Fem blir én i Indre Østfold. Kompetanseanalyse og bibliotekutvikling i fokus

Fem blir én i Indre Østfold. Kompetanseanalyse og bibliotekutvikling i fokus

Ved juletider var bare Askim og Hobøl enige om å slå seg sammen, men så økte presset, og nå har Stortinget avklart at den tradisjonsrike regionen Indre Østfold, med to unntak, blir en storkommune. Dette er ikke minst en lettelse for biblioteksjefene, som aldri har vært i tvil: For de fem relativt jevnstore biblioteka, for ikke å si jevnsmå, er det mye å vinne på å bli ett stort, mener de.

Vi drar til Askim og møter prosjektledelsen ved «fylkesbiblioteket» Østfold kulturutvikling og de fleste involverte biblioteksjefene. For sikkerhets skyld samme dag som et stort møte for alle de 133 medlemmene av dagens fem kommunestyrer, og påfølgende konstituering av Fellesnemda for etablering av den nye kommunen.

Bibliotekfolket er minst like entusiastisk som da vi intervjua dem for et drøyt år siden. Riktignok har ikke alt gått på skinner, må Anne Berit Brandvold innrømme. Hun er leder for fylkeskommunens Bibliotekutvikling og i praksis fylkesbiblioteksjef, som det fortsatt heter i mange fylker:

– Vi skulle gjerne ha kommet lenger, men usikkerhetene har vært store, og noen finnes fortsatt, sjøl om sammensetninga av storkommunen nå er avgjort. Men vi har nettopp gjennomført et viktig punkt på planen vår for 2017, en kompetansekartlegging.

Kompetanseanalyse

I et spørreskjema har den enkelte bibliotekansatte gitt en egenvurdering om hva hun eller han har av formell og uformell kompetanse, nåværende arbeidsområder og ikke minst vurdering av verdifulle personlige egenskaper i jobbsammenheng.

Askim juni17

Møtedeltakerne samla foran den nye fantasyveggen på Askim bibliotek. Fra venstre: Prosjektmedarbeider Elin Westgård Hansen, Østfold Bibliotekutvikling (ØB), Anne Berit Brandvold, leder for ØB og prosjektleder, prosjektmedarbeider Mona Ekelund, ØB, Kristin Lippestad, biblioteksjef i Hobøl, Leikny Wiersholm Egeland, biblioteksjef i Askim, Britt Langøien, biblioteksjef i Marker, Therese Engan, biblioteksjef i Trøgstad. Spydeberg har ikke utlyst ny biblioteksjef, og sjefen i Eidsberg kunne ikke møte.

– Før vi kan analysere og konkludere må biblioteksjefene gjennomgå resultatene, sier prosjektmedarbeider Elin Westgård Hansen, også ansatt ved Bibliotekutvikling. – Vi vil opplagt få vite mer om hva vi har og ikke minst hva vi trenger. Og biblioteka våre er veldrevne, forsikrer hun. – Men det må de også være når de skal over i det nye.

Elin viser til et viktig verktøy for alle som nærmer seg denne fasen: KS sin strategiske kompetanseplanlegger.

På grunn av usikkerhetene ligger prosjektet etter planen med enkelte ting, men dermed har det vært mulig å samle seg om å jobbe med bibliotekutvikling. Hvordan skal biblioteket bli i framtida? Noe de blant annet har vært på Jylland og studert, nærmere bestemt i Herning og Århus.

– Særlig i Århus fikk vi en nyttig innføring i å tenke stort, forteller Elin. – Da vi spurte om hvordan de koordinerte praktiske oppgaver, var de mye mer opptatt av det overordna og av publikum; opplevelser, oppdagelser, skaping og deltaking.

