Status ved nyttår: Drøyt 100 kommuner blir «reformert»

Status ved nyttår: Drøyt 100 kommuner blir «reformert»

Lokalmediene bringer oppslag for hver synsing og hvert lille rykte, mens riksavisene halvhjerta venter til eventuelle «dramaer» kan finne sted rundt kommunereformen. Så det eneste pålitelige mediet er nok Kommunal Rapport. I dag er de på nett med overskrifta «Nær 100 kommuner slår seg sammen», og i ingressen leser vi: «Resultatet av kommunereformen blir at nær 100 kommuner slår seg sammen frivillig, og reduserer antallet kommuner med litt over 50». Men bare abonnenter får tilgang.

Status for den enkelte kommunen listes opp under artikkelen. Vi siterer en utdyping av hovedresultatet: «Per i dag har 88 kommuner gjensidige vedtatt å slå seg sammen til 36 nye kommuner. Både to, tre og fire kommuner går sammen i én ny. Resultatet blir 52 færre kommuner – fra 428 før reformen til 376. … Men det ligger an til å bli flere sammenslåinger enn disse. 18 kommuner forhandler fortsatt».

Avisa minner også om stortingsflertallets varsla unntak fra frivillighetslinja: «Kommunalpolitikere i Høyre, Frp og Venstre signaliserte før jul 15-20 unntak, men ingenting er avgjort».

Tallene i oversikten og detaljene om hver kommunes status, leser KR ut av sitt eget «reformkart», og det legger de fritt ut.

Her dominerer gråfargen, som betyr at kommunestyret har sagt nei til sammenslåing.

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Ei uke før fristen: 68 FOR – 155 MOT sammenslåing

Ei uke før fristen: 68 FOR – 155 MOT sammenslåing

En uke før fristen i kommunereformen har 68 kommuner vedtatt at de ønsker sammenslåing, mens 155 har vedtatt å fortsette som egen kommune. Dette melder Kommunal Rapport, som samtidig har et oppdatert «Reformkartet». Hovedtallene er:

  • 68 kommuner har vedtatt sammenslåing (+ 33)
  • 153 kommuner er enige om en intensjonsavtale (- 58)
  • 25 kommuner forhandler eller har vedtatt å forhandle (- 2)
  • 27 utreder eller sonderer (- 6)
  • 155 kommuner har avsluttet prosessen og vedtatt å fortsette som egen kommune (+ 33)
Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Forhandlinger eller intensjonsavtale? – Ny oversikt

Forhandlinger eller intensjonsavtale? – Ny oversikt

I reformkartet sitt skiller fra nå av Kommunal Rapport mellom de som er i en forhandlingsprosess og de som har inngått intensjonsavtale. Status er pr. 26. februar:

  • 11 kommuner har søkt om sammenslåing til fem nye kommuner
  • 89 er enige om en intensjonsavtale
  • 148 forhandler eller har vedtatt å starte forhandlinger
  • 122 utreder eller sonderer (- 26)
  • 58 kommuner har avsluttet prosessen, og vedtatt å fortsette som egen kommune (+7)
Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Bibliotekenes avtaler, lisenser og biblioteksystem i en kommunereform

Bibliotekenes avtaler, lisenser og biblioteksystem i en kommunereform

Prosjektet har fra Trondheim folkebibliotek fått noen spørsmål knyttet til status for kommunesammenslåing i Sør-Trøndelag, særlig da relatert til Trondheim. Vi har fra Trondheim folkebibliotek også fått spørsmål om bibliotekenes IT-avtaler ved evt. sammenslåinger. Dette er aktuelt i og med at avtaler innenfor databaser, tilganger, lisenser, biblioteksystem kan være basert på folketall og/eller antall samtidige brukere. Videre fordi kommuner som skal slå seg sammen kan ha ulike biblioteksystemer. Systemene kan være delvis integrert og avhengige av hverandre, f.eks. når det gjelder e-brev-løsning, SMS-tjeneste, automater, sorteringsanlegg, alarmportaler, ERP-system for fakturaproduksjon og kreditering, publikumsmaskiner, trådløst nett, meråpent bibliotek og e-bokløsning. En annen mulig utfordring er at Trondheim folkebibliotek driver biblioteksystemet for drøyt 50 grunnskoler i kommunen, hvor tilgangene er basert på en kombinasjon av antall databaser/skoler og samtidige bruksretter.

Trondheim folkebibliotek sier videre: «Som kjent kan ikke eksisterende avtaler/kontrakter normalt videreføres ved kommunesammenslåinger. Oppsigelse av avtaler og anbudsrunder er sannsynlige konsekvenser som det bør arbeides med på et så tidlig tidspunkt som mulig, for å ha god tid til å få på plass nye løsninger og avtaler.» Videre at leasingavtaler er spesielt rigide og kostbare å kjøpe seg ut av. Ettersom maskinvare og programvare henger sammen, kan f.eks. programvare være installert i miljø på leaset utstyr (servere, PCer, MF-maskiner), hvor endringer i avtalen på programvaren påvirker avtalene på utstyret det er installert på.

