Fem blir én i Indre Østfold. Kompetanseanalyse og bibliotekutvikling i fokus

Fem blir én i Indre Østfold. Kompetanseanalyse og bibliotekutvikling i fokus

Ved juletider var bare Askim og Hobøl enige om å slå seg sammen, men så økte presset, og nå har Stortinget avklart at den tradisjonsrike regionen Indre Østfold, med to unntak, blir en storkommune. Dette er ikke minst en lettelse for biblioteksjefene, som aldri har vært i tvil: For de fem relativt jevnstore biblioteka, for ikke å si jevnsmå, er det mye å vinne på å bli ett stort, mener de.

Vi drar til Askim og møter prosjektledelsen ved «fylkesbiblioteket» Østfold kulturutvikling og de fleste involverte biblioteksjefene. For sikkerhets skyld samme dag som et stort møte for alle de 133 medlemmene av dagens fem kommunestyrer, og påfølgende konstituering av Fellesnemda for etablering av den nye kommunen.

Bibliotekfolket er minst like entusiastisk som da vi intervjua dem for et drøyt år siden. Riktignok har ikke alt gått på skinner, må Anne Berit Brandvold innrømme. Hun er leder for fylkeskommunens Bibliotekutvikling og i praksis fylkesbiblioteksjef, som det fortsatt heter i mange fylker:

– Vi skulle gjerne ha kommet lenger, men usikkerhetene har vært store, og noen finnes fortsatt, sjøl om sammensetninga av storkommunen nå er avgjort. Men vi har nettopp gjennomført et viktig punkt på planen vår for 2017, en kompetansekartlegging.

Kompetanseanalyse

I et spørreskjema har den enkelte bibliotekansatte gitt en egenvurdering om hva hun eller han har av formell og uformell kompetanse, nåværende arbeidsområder og ikke minst vurdering av verdifulle personlige egenskaper i jobbsammenheng.

Askim juni17

Møtedeltakerne samla foran den nye fantasyveggen på Askim bibliotek. Fra venstre: Prosjektmedarbeider Elin Westgård Hansen, Østfold Bibliotekutvikling (ØB), Anne Berit Brandvold, leder for ØB og prosjektleder, prosjektmedarbeider Mona Ekelund, ØB, Kristin Lippestad, biblioteksjef i Hobøl, Leikny Wiersholm Egeland, biblioteksjef i Askim, Britt Langøien, biblioteksjef i Marker, Therese Engan, biblioteksjef i Trøgstad. Spydeberg har ikke utlyst ny biblioteksjef, og sjefen i Eidsberg kunne ikke møte.

– Før vi kan analysere og konkludere må biblioteksjefene gjennomgå resultatene, sier prosjektmedarbeider Elin Westgård Hansen, også ansatt ved Bibliotekutvikling. – Vi vil opplagt få vite mer om hva vi har og ikke minst hva vi trenger. Og biblioteka våre er veldrevne, forsikrer hun. – Men det må de også være når de skal over i det nye.

Elin viser til et viktig verktøy for alle som nærmer seg denne fasen: KS sin strategiske kompetanseplanlegger.

På grunn av usikkerhetene ligger prosjektet etter planen med enkelte ting, men dermed har det vært mulig å samle seg om å jobbe med bibliotekutvikling. Hvordan skal biblioteket bli i framtida? Noe de blant annet har vært på Jylland og studert, nærmere bestemt i Herning og Århus.

– Særlig i Århus fikk vi en nyttig innføring i å tenke stort, forteller Elin. – Da vi spurte om hvordan de koordinerte praktiske oppgaver, var de mye mer opptatt av det overordna og av publikum; opplevelser, oppdagelser, skaping og deltaking.

– Og vi fikk utfordringa vår veldig åpent og ærlig presentert av prosjektlederen for kommunereformprosessen hos Fylkesmannen i Østfold, Torleif Gjellebæk, sier Anne Berit: – Han orienterte om kommunereformen på et biblioteksjefmøte i 2015 og åpna med å si at biblioteka nå har en gylden mulighet til å posisjonere seg som en viktig faktor i kommunens oppdrag som samfunnsutvikler. Eller de kan velge å bli en anonym minimumsvirksomhet som lever i kraft av biblioteklova. Biblioteka i Indre Østfold tok utfordringa. De ville kjempe for både seg sjøl og for lokalsamfunna.