– Og vi fikk utfordringa vår veldig åpent og ærlig presentert av prosjektlederen for kommunereformprosessen hos Fylkesmannen i Østfold, Torleif Gjellebæk, sier Anne Berit: – Han orienterte om kommunereformen på et biblioteksjefmøte i 2015 og åpna med å si at biblioteka nå har en gylden mulighet til å posisjonere seg som en viktig faktor i kommunens oppdrag som samfunnsutvikler. Eller de kan velge å bli en anonym minimumsvirksomhet som lever i kraft av biblioteklova. Biblioteka i Indre Østfold tok utfordringa. De ville kjempe for både seg sjøl og for lokalsamfunna.

Stedsutvikling

– Biblioteket må også delta i prosessene med stedsutvikling. Departementet har vært tydelig på at kommunereformen skal gi sterke lokalsamfunn, sjøl om sentrale oppgaver blir sentralisert. Biblioteka har muligheter her. Stedsutvikling er ett av hovedtemaene i prosjektet, sammen med synliggjøring, markedsføring, bygging av lokal identitet, boka i sentrum og formidling og altså kompetansekartlegging.

– Partnerskap blir også viktig framover, mener Anne Berit. – Vi hørte mye om det i Danmark, og Deichmanske er i gang med dette i sammenheng med det nye hovedbiblioteket. Det dreier seg om å knytte nærmere allianser med organisasjoner av forskjellige slag og grupper av publikum.

Rekruttering i mellomfasen

– Tilbake til kompetanseplanen: Biblioteksjefen i Spydeberg har nylig slutta, og stillinga er «på vent», har jeg forstått. Ideelt sett burde man nå kunne utlyse ut fra det nye bibliotekets behov. Men det går vel ikke?

– Når det gjelder føringer for kommunene i mellomperioden vi nå går inn i, er det for tidlig å si noe, mener Anne Berit. – Her må Fellesnemda gi føringer.

– Alternativt kunne kanskje ledelsen av biblioteket i Spydeberg i mellomtida overlates til en av de andre kommunene, tilføyer Elin.

– Når det gjelder kompetansekartlegging tyder ting på at biblioteket er i forkant, legger hun til. – I kontakt med andre kommunalt ansatte har vi fått høre at arbeidet vi hittil har gjort er riktig vei å gå og at man kunne ønske seg det samme.

Datasystem

– Biblioteka i de nye kommunene vil ofte ha ulike datasystem. Hos dere er to system representert. Hva gjør dere med dette?

– Moss, Fredrikstad og Sarpsborg jobber nå med et prosjekt vi kaller «Den gode kunde» som har som mål å se på anskaffelse av biblioteksystem, forteller Elin. – Vi følger nøye med hvordan prosessen med skifte av biblioteksystem er for storbybiblioteka og tror vi har mye å lære av dem.

Grenselandet mot Sverige, Marker og Rømskog kommuner, blir ikke med i den nye. Sistnevnte bytter fylke til Akershus. Marker kommune blir uforandra.

– I Marker må politikerne vurdere en form for samarbeid med biblioteket i den nye storkommunen, sier Anne Berit Brandvold. – Tradisjonen i Indre Østfold er at biblioteka oppfatter seg som et samarbeidende nettverk. Det virker unaturlig at Marker og også Skiptvet skal isoleres helt.

Politikerne i Spydeberg ville også fortsette for seg sjøl. Da ville de blitt ei «revne» på noen kilometer tvers gjennom storkommunen. Blant annet derfor ble de et av tvangsvedtaka til departementet og Stortingsflertallet. Arbeiderpartiet sier nå at en eventuell ny regjering ledet av dem vil åpne for reversering av tvangsvedtak, men politikerne i Spydeberg har svart at de ikke vil benytte seg av dette.

