss, Fredrikstad og Sarpsborg jobber nå med et prosjekt vi kaller «Den gode kunde» som har som mål å se på anskaffelse av biblioteksystem, forteller Elin. – Vi følger nøye med hvordan prosessen med skifte av biblioteksystem er for storbybiblioteka og tror vi har mye å lære av dem.

Grenselandet mot Sverige, Marker og Rømskog kommuner, blir ikke med i den nye. Sistnevnte bytter fylke til Akershus. Marker kommune blir uforandra.

– I Marker må politikerne vurdere en form for samarbeid med biblioteket i den nye storkommunen, sier Anne Berit Brandvold. – Tradisjonen i Indre Østfold er at biblioteka oppfatter seg som et samarbeidende nettverk. Det virker unaturlig at Marker og også Skiptvet skal isoleres helt.

Politikerne i Spydeberg ville også fortsette for seg sjøl. Da ville de blitt ei «revne» på noen kilometer tvers gjennom storkommunen. Blant annet derfor ble de et av tvangsvedtaka til departementet og Stortingsflertallet. Arbeiderpartiet sier nå at en eventuell ny regjering ledet av dem vil åpne for reversering av tvangsvedtak, men politikerne i Spydeberg har svart at de ikke vil benytte seg av dette.

Prosjektets hjemmeside heter «Seks til en?». Da de starta var de seks kommuner, men spørsmålstegnet var på sin plass; da det kom til stykket ble de altså «bara» fem. Som det låter i Østfold.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Enda ei ny og viktig bok om kommunereformen

Enda ei ny og viktig bok om kommunereformen

For en måned siden kom boka Folkestyre eller elitestyre? Nå får vi enda ei bok, bare halvannen måned før regjeringas deadline, nemlig Kommunereform i perspektiv, utgitt på Fagbokforlaget. I motsetning til den førstnevnte boka, er dette ei bok der alt er skrevet av forskere, og den har ingen «nei»-tendens på linje med den førstnevnte boka. Som redaktørene sier: «Noen av bokens forfattere har bidratt til reformens kunnskapsgrunnlag [medredaktør Signy Irene Vabo var til og med leder av regjeringas Ekspertutvalg, vår merknad.] noen har gått offentlig ut med støtte til reformen, og noen har reist betydelige motforestillinger». Så både tilhengere og motstandere vil bli klokere av boka, om enn ikke skifte side i debatten.

Vi har, som en ekstra sørvis, gjengitt innholdsfortegnelsen nederst i denne teksten).

I boka finner vi mer eller mindre ny forsking på feltet, blant annet blodferske intervjuundersøkelser med politikere og administrasjon i tre ganske forskjellige kommunekonstellasjoner; Mossedistriktet, Haugalandet og Tønsberg/Nøtterøy/Tjøme.

Trass i akademiske forfattere er det mye lesbart og spennende. For eksempel om den danske reformen i 2007, som har fått et eget kapittel. Dette er den klart mest interessante reformen for oss å sammenlikne oss med. Danskene har nå hatt god tid på seg til å evaluere, og de tre danske forskernes gjennomgang kan leses som en advarsel om at det er mange skjær i sjøen, eller sandbanker, for å holde oss til danske farvann. Langtfra alle regjeringas forventninger har slått til; forfatterne konkluderer med at «reformen reelt har innebåret en trade-off mellom økonomiske og demokratiske effekter».

Per medio mai er den norske regjeringa svært utydelig om egne planer både når det gjelder tvang/frivillighet, inntektssystem og oppgavefordeling. Da kan det være interessant å lese de danske forskernes vurdering av prosessen mellom deres regjering og kommunene fram mot 2007. De oppsummerer at den svært omfattende reformen (fra 271 til 98 kommuner) «i stor grad» lot seg gjennomføre fordi «regjeringen var i stand til å holde potensielle motstandere uvitende om avgjørende deler av reformprosessen» … «hvordan den potensielle motstanden fra mindre kommuner som gjerne ville bevare sin selvstendighet, ble håndtert» … «timingen av høringsfasen i forlengelsen av offentliggjøringen av forslaget medvirket til å hindre en massiv motstand fra de kommunene som ikke ville bli slått sammen med en nærliggende storebror. I høringsfasen var det uklart hva kommunene egentlig skulle forholde seg til».

I portalen har vi lenka til mer dansk materiale, under Bibliotek og kommunestruktur, nederst.

I boka nevnes knapt kultur og bibliotek som faktorer i de lokale prosessene i norske kommuner. Men lokalisering og bevaring av velferdstjenester som skoler, barnehager og eldretilbud, er nevnt i en del sammenhenger. De fleste mener at denne typen tjenester, i større grad enn rådhus, forvaltningskontorer og spesialtjenester, fortsatt må finnes der folk bor. Men gjelder dette også bibliotek?

Forskerne tror ikke det er «mer å hente» når det gjelder blant annet skoler: «Til dels er stordriftsfordeler tatt ut allerede, for eksempel gjennom nedleggelser av små skoler». I mange kommuner bør man trygt kunne si det samme om bibliotek, for mer enn hvert tredje norske bibliotek er nedlagt de siste 20-30 åra. Men er det «nok», sett med rådmannens øyne, når to-tre kommuner er blitt én?