Stedsutvikling

– Biblioteket må også delta i prosessene med stedsutvikling. Departementet har vært tydelig på at kommunereformen skal gi sterke lokalsamfunn, sjøl om sentrale oppgaver blir sentralisert. Biblioteka har muligheter her. Stedsutvikling er ett av hovedtemaene i prosjektet, sammen med synliggjøring, markedsføring, bygging av lokal identitet, boka i sentrum og formidling og altså kompetansekartlegging.

– Partnerskap blir også viktig framover, mener Anne Berit. – Vi hørte mye om det i Danmark, og Deichmanske er i gang med dette i sammenheng med det nye hovedbiblioteket. Det dreier seg om å knytte nærmere allianser med organisasjoner av forskjellige slag og grupper av publikum.

Rekruttering i mellomfasen

– Tilbake til kompetanseplanen: Biblioteksjefen i Spydeberg har nylig slutta, og stillinga er «på vent», har jeg forstått. Ideelt sett burde man nå kunne utlyse ut fra det nye bibliotekets behov. Men det går vel ikke?

– Når det gjelder føringer for kommunene i mellomperioden vi nå går inn i, er det for tidlig å si noe, mener Anne Berit. – Her må Fellesnemda gi føringer.

– Alternativt kunne kanskje ledelsen av biblioteket i Spydeberg i mellomtida overlates til en av de andre kommunene, tilføyer Elin.

– Når det gjelder kompetansekartlegging tyder ting på at biblioteket er i forkant, legger hun til. – I kontakt med andre kommunalt ansatte har vi fått høre at arbeidet vi hittil har gjort er riktig vei å gå og at man kunne ønske seg det samme.

Datasystem

– Biblioteka i de nye kommunene vil ofte ha ulike datasystem. Hos dere er to system representert. Hva gjør dere med dette?

– Moss, Fredrikstad og Sarpsborg jobber nå med et prosjekt vi kaller «Den gode kunde» som har som mål å se på anskaffelse av biblioteksystem, forteller Elin. – Vi følger nøye med hvordan prosessen med skifte av biblioteksystem er for storbybiblioteka og tror vi har mye å lære av dem.

Grenselandet mot Sverige, Marker og Rømskog kommuner, blir ikke med i den nye. Sistnevnte bytter fylke til Akershus. Marker kommune blir uforandra.

– I Marker må politikerne vurdere en form for samarbeid med biblioteket i den nye storkommunen, sier Anne Berit Brandvold. – Tradisjonen i Indre Østfold er at biblioteka oppfatter seg som et samarbeidende nettverk. Det virker unaturlig at Marker og også Skiptvet skal isoleres helt.

Politikerne i Spydeberg ville også fortsette for seg sjøl. Da ville de blitt ei «revne» på noen kilometer tvers gjennom storkommunen. Blant annet derfor ble de et av tvangsvedtaka til departementet og Stortingsflertallet. Arbeiderpartiet sier nå at en eventuell ny regjering ledet av dem vil åpne for reversering av tvangsvedtak, men politikerne i Spydeberg har svart at de ikke vil benytte seg av dette.

Prosjektets hjemmeside heter «Seks til en?». Da de starta var de seks kommuner, men spørsmålstegnet var på sin plass; da det kom til stykket ble de altså «bara» fem. Som det låter i Østfold.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Fra nært samarbeid til ett bibliotek i Indre Østfold?

Fra nært samarbeid til ett bibliotek i Indre Østfold?

Fra møtet på Askim, fra venstre: Elin Westgård Hansen, Kristin Lippestad, Ibi Engsbye og Leikny Wiersholm Egeland.

Fra møtet på Askim, fra venstre: Elin Westgård Hansen, Kristin Lippestad, Ibi Engsbye og Leikny Wiersholm Egeland.

– Vi gleder oss! Det sier i alle fall de sammenslåingsaktuelle biblioteksjefene vi treffer på Askim i begynnelsen av februar. Det går mot en fusjon i halvparten av kommunene i Indre Østfold. Det bibliotekfolket særlig ser fram til, er å kunne samle og utnytte kompetansen bedre. Det som måtte være av utfordringer mener de å kunne takle.