Prosjektets hjemmeside heter «Seks til en?». Da de starta var de seks kommuner, men spørsmålstegnet var på sin plass; da det kom til stykket ble de altså «bara» fem. Som det låter i Østfold.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Biblioteka må bevares – det trengs lokale møteplasser

Biblioteka må bevares – det trengs lokale møteplasser

Hordaland har lange tradisjoner for regionalt biblioteksamarbeid. Ikke overraskende ble det første åpne møtet om kommunereformen og biblioteket arrangert her, på Bergen offentlige bibliotek 10. november. Kanskje av samme grunn ble det et relativt optimistisk møte. Bibliotekarene fortapte seg ikke i utfordringene. Politikerne i panelet kunne ikke love noe som helst, men mente biblioteket er den møteplassen de «gamle» kommunesentra vil trenge mer enn noen gang. Og kulturen og biblioteket bør engasjeres for å bygge den nye felles identiteten.

På grunn av en misforståelse fra arrangørens side (NBF Hordaland) bortfalt den annonserte danske nasjonalbibliotekaren, så i panelet ble det det overvekt av lokale politikere – to ordførere, pluss fylkesbiblioteksjefen. Men både Kari-Anne Landro (H), ordfører i Sund, og Jon Askeland (SP), ordfører i Radøy, har erfaring med biblioteksamarbeid. Sund bibliotek samarbeider med biblioteket i Fjell, mens kommunen skal slås sammen med både Fjell og Øygarden. Biblioteket i Radøy er sentralt i biblioteksamarbeidet i Nordhordland, mens kommunen har vedtatt å inngå i en mindre enhet, med bare de to nærmeste naboene, Lindås og Meland.

I begge tilfellene er biblioteket med i intensjonsavtalene. Men begge ordførerne var opptatt av bibliotek som noe mer enn utlån av bøker. Da mye annet vil bli sentralisert, mente Askeland at det vil bli sterkere behov enn noen gang for gode møteplasser i de opprinnelige kommunesentrene og tettstedene. Og med den nye formuleringa om møteplasser i biblioteklova, vil det være naturlig å satse på det eksisterende biblioteket i denne rolla, mente han.

Panelet i Bergen 10. november. Fra venstre ordfører i Sund, Kari-Anne Landro, fylkesbiblioteksjef Ruth Ørnholt og ordfører i Radøy, Jon Askeland.

Landro fra Sund var helt enig. Men hun understreka at biblioteket ikke kunne bli noen møteplass hvis det ikke var bemanna. Såkalte meråpne, sjølbetjente bibliotek er på vei inn, også i Hordaland, men det blir ikke gode møteplasser av det.

De to politikerne hadde også tro på biblioteket og kulturlivet når det skal utvikles felles identiteter i de nye kommunene. Radøy-ordføreren siterte en kollega som hadde vært med på kommunesammenslåing tidligere: – Skulle vi gjere det igjen, ville vi satsa meir på fest og basar!

Samarbeid med frivilligsentraler ble også nevnt i denne sammenhengen. Askeland viste i tillegg til at biblioteksamarbeidet i hans region også har tatt ansvar og styrka skolebiblioteka i kommunene. Dette kan bedre bibliotekets posisjon i planene som skal legges.

Fylkesbiblioteksjef Ruth Ørnholt oppsummerte biblioteksamarbeidet rundt i fylket de siste ti-åra. Fylkesbiblioteket sjøl har vært en pådriver her, og Nordhordland har vært en foregangsregion i hele 25 år. Men ironisk nok vil dette bli brutt opp med de forestående kommunefusjonene, for lite tyder på at alle disse åtte kommunene vil bli en framtidig storkommune. Andre steder i fylket er ikke regionene fullt så etablerte, og utsiktene varierer fra region til region.

Ørnholt holdt fram Granvin i Hardanger som et forbilde for de minste kommunene. Der har de rusta opp biblioteket kraftig for å kunne være trygg på at de får beholde det i en eventuell ny storkommune. Hun mente biblioteka generelt har tatt oppgaven med å være møteplass svært alvorlig, men hun registrerte nå en viss «slitasje». Når et bibliotek typisk har 1,4 stillinger fordelt på tre personer, er det nødvendig å øke bemanning og kompetanse for å ha en god møteplassfunksjon. Men så lenge målet med kommunereformen er bedre tjenester, forutsatte hun at bibliotektilbudet ikke skal blir dårligere noe sted. Det blir i alle fall lettere å rekruttere gode biblioteksjefer i større kommuner. Hun mente derfor det bør opprettes nye biblioteksjefstillinger, med åpen utlysing.