Tilbake til danskene: De brukte begrepet «kattelemmen» om en type løsning for småkommuner som valgte å ikke slå seg sammen, men som tenkte å basere seg på samarbeid om enkelttjenester. Nå ble det veldig få små kommuner igjen i Danmark, blant annet fordi de store naboene, som typisk var sammenslåingskommuner, viste seg å ønske sammenslåing i stedet for å måtte forhandle kompliserte samarbeidsavtaler midt oppe i sammenslåingsprosessene: «Kattelemmen viste seg dermed i praksis å være vanskelig å klemme seg gjennom».

Så et spenningsmoment for biblioteka i «ensomme» småkommuner i Norge, som det sannsynligvis blir en god del av, er om de vil klare å oppnå samarbeid. Eller fortsette eksisterende samarbeid? De fleste bibliotek samarbeider jo i dag på flere områder, om alt fra biblioteksystem via hjemmesidedrift til faglig kunnskapsutveksling.

Innholdsfortegnelse til boka Kommunereform i perspektiv:

 

  • Kommunereformen i perspektiv (Jostein Askim, Jan Erling Klausen, Signy Irene Vabo)
  • Kommunereformen i Norge (Jan Erling Klausen, Jostein Askim, Signy Irene Vabo)
  • Kommuneinndelingen – fra lokale økonomiske klubber til statlige velferdsprodusenter (Tore Hansen)
  • Fylkesmannens rolle i kommunereformen – en casestudie av Østfold og Vestfold (Anniken Grønli Foss)
  • Kommunereformen i Mosseregionen (Amund Berg Falch)
  • Kommunereformen på Haugalandet (Siri Elen Brattli)
  • «TNT-prosessen» mellom Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme (Vegard Moe)
  • Kommunereform og endringsteori (Jan Erling Klausen)
  • Kommunestørrelsens betydning for lokaldemokratiet (Lawrence E. Rose)
  • Økonomiske perspektiver på kommunesammenslutninger (Lars-Erik Borge)
  • Hurtig, ufrivillig og omfattende: den danske kommunereform (Jens Blom-Hansen, Kurt Houlberg, Søren Serritzlew)
  • Muligheter, gulrøtter og mosaikk. Kommunereformene i Finland 2005-2014 (Siv Sandberg)
  • Territorielle styringsstrukturer og -reformer i europeisk perspektiv (Harald Baldersheim, Lawrence E. Rose)
  • Kommunereformen og dens alternativer (Jostein Askim, Jan Erling Klausen, Signy Irene Vabo)
Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Sammenslåinger stresser organisasjoner – også bibliotek

Sammenslåinger stresser organisasjoner – også bibliotek

I Bibliotekarforbundets tidsskrift Bibliotekaren nr 9, 2015 (s. 20 ff) kan vi lese et intervju med Sunniva Evjen, førsteamanuensis ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag (ABI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Overskriften har et spørsmålstegn etter seg: «Jo flere vi er sammen – jo gladere blir vi?». Blant annet med bakgrunn i erfaringene fra Danmark for 9 år siden, konkluderer hun med en advarsel: Sammenslåinger stresser organisasjoner:

«Er det et rent administrativt fellesskap, spiller kultur en mindre rolle – da kan man i stor grad fortsette som før. Dersom sammenslåingen derimot skal skape faglig vekst er situasjonen en annen. Da er organisasjonskultur svært viktig, og det bør satses mye på å skape en felles plattform (Whalen, 2001). Likevel er det på dette området fusjoner ofte svikter. Hvorfor er det slik?

Etter den danske kommunereformen i 2007, konkluderte Johannssen & Pors med at reformen hadde vært relativt vellykket for folkebiblioteksektoren, både i forhold til prosess og resultat. Rent faktisk er et større faglig og sosialt fellesskap, forbedrede løsninger, effektivisering og nye impulser av det gode. Biblioteksektoren er generelt preget av endringsvillige ansatte, som gjerne ønsker økt samarbeid og samordning. Resultatene var blant annet basert på en leder-survey, statistikk som målte bestand og utlån, samt brukerundersøkelser».

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Danmark: Pluss og minus for bibliotek etter kommunereformen i 2007

Danmark: Pluss og minus for bibliotek etter kommunereformen i 2007

 

Klassekampen er en av avisene med mest omtale av kommunereformen, og de har også sett på konsekvenser for bibliotek. 6. august hadde de en reportasje fra Kolding i Danmark. Her sier biblioteksjefen at «de 100.000 innbyggerne i den nye storkommunen samlet sett kom styrket ut av kommunereformen». I Danmark ble 270 kommuner slått sammen til 100 i 2007, og i løpet av det påfølgende året ble 131 eller hvert femte danske bibliotek nedlagt.

Her sier også lederen av Danmarks Biblioteksforening at han «synes faktisk det har vært mange positive sider ved kommunereformen for danske bibliotek, selv om erfaringene er veldig ulike fra sted til sted». Samtidig som han presiserer at han «tror ikke alle erfaringene fra kommunereformen i Danmark er relevante for kollegaene i Norge, ikke minst fordi Norge er preget av store avstander og lav befolkningstetthet».

I portalen har vi et eget kapittel med forskningsresultatene om prosessen i Danmark, se nederst i seksjonen Bibliotek og kommunestruktur.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Translate »