Prosjektet «Nye kommuner – nye bibliotek» driver altså oppsøkende virksomhet også. Da vi ved nyttårstider inviterte oss til Indre Østfold for en prat om dette, hadde fem kommuner inngått en intensjonsavtale, nemlig Hobøl, Spydeberg, Askim, Eidsberg og Marker. Seinere har Trøgstad slutta seg til. Da vi møttes hadde Eidsberg og Marker forfall, mens derimot «fylkesbiblioteket», Bibliotekutvikling Østfold, deltok aktivt, i tråd med sitt mer tidsmessige navn.

I ettertid har vi tatt kontakt med de tre som ikke kunne komme til møtet på Askim. Biblioteksjefene Elin Brandsrud i Eidsberg, Reni Braarud i Marker og Therese Engan i Trøgstad støtter holdningene til kollegene i denne reportasjen.

«Riksutreder» Jørn Rattsø har ikke vært aleine om å mene at «kommunereformen først og fremst bør være en byreform». Men til og med her på det sentrale Østlandet fins det store områder uten markante byer. Riktignok er Askim bykommune, og Mysen i Eidsberg fikk bystatus for noen år siden, men som tettsteder har de henholdsvis bare 13 og 6 tusen innbyggere. Og dette gjenspeiles på bibliotekkartet:

Jevnlikhet

– Vi har ikke én naturlig «motor», men to litt større og tre litt mindre bibliotek, sier Leikny Wiersholm Egeland som biblioteksjef i det største av dem, Askim. Der er de 6,2 stillinger, mens Hobøl er minst med 1,4. Mellom disse ligger Eidsberg med 5,Trøgstad 2,4, Spydeberg 2,1 og Marker med 1,5 (1,9 inklusive ei deltids skolebibliotekarstilling). Relativ jevnlikhet kan være en fordel om man skal samarbeide eller også slås sammen.

Biblioteka i Indre Østfold har en annen klar fordel; de har lang tradisjon nettopp i å samarbeide nært om mange typer oppgaver. Alt for tjue år siden var fylkesbiblioteket i gang med Biblioteknett Østfold (arkivutg.), før lokale entusiaster et par år seinere dro igang Smålensveven (d.o.), med, etter datidas målestokk, avansert websøk i hvert enkelt bibliotek. Her kunne man ane konturene av fritt fjernlån, noe nesten hårreisende den gangen det var fjernlån fylkesbiblioteka for det meste dreiv med, og da strenge låneveier skulle følges. Bortimot fritt fjernlån ble likevel realisert på fylkesplan litt ut på 2000-tallet, i og med det innovative prosjektet Biblioteket Østfold. Et avgjørende grep var en fylkeskommunal varebil som var kontinuerlig på veien mellom biblioteka. Denne ordninga gjorde individuell pakking av bøker overflødig og økt fjernlånsvolum til et ikke-problem. Seinere ble de kunder av Norsk Bibliotek Transport, som brukte Østfold som springbrett til den raske ekspansjonen til hele Sør-Norge.

– Noe vi ikke fikk realisert da, men som vi må kunne få til i en ny storkommune, er flytende bokstamme; at fjernlånte bøker som hovedregel blir stående på biblioteket der de sist er innlånt. Den som sier dette, er Kristin Lippestad, biblioteksjef i Hobøl. Hun er den av de tre som har vært med hele veien.

En annen trend som har slått godt an i Indre Østfold er meråpne bibliotek; at lokalene gjøres tilgjengelig utenom bemanna åpningstid for studenter og andre ved hjelp av nøkkelkort.

Eidsberg bibliotek i Mysen vil ved starten ha det nyeste biblioteket i storkommunen.

Eidsberg bibliotek i Mysen vil ved starten ha det nyeste og mest moderne biblioteket i storkommunen.

– Med unntak av en filial i Vestfold var vi først ute i Norge med meråpent hovedbibliotek for to år siden, forteller biblioteksjef Ibi Engsbye i Spydeberg. Askim får det i 2017, etter en nødvendig ombygging. – I Hobøl ble meråpent faktisk en sak i valgkampen, men det krever jo en del investeringer, så det ser ut til å drøye, sier Kristin. 

Marker har også meråpent, og biblioteksjefen mener i en e-post til oss at «med meråpent er biblioteket reddet i en kommunesammenslåing». Eidsberg har meldt inn meråpent bibliotek som et ønske til investeringsutvalget i kommunen, «men det har ikke blitt prioritert i kommunestyret. Vi er derfor avventende».