– Jeg må være såpass ærlig å si at det kan bli vanskelig nok å ta vare på det vi har, repliserte Sund-ordføreren. Noe effektivisering vil komme ut av sammenslåingene.

Flere biblioteksamarbeid er i dag befesta rundt nye, samfunksjonerende hjemmesider, men fylkesbiblioteksjefen var usikker på hvor mye krefter man bør bruke på dette når ting ellers er i bevegelse.

Ordførerne så problemene når nye fusjonerte kommuner betyr at nåværende samarbeidspartnere vil måtte skille lag, som i Nordhordland. Her bør det jobbes med løsninger som ikke fullstendig isolerer dem som blir «utenfor», men partnerne i de nye kommunene vil utvilsomt få størst prioritet, og oppgavene her vil bli omfattende.

Vi skal ikke spekulere i om møtet ville blitt veldig forskjellig om Pernille Drost, den danske fungerende nasjonalbibliotekaren, hadde sittet i panelet, slik det var annonsert. Erfaringene og meningene varierer etter den omfattende danske kommunereformen i 2007. Men faktum er at 131 bibliotek ble lagt ned i løpet av det første året etter at 270 kommuner ble til 100. Den danske prosessen er det nærmeste vi kan sammenlikne oss med, og i portalen (se øverst til høyre) har vi også lenker til dansk materiale, gå til Bibliotek og kommunestruktur og skråll nedover.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
For ti år siden skulle bibliotek virkelig slås sammen

For ti år siden skulle bibliotek virkelig slås sammen

For ganske nøyaktig ti år siden, den 25. september 2006, ble den da lenge etterlengta utredninga «Bibliotekreform 2014» lagt fram av ABM-utvikling, datidas statlige felles utviklingsorgan for både bibliotek, arkiv og museer. Overraskende for mange ble hovedgrepet til utrederne å «konsolidere» bibliotek (ifølge utredninga: «Å konsolidere betyr både å styrke og å samle»). Men ideen fikk variert mottakelse både i fagmiljøet og kommunene, og i Bibliotekmeldinga to år etter ble forslaget bare nevnt i et lite avsnitt og samtidig lagt dødt (side 101).

Men presentasjonen til utvalget (på side 26 i hovedrapporten) er nok ikke ulik tankegangen og forhåpningene slik de må være hos dem som i dag forbereder seg på biblioteksammenslåing som resultat av kommunereformen:

«Målet med den organisatoriske bibliotekreformen er å gi innbyggerne bedre bibliotektjenester og bibliotekene større utviklingsmuligheter. Bibliotekene blir styrket ved at ressursene koordineres i større bibliotek med bredere kompetansemiljøer gjennom en konsolideringsprosess. Reformen dreier seg om koordinering av ressurser, utvikling av mer effektive arbeidsmetoder, bedre bibliotektjenester gjennom sterkere kompetansemiljøer og distribusjon av tjenester. Reformen vil gi alle innbyggerne, og særlig de som bor i de mindre kommunene, et bedre bibliotektilbud ved at de får tilgang til flere bibliotekressurser og bredere bibliotekfaglig kompetanse. Reformen er nødvendig for at bibliotekene skal kunne være viktige aktører i den framtidige kunnskaps- og kulturpolitikken. De konsoliderte bibliotekene må ha et minimum antall årsverk og tilstrekkelig og riktig sammensatt kompetanse for å kunne ivareta tjenester og utviklingsarbeid».