Spørsmålene omfatter også den evt. sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag fylker, og om dette kan ha betydning for biblioteksystemene ved fylkesbibliotekene. Videre: «… det blir spennende å se hva som kommer først: Kommunesammenslåing, fylkessammenslåing eller nytt biblioteksystem, eller alle tre samtidig. Vi må trolig ta høyde for at alle tre kan og bør komme samtidig.»

Svar fra prosjektet: Vårt inntrykk, merk inntrykk,  etter å ha fulgt lokalavisene utover høsten, er at Klæbu er den av kommunene rundt Trondheim som har vist størst interesse for sammenslåing. Nyvalgt ordfører i Klæbu skriver i oktober 15 dette til  ordfører i Tr.heim : «Formannskapet i Klæbu – som er styringsgruppe for arbeidet med kommunereformen – drøftet i sitt siste møte status for reformarbeidet, og konkluderte med at det nå foreslås å opprette kontakter på politisk nivå, med formål å undersøke hvordan politisk ledelse i Trondheim ser på prosess og tidsplan videre med kommunereformen i Trondheimsregionen.» Vi har ikke sett tilsvarende innstilling fra andre nabokommuner. Rent generelt: Diskusjonene og vurderingene om sammenslåing går fortløpende i de fleste kommunene – de som sitter i kommunene er de nærmeste til å vite noe om prosessene i egen kommune.

Når det gjelder It-avtaler tenker vi at det mest naturlige er at allerede eksisterende avtaler videreføres i en overgangsperiode, men at de tilpasses i den grad det er nødvendig og mulig. Altså at tilbyder og kjøper blir enige om tilpasninger, uten at dette er brudd på anbudsreglene. Dette kan selvsagt være en utfordring. Full oversikt over eksisterende avtaler, og konsekvenser  ved endring / overgangsordninger, opphør, nye anbud er svært viktig. Faktorer til vurdering: Økonomi / tekniske begrensninger og muligheter, antall brukere og samtidige brukere, brukervennlighet  mm. I noen tilfeller er det kanskje ikke mulig å tilpasse en avtale til å omfatte større enheter / andre systemer.

Ved vurdering av tilpasninger av eksisterende avtale/r kontra nytt anbud, må en ha med seg at anbud vil medføre etableringskostnader som man kan unngå ved reforhandling. Det kan selvsagt også komme på kostnader ved reforhandlinger. Prismodellene går gjerne på antall brukere/innbyggere eller på samtidige brukere og det er sannsynlig at kommunene kan få på plass rimeligere avtaler som større enheter. Sentraldriftkostnadene bør også gå ned. Samtidig: Flere lisenser synes naturlig, og det koster. Om det blir en total prisøkning pga flere innbyggere, altså som overstiger prisen per kommune nå,  er vanskelig å si generelt. Da må en gå inn på hver avtale, se på omfang og regne på hva det vil koste ut fra eventuell kommune en skal slås sammen med. Og – det er jo langt fra klart.

For å sikre at bibliotekets samlinger og ressurser er mest og best mulig  tilgjengelig gjennom hele prosessen,  må bibliotekleder i hver kommune sette seg godt inn i  «sine» avtaler, se de tekniske utfordringene og mulighetene,  vurdere økonomi, nytte, viktige punkter og praksis ved reforhandlinger / oppsigelse av avtale. De må altså legge en plan for hvordan biblioteket skal agere ved evt. sammenslåing – både når det gjelder biblioteksystem og tilganger, og øvrige tjenester. Det er generelt god kontakt mellom bibliotekene i fylket, det skulle borge for gode samtaler og god planlegging mellom de sannsynlige partnerne.Hvis en velger / kan vente med nytt anbud til det kommer iflg  naturlig syklus, er det viktig å være ute i god tid.  Dette for å sikre at alle faktorer og behov  i ny kommunestruktur blir med.

Når det gjelder spørsmål knyttet til eksisterende avtaler/kontrakter og muligheten for videreføring ved kommunesammenslåinger, vil vi tro at det for mange leverandører vil være mest forutsigbart å videreføre avtalene inntil oppsigelsestiden. Alt skjer ikke fra en dag til den neste ved kommunesammenslåinger, videreføring og evt. overgangsordninger / tilpasninger innen eksisterende avtaler høres naturlig ut. Igjen, en må gå inn i hver enkelt avtale for å se hvilke muligheter og begrensinger som ligger der. Vi vil tro at mange leverandører også er interessert i å komme fram til midlertidige  ordninger / endring av avtale,  framfor oppsigelse og ny anbudsrunde før naturlig syklus.

Når det gjelder en eventuell fylkessammenslåing, har ikke lenger Nord-Trøndelag operative oppgaver i et fysisk bibliotek. Slik har de heller ikke lenger et biblioteksystem. Dette blir altså ikke en faktor ved en evt. sammenslåing av fylkene.

Når det gjelder spørsmålsstillers tanker rundt hva som kommer først, kommunesammenslåing, fylkessammenslåing eller nytt biblioteksystem, eller alle tre samtidig, mener vi at harmonisering av kommunesammenslåing, fylkessammenslåing og nytt biblioteksystem ikke virker sannsynlig.  Og heller ikke naturlig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Translate »