Stedsutvikling

– I Spydeberg ser vi enda større muligheter hvis det blir noe av «Smia», sier Ibi. Dette er et ambisiøst privat stedsutviklingsprosjekt, der biblioteket er gitt en sentral rolle.

Bibliotek og stedutvikling er noe de alle er opptatt av. Storbyer som Birmingham, Århus og Oslo blir nevnt, men også i lille Spydeberg kan altså biblioteket spille en slik rolle. I Eidsberg er biblioteket i Mysen sentrum det nyeste og mest attraktive i regionen. Der har biblioteket vist seg som en svært positiv faktor i småbymiljøet.

Fra Marker melder biblioteksjefen at det nye biblioteket i Ørje, som er på planstadiet, også er med i stedsutviklingsplanen.

– I Sør-Trøndelag har de fokusert på utfordringene ved ulike datasystem. Dere har også to ulike system i regionen. Hva tenker dere om dette?

– Det bør ikke være noe stort problem, mener Leikny. – Vi må se på avtalene våre, men løsninger må kunne finnes.

– Og kanskje vil Koha, særlig etter at Deichman har valgt det, bli løsninga for de aller fleste etter hvert, tilføyer Elin.

Et poeng som går igjen i samtalen vår, er «å være tidlig ute». Alt tyder nå på fem eller seks snarlige prinsipielle kommunestyrevedtak, og biblioteksjefene ser faren ved å ikke bli med i prosessen fra starten som premissleverandører. De har derfor like godt samla seg om en tre-års prosjektsøknad til Nasjonalbiblioteket (pdf-fil). Konkret ønsker de her å «utvikle et godt prosessverktøy i arbeidet med en ny bibliotekstruktur i en ny kommune». De mener prosjektet skal «gjøre dem skikket til å bli en vinner i den fremtidige kommunesammenslåingen».

Negative endringer?

– Men i søknaden står det blant annet at det gode samarbeidet dere har hatt i mange år «kan endre seg ved en kommunesammenslåing». Hvor ligger de største farene for negativ endring?

– Faren er vel at effektivisering av tjenestene kan medføre krav om mindre ressursbruk og kutt i bevilgningene, mener Leikny. – Biblioteklova har jo bare krav om ett bibliotek i hver kommune. Det er sagt i intensjonsavtalen at alle de fem biblioteka skal bestå, men dette vedtaket står bare til det neste er fattet.

Elin Westgård Hansen, rådgiver ved Bibliotekutvikling Østfold, har ført søknaden i pennen. Hun har også nylig vært biblioteksjef i Eidsberg og har tenkt mye på dette:

– Endringskultur er aldri lett. Man kan være imot endring når det gjelder en sjøl, men positiv til at andre endrer seg. Når det gjelder lokalisering av hovedbibliotek, kan den ende som en hestehandel av typen: «Hvis vi får kontor eller etat A, så kan dere beholde B».

Biblioteksjefene innrømmer at kulturene varierer på de ulike arbeidsplassene. Dette vil gå skikkelig opp for dem når noen faktisk må endre måten å jobbe på. Det kommer til å gjøre en del vondt.

– På linje med intervjuobjektene i Mette Rysjedals masteroppgave, som vi har skrevet om tidligere, problematiserer heller ikke dere spørsmålet om sjefsjobben nå. Er det fare for at dere foreløpig bare går rundt den varme grøten?

– Jeg regner med at sjefsjobben blir lyst ut, dersom det blir en felles sjef og man ikke velger en flat struktur, sier Leikny. – Da er det jo opp til hver av dagens sjefer om de vil søke, på lik linje med eksterne søkere. Kravet om bibliotekutdanning faller også bort, for det vil bli flere enn fem fagutdannede bibliotekarer i virksomheten. Men som fagperson mener jeg sjølsagt vi er best tjent med en som kan faget.

Lokalisering

Når det gjelder valg av hovedbibliotek, gir de fire inntrykk av at Askim vel stiller sterkest, særlig på grunn av størrelse. Men både Askim og Mysen (Eidsberg) vil ligge relativt sentralt i den langstrakte kommunen dette vil bli. Langstrakt vel å merke etter etter østfoldsk målestokk. På den opprusta E18 kommer man både til Askim og Eidsberg på 20 til 40 minutter uansett hvor man hører til i den nye kommunen.