Men dette fikk altså blanda mottakelse, på linje med dagens debatt. I et eget dokument der høringsuttalelsene ble oppsummert heter det på side 22:

«Flertallet av kommunene er skeptiske eller avvisende, men det er også mange positive kommentarer. Disse kommer primært fra større kommuner eller mindre kommuner som har gode erfaringer fra et velutviklet samarbeid. De fleste fylkeskommuner er positive til forslaget. Nær samtlige kommuner gir uttrykk for en grunnleggende positiv innstilling til samarbeid om bibliotektjenester. Det pekes på mange fordeler knyttet til samarbeid, og på eksisterende interkommunale samarbeidstiltak. Hovedinnvendingen mot utredningens forslag er at det er for bastant og ikke synes å åpne for andre samarbeidsløsninger. Dette er også synspunktet til KS, som i likhet med flere andre, mener at organisatorisk sammenslåing kan være én av flere mulige samarbeidsformer og at alternativene bør tydeliggjøres. Konsolidering på fylkesnivå, revitalisering av kompetansebibliotekmodellen og en modell med regionale koordinatorer for biblioteksamarbeid er bare noen av eksemplene som nevnes. Det påpekes også at forholdet til økonomi og lokalt selvstyre er for uklart i konsolideringsmodellen. Flere savner et tydeligere skille mellom biblioteket som funksjon og som fysisk sted, og understreker betydningen av det siste for lokalmiljøene. En betydelig andel av høringsuttalelsene tar i mindre grad standpunkt for eller mot forslaget, men peker på momenter å vektlegge i en eventuell konsolideringsprosess. Kommunene er opptatt av å opprettholde minst én avdeling og bibliotekfaglig kompetanse i kommunen. Fylkeskommunen anses velegnet som regional koordinator for prosessen, forutsatt at den disponerer egne stimuleringsmidler. En konsolidering innad av skole- og folkebibliotektjenester anses av mange som mer hensiktsmessig og realistisk. Mange er tydelige på at utviklingsmidler ikke må øremerkes konsoliderte bibliotek».

Regjeringen.no kan man fortsatt lese hva den enkelte kommunen mente om biblioteksammenslåing og -samarbeid for tre valgperioder siden.

Fotografiet: ABM-utviklings direktør Jon Birger Østby lanserer «Bibliotekreform 2014» på Aker Brygge i Oslo 25. september 2006. Foto: Anders Ericson. Se større format.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Nyttig i prosessene: «Trøndelag i tall»

Nyttig i prosessene: «Trøndelag i tall»

Trøndelagsfylkene har nå sammen gitt ut annen utgave av publikasjonen «Trøndelag i tall«. Etter at det nylig ble vedtatt å slå sammen Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylker er det behov for å løfte fram felles overordnede mål for regionen. Og ifølge introduksjonen har fylkene som «ambisjon å skape bevissthet om regionens egne kvaliteter og fortrinn og dermed gi et grunnlag for sterkere strategisk samordning».

Vi har spurt de to fylkesbiblioteksjefene om nytten av denne publikasjonen:

Hildegunn Hestnes i Sør-Trøndelag er opptatt av hva den inneholder i tillegg til bibliotek:

– Den tegner et bilde av demografi, arbeids- og næringsliv, skole, utdanning, bibliotek, kultur, helse med mer i alle kommunene i begge dagens fylker. Beskrivelser og tallmateriale er et godt grunnlag for best mulige tjenester og samarbeidsformer på bibliotekområdet i framtidens Trøndelag. Det er viktig at bibliotekene husker på publikasjonen og alt den forteller om kommunene, når de skal begynne å lete etter fakta om sin kommune, nabokommune osv.