Eidsberg har de beste og mest moderne lokalene, noe som også kan bli vektlagt. Når det gjelder Askim, er det en kjent sak at biblioteket der de siste åra har mista verdifulle arealer til sørviskontor, NAV osv. Men dersom Askim blir hovedbibliotek, kan de bruke dårlig egnede lokaler og hovedbibliotekstatusen som brekkstang for nybygg eller bedre lokaler i Askimbyen.

Teamarbeid og spesialisering

De tre viser stor tro på at samarbeidet kan bli godt. De vil ha store fordeler av å jobbe sammen i team og samle oppgaver for å slippe noe dobbeltarbeid. De kan også oppnå bedre spesialisering. Større stillinger og bredere og spissere kompetanse blir også nevnt som fordeler. Og effektiviseringsgevinst og bedre tjenestetilbud til innbyggerne er jo to av målene i kommunereformen. Det kan også bli flere hele stilinger når alle de ansatte kan ses i sammenheng.

– Det er ikke lett å være pådriver i små forhold, konkluderer Kristin. – Uansett hovedbibliotek eller filialer, må alle lokalene nå klargjøres som møteplasser, noe som vil kreve bygningsmessige endringer flere steder. Men dette forbereder vi oss altså grundig på.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Bibliotekenes avtaler, lisenser og biblioteksystem i en kommunereform

Bibliotekenes avtaler, lisenser og biblioteksystem i en kommunereform

Prosjektet har fra Trondheim folkebibliotek fått noen spørsmål knyttet til status for kommunesammenslåing i Sør-Trøndelag, særlig da relatert til Trondheim. Vi har fra Trondheim folkebibliotek også fått spørsmål om bibliotekenes IT-avtaler ved evt. sammenslåinger. Dette er aktuelt i og med at avtaler innenfor databaser, tilganger, lisenser, biblioteksystem kan være basert på folketall og/eller antall samtidige brukere. Videre fordi kommuner som skal slå seg sammen kan ha ulike biblioteksystemer. Systemene kan være delvis integrert og avhengige av hverandre, f.eks. når det gjelder e-brev-løsning, SMS-tjeneste, automater, sorteringsanlegg, alarmportaler, ERP-system for fakturaproduksjon og kreditering, publikumsmaskiner, trådløst nett, meråpent bibliotek og e-bokløsning. En annen mulig utfordring er at Trondheim folkebibliotek driver biblioteksystemet for drøyt 50 grunnskoler i kommunen, hvor tilgangene er basert på en kombinasjon av antall databaser/skoler og samtidige bruksretter.

Trondheim folkebibliotek sier videre: «Som kjent kan ikke eksisterende avtaler/kontrakter normalt videreføres ved kommunesammenslåinger. Oppsigelse av avtaler og anbudsrunder er sannsynlige konsekvenser som det bør arbeides med på et så tidlig tidspunkt som mulig, for å ha god tid til å få på plass nye løsninger og avtaler.» Videre at leasingavtaler er spesielt rigide og kostbare å kjøpe seg ut av. Ettersom maskinvare og programvare henger sammen, kan f.eks. programvare være installert i miljø på leaset utstyr (servere, PCer, MF-maskiner), hvor endringer i avtalen på programvaren påvirker avtalene på utstyret det er installert på.

Spørsmålene omfatter også den evt. sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag fylker, og om dette kan ha betydning for biblioteksystemene ved fylkesbibliotekene. Videre: «… det blir spennende å se hva som kommer først: Kommunesammenslåing, fylkessammenslåing eller nytt biblioteksystem, eller alle tre samtidig. Vi må trolig ta høyde for at alle tre kan og bør komme samtidig.»

Svar fra prosjektet: Vårt inntrykk, merk inntrykk,  etter å ha fulgt lokalavisene utover høsten, er at Klæbu er den av kommunene rundt Trondheim som har vist størst interesse for sammenslåing. Nyvalgt ordfører i Klæbu skriver i oktober 15 dette til  ordfører i Tr.heim : «Formannskapet i Klæbu – som er styringsgruppe for arbeidet med kommunereformen – drøftet i sitt siste møte status for reformarbeidet, og konkluderte med at det nå foreslås å opprette kontakter på politisk nivå, med formål å undersøke hvordan politisk ledelse i Trondheim ser på prosess og tidsplan videre med kommunereformen i Trondheimsregionen.» Vi har ikke sett tilsvarende innstilling fra andre nabokommuner. Rent generelt: Diskusjonene og vurderingene om sammenslåing går fortløpende i de fleste kommunene – de som sitter i kommunene er de nærmeste til å vite noe om prosessene i egen kommune.

Når det gjelder It-avtaler tenker vi at det mest naturlige er at allerede eksisterende avtaler videreføres i en overgangsperiode, men at de tilpasses i den grad det er nødvendig og mulig. Altså at tilbyder og kjøper blir enige om tilpasninger, uten at dette er brudd på anbudsreglene. Dette kan selvsagt være en utfordring. Full oversikt over eksisterende avtaler, og konsekvenser  ved endring / overgangsordninger, opphør, nye anbud er svært viktig. Faktorer til vurdering: Økonomi / tekniske begrensninger og muligheter, antall brukere og samtidige brukere, brukervennlighet  mm. I noen tilfeller er det kanskje ikke mulig å tilpasse en avtale til å omfatte større enheter / andre systemer.

Ved vurdering av tilpasninger av eksisterende avtale/r kontra nytt anbud, må en ha med seg at anbud vil medføre etableringskostnader som man kan unngå ved reforhandling. Det kan selvsagt også komme på kostnader ved reforhandlinger. Prismodellene går gjerne på antall brukere/innbyggere eller på samtidige brukere og det er sannsynlig at kommunene kan få på plass rimeligere avtaler som større enheter. Sentraldriftkostnadene bør også gå ned. Samtidig: Flere lisenser synes naturlig, og det koster. Om det blir en total prisøkning pga flere innbyggere, altså som overstiger prisen per kommune nå,  er vanskelig å si generelt. Da må en gå inn på hver avtale, se på omfang og regne på hva det vil koste ut fra eventuell kommune en skal slås sammen med. Og – det er jo langt fra klart.

For å sikre at bibliotekets samlinger og ressurser er mest og best mulig  tilgjengelig gjennom hele prosessen,  må bibliotekleder i hver kommune sette seg godt inn i  «sine» avtaler, se de tekniske utfordringene og mulighetene,  vurdere økonomi, nytte, viktige punkter og praksis ved reforhandlinger / oppsigelse av avtale. De må altså legge en plan for hvordan biblioteket skal agere ved evt. sammenslåing – både når det gjelder biblioteksystem og tilganger, og øvrige tjenester. Det er generelt god kontakt mellom bibliotekene i fylket, det skulle borge for gode samtaler og god planlegging mellom de sannsynlige partnerne.Hvis en velger / kan vente med nytt anbud til det kommer iflg  naturlig syklus, er det viktig å være ute i god tid.  Dette for å sikre at alle faktorer og behov  i ny kommunestruktur blir med.

Når det gjelder spørsmål knyttet til eksisterende avtaler/kontrakter og muligheten for videreføring ved kommunesammenslåinger, vil vi tro at det for mange leverandører vil være mest forutsigbart å videreføre avtalene inntil oppsigelsestiden. Alt skjer ikke fra en dag til den neste ved kommunesammenslåinger, videreføring og evt. overgangsordninger / tilpasninger innen eksisterende avtaler høres naturlig ut. Igjen, en må gå inn i hver enkelt avtale for å se hvilke muligheter og begrensinger som ligger der. Vi vil tro at mange leverandører også er interessert i å komme fram til midlertidige  ordninger / endring av avtale,  framfor oppsigelse og ny anbudsrunde før naturlig syklus.

Når det gjelder en eventuell fylkessammenslåing, har ikke lenger Nord-Trøndelag operative oppgaver i et fysisk bibliotek. Slik har de heller ikke lenger et biblioteksystem. Dette blir altså ikke en faktor ved en evt. sammenslåing av fylkene.

Når det gjelder spørsmålsstillers tanker rundt hva som kommer først, kommunesammenslåing, fylkessammenslåing eller nytt biblioteksystem, eller alle tre samtidig, mener vi at harmonisering av kommunesammenslåing, fylkessammenslåing og nytt biblioteksystem ikke virker sannsynlig.  Og heller ikke naturlig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Translate »