Kristin Storvig i Nord-Trøndelag er også prosjektleder for «Nye kommuner – bibliotek i nye roller»:

– Bibliotekopplysningene i «Trøndelag i tall» er også viktige som synliggjøring av oss for våre aktive og potensielle samarbeidspartnere, slik tallene på andre områder er viktig synliggjøring og kunnskapsgrunnlag for vårt eget utviklingsarbeid på bibliotekområdet. Det som står om bibliotek har kommet fra fylkesbibliotekene, men det er klart at flere tema kunne vært utdypet, for eksempel antall arrangement, fjernlån, prosjektvirksomhet, leseaktiviteter for barn og unge, bibliotek og integrering med mer.

Vi fylkesbibliotekene er jo nå i gang med en prosess der vi skal inn i alle detaljer i de to organisasjonene, og vi skal gjøre vurderinger og foreslå løsninger for en ny, sammenslått bibliotekenhet. «Trøndelag i tall» blir viktig når vi kommer så langt at vi skal tenke konsekvenser og best mulig tilrettelegging for god bibliotekutvikling og gode regionale tjenester også i framtiden.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Også fylkesbibliotekfusjon i nye Trøndelag

Også fylkesbibliotekfusjon i nye Trøndelag

8. juni vedtok Stortinget at Nord- og Sør-Trøndelag fylker skal slås sammen og bli et operativt Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. De to fylkesbiblioteka har i første omgang fått i oppgave å beskrive og vurdere bibliotekområdets nåværende organisering, oppgaveportefølje, ressursbruk og kompetansebehov, men skal raskt følge opp med å planlegge framtida sammen.

– Med utgangspunkt i beskrivelsen vår av situasjonen i dag, skal vi innen 1. februar 2017 levere alternative forslag til framtidig organisering av bibliotekområdet. Dette annonserte de to fylkesbiblioteksjefene på fagforumet biblioteknorge torsdag denne uka. Ifølge mandatet deres har arbeidet som mål å sikre at den felles bibliotekenheten skal kunne tilby best mulige tjenester i et samlet Trøndelag.

Vi har bedt dem om å utdype litt:

– Det har vel vært mye samarbeid i lang tid allerede mellom dere. Hva kan likevel bli de største utfordringene? De to fylkene er jo ganske ulike på noen områder. Ikke minst har sør en virkelig storby etter norsk målestokk, mens i nord er byene og de bymessige tettstedene mye mindre.

– Samarbeidet vi har hatt på tvers av fylkesbiblioteka i mange år har stor betydning nå når vi skal planlegge for sammenslåing, forteller Kristin Storvig, fylkesbiblioteksjef i Nord-Trøndelag. – Vi har et tillitsforhold, og vi tror kunnskapen vi har om hverandres sterke sider blir godt å ha med i prosessen. Men vi må selvfølgelig være forberedt på utfordringer når det gjelder ulikhetene oss imellom. Vi tror kanskje ikke tilknytningen til Trondheim blir den største utfordringen. Trondheim er også i dag storbyen for hele Trøndelag, og et kraftsentrum også når det gjelder bibliotekutvikling.

– I Nord-fylket har vi mange spennende erfaringer med bibliotekutvikling også i de minste kommunene i de store nettverksprosjektene: Namdalsbibliotekene, Litteraturhus Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag leser.

Helhetstenking

– I sør-fylket har vi primært ikke satset på så omfattende nettverksprosjekt, men hatt fokus på prosjekter som har omfattet mange, om ikke alle, folkebibliotek, sier Hildegunn Hestnes som er sjef for fylkesbiblioteket der. – Det omfattende planarbeidet vi har gjennomført i sør har derimot inkludert, engasjert og ansvarliggjort alle folkebibliotek og videregående skolers bibliotek, store som små.

– Til tross for ulike tilnærminger mener vi erfaringene med bibliotekutvikling i kommunene, og med et langvarig samarbeid fylkesbiblioteka mellom, gir et solid utgangspunkt for god kommunikasjon og jobbing med felles mål. Vi ser likevel at det kan bli utfordrende å ta med nettverkstenkingen, engasjementet og samarbeidet inn i et så stort fylke som Trøndelag nå blir. Her må vi tenke helhet – og finne den best mulige måten å arbeide helhetlig på.

Ulike fjernlånsordninger

– De siste ti-åra har norske fylkesbibliotek blitt mindre ensarta og prioriterer en del forskjellig. Hvordan er det hos dere?

– I nord et det nylig gjennomført et stort utredningsarbeid for å komme fram til en bærekraftig organisering av fjernlån, litteraturhusaktivitet og bibliotekutvikling, forteller Kristin. – De fem nordtrønderske bykommunene med mellom 13 og 22 tusen innbyggere representerer viktige ressurser for biblioteknettverket og har blitt enda viktigere samarbeidspartnere for fylkesbiblioteket etter desentraliseringen av regionale fjernlånsoppgaver. Nord-Trøndelag har videre en egen klassesettsamling, som drives i samarbeid med Ytre Namdal videregående skole.

– I Sør-Trøndelag fylkesbibliotek er personalet og mediesamlinga i samme bygg som Trondheim folkebibliotek, og vi driver fortsatt en aktiv fjernlånstjeneste, følger Hildegunn opp. – Fylkesbiblioteket oppmuntrer parallelt folkebiblioteka til økt lån seg imellom, noe som selvsagt betinger en god samlingsutvikling. Fylkesbiblioteket legger også opp til at biblioteka i økende grad skal rette forespørsler om lån til Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana. Sør-fylket har ressurser direkte dedikert til lesesett til skolene – en tjeneste vi driver i godt samarbeid med Trondheim folkebibliotek. Og forrige dagen, 30. juni, bestemte styret i Litteraturhuset i Trondheim at de flytter inn i Kunsthallen, som ligger i tilknytning til Trondheim folkebibliotek og fylkesbiblioteket. Dette kan borge for et godt samarbeid om arrangement og litteraturformidling i hele Trøndelag.

De to fylkesbiblioteksjefene er enige om at et viktig spørsmål framover blir i hvilken grad de skal gå videre med ulike former for tilrettelegging i ulike deler av storfylket. Dette blir en del av den framtidige distriktspolitikken. De mener det vil være naturlig å løfte fordelingen av ressurser og ulike former for tilrettelegging til politisk behandling før omfattende endringer gjøres.

Bokbussløft?

– Kan en sammenslåing bety økt satsing på mobile bibliotektjenester i det nye fylket?

– I dag har Verdal i Nord-Trøndelag egen buss, og fem kommuner i Nord får besøk av sørsamisk bokbuss fra Nordland, med tilskudd fra fylkeskommunen, sier Kristin. – Mens hos oss i sør er Kultur- og bibliotekbussen delvis finansiert av Sametinget, tilføyer Hildegunn, og den har et særskilt ansvar for å spre informasjon om samisk kultur, litteratur og historie til alle. Den kjører nå i tolv kommuner i sør, og til sørsamiske stopp i Engerdal kommune i Hedmark. Bussen har gjennom årene hatt ulike oppdrag og prøvekjøring i Nord-Trøndelag, men starter høsten 2016 opp med regulær rutekjøring i Levanger og Namsos og Namdalseid.

– Økt satsing på mobile bibliotektjenester i det nye fylket er en spennende tanke, mener fylkesbiblioteksjefene. – Men det forutsetter betydelig budsjettøkning, og en satsning på bokbuss bør ikke gå på bekostning av utviklingsarbeid og tjenester som kan styrke de lokale biblioteka.

Avslutningsvis understreker de to hvor viktig det er at det tillitsforholdet de lokale biblioteka har til fylkesbiblioteka i dag må videreføres og styrkes når det blir ett fylkesbibliotek i det nye fylket.

Som grunnlag for vedtaket om fylkessammenslåing ligger de to fylkeskommunenes vedtak av 27. april, og Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 130 LS (2015–2016) datert 20. mai.

 

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Fusjonsledelse med forviklingar

Fusjonsledelse med forviklingar

I det ferske nummeret av Bok og bibliotek (nr. 3/2016), har tidligere bibliotekbyråkrat og -utreder Grete Bergh en seks siders artikkel om «Endringsprosesser og organisasjonskultur» i forbindelse med Kommunereformen og folkebiblioteket. Fokuset hennes er særlig på tilpassinga av biblioteket etter at kommunebrikkene er falt på plass. Dette er verdifullt, men enkelte utfordringer tar hun nok litt for lett på.

Prosessene vil sikkert ikke bli identiske i alle de nye kommunene, men Bergh er klar på at den første jobben vil være å få på plass den nye biblioteksjefen. Som hun så pålegger en solid ladning med ansvar. Som å utforme organisasjonen og tjenestetilbudet, gjennomføre kompetansekartlegging og -utvikling, trekke alle ansatte med i prosessen, medregna å forene ulike organisasjonskulturer, som sikkert vil forekomme: «Noen steder er det interesse for å utvikle nye ting, andre steder kan det være slik at man ikke vil ha noen endringer» (noe også Sunniva Evjen har vært inne på).

Og ikke nok med det: «Konflikt mellom subkulturer snakker vi om når «to gruppers sett av normer, verdier og virkelighetsoppfatninger står i motsetning til hverandre på en slik måte at det skapes hindringer for en eller begge gruppenes evne til å nå sine mål»».

Kanskje maler vi en viss mann på veggen nå, men hvor mange bibliotekarer fins det egentlig «der ute» med disse kvalifikasjonene?

Og hvis svaret er «ikke så veldig mange»: Kan ikke da Kommunereformen bli sjølve gjennombruddet for BI-mastere i organisasjon og ledelse i biblioteksjefstolene, på bekostning av bibliotekarer? For, som kjent, har forskriften siden 2013 åpna for biblioteksjef uten bibliotekfaglig utdanning om kommunen har «minst fem årsverk» med bibliotekarkompetanse.

Blant annet Bibliotekarforbundet påpekte dette alt i høringssvaret sitt til forskriften: «Forslaget til dispensasjon … vil kunne gjelde de fleste, eller alle, kommuner i Norge etter en kommunereform. Det vil dermed kunne bli en dispensasjonsordning som undergraver hovedpoenget i kompetansekravet».

Et annet element som man kan savne i Grete Berghs tekst, er hvordan de nye sjefene skal møte utfordringa med å beholde ressursene, både avdelinger, stillinger, mediebudsjetter og det hele.

Hun skriver relativt bastant at «Bibliotekstrukturen i Norge er på nåværende tidspunkt omtrent ferdig rasjonalisert, slik at de fleste av dagens avdelinger bør opprettholdes». «Bør», ja vel. Men dette er kanskje et eksempel på det Mette Henriksen Aas, seksjonsleder i Fagforbundet, mener er «naivt», jamfør intervjuet vi gjorde med henne i forrige uke. Og som Elsebeth Tank tillot seg å «lave ballade» om i boka si i høst, der hun blant annet ser på ettervirkningene av kommunereformen i Danmark i 2007.

Hva kan gjøres? Grete Bergh har nå eget konsulentfirma, og kommer sikkert til å bistå nye bibliotek i nye kommuner med tjenestene sine. I tillegg fins det mye generell litteratur, som hun også refererer til i artikkelen. Men etter ringing med et antall fylkesbibliotek, konstaterer vi at ikke alle er like godt forberedt på alle sider ved sammenslåingene. Noen sitter ganske solid planta på gjerdet. Fagforbunda burde være en ressurs her, men har jo enkeltpersoner og ikke bibliotek som medlemmer. Og hva med NBF?

Artikkelen kan leses i sin helhet her: Bibliotekene og kommunereformen – Endringsprosesser og organisasjonskultur. (Bok og bibliotek 3/2016, side 26-31)

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Translate »