Fylkesbibliotekene i Sør- og Nord-Trøndelag, ved Hildegunn Hestnes og Kristin Storvig, har gått sammen om en kronikk som tar for seg folkebibliotekene og kommunereformen. Kronikken stod på trykk i Avisa Sør-Trøndelag den 23. februar, og i Trønder-Avisa den 4. mars.

 

Vil du merke det om biblioteket blir borte? Vil vennene dine merke det? Barna dine?

Mange vil merke det. At det rommet som er ditt og alles ikke er der lenger. Rommet som skal «fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet (..) stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet (..) være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt (..) legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Det er det som står i bibliotekloven.

Biblioteket skal ikke ha noe av deg. Det bare er der – for deg. Viser vei til den informasjonen du trenger, gir barna eventyret og lesegleden – holder åpent hus. På biblioteket skal alle kunne møtes – for å lære, være og gjøre. Alle er velkomne, liten som stor.

Alle kommuner skal ha sitt bibliotek. Hvis flere kommuner blir til én kan det bli færre bibliotek. Mange vil merke det, om det blir lengre vei til biblioteket – aller mest barn, unge og eldre. Ditt nærmeste bibliotek kan også endre innhold, for eksempel bli mer spisset mot barn og unge, bli til bibliotek -i -butikk, suppleres av mobil bibliotektjeneste eller annet.

Det at bibliotekene tilpasser seg endringer og behov i lokalsamfunnet er grunnlaget for gode tjenester. Fylkesbibliotekene i Nord- og Sør-Trøndelag har ansvar for å bidra til utvikling av bibliotekene, og arbeider nå med prosjektet «Nye kommuner – bibliotek i nye roller». Prosjektet er støttet av Nasjonalbiblioteket, og fokuserer på folkebibliotekets betydning og tilgjengelighet i lokalsamfunnet. Fire spørsmål er sentrale: Hvor mye betyr avstand til biblioteket for at innbyggerne skal ha reell tilgang? Hvordan bør åpningstidene være? Hva forventes av personalet når det gjelder kompetanse og service? Hvordan kan biblioteket bidra som nærdemokratiarena?

Prosjektet har som mål at alle kommuner skal vurdere organiseringen av og kvaliteten i bibliotektilbudet sitt i forbindelse med kommunereformen. Fylkesbibliotekene kan bidra med prosesshjelp og modelltenkning. Nettportalen for prosjektet, www.kommunereformogbibliotek , inneholder forskning, nyheter og debatt om kommunereform og kommunesamarbeid landet rundt.

Hvorfor trenger vi bibliotek?

Vi hører ofte argumentet «alt ligger jo på nettet, vi trenger ikke bibliotek». Vi mener at det ikke er hold i argumentet, og vil her prøve å dele våre tanker rundt dette. Vi tar utgangspunkt i: Biblioteket som informasjonsformidler – bibliotekets rolle i lesing og læring -biblioteket som møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.

Biblioteket som informasjonsformidler: Det er et politisk mål at informasjonsflyten mellom det offentlige og den enkelte skal skje digitalt. All annen kommunikasjon, enten den er kommersiell, sosial eller i et interessefellesskap, er også i økende grad digital. Dette kan være positivt for de som har tilgang til og behersker digitale verktøy og kommunikasjon, men skape fremmedgjøring for andre. Videre er kun en brøkdel av kvalitetssikret informasjon gratis tilgjengelig på Internett. En av bibliotekets oppgaver er å veilede og gi folk tilgang til kvalitetssikret informasjon – en viktig faktor for å hindre digitale skiller og gi alle mulighet for medvirkning.

Bibliotekets rolle i lesing og læring: Mange elever i videregående skole fullfører ikke opplæringen. Det kan være mange grunner til dette. Vi vet at kompetansekrav og spesialiserte oppgaver i skole, samfunns- og arbeidsliv krever at en kan lese og forstå relativt lange og kompliserte tekster. Leseferdighetene kan trenes gjennom alle typer tekst, forutsatt at teksten er interessant for akkurat den leseren, og at formidlingen treffer. Her kommer bibliotekene inn. Folke- og skolebibliotekene skal styrke lese – og lærelysten; fra billedboka til to-åringen, en spennende fortelling til 8. klassingen, via å veilede eleven i videregående til aktuelt fagstoff, til ei «god bok» til den som spør. Bibliotekene tilbyr og formidler litteratur, arrangerer lesesirkler, forfattertreff og mye mer. Personalet skal kunne beherske, og tilby, både tradisjonell litteraturformidling og bruk av digitale medier i formidlingen.

Biblioteket som møteplass og arena for offentlig samtale og debatt: Det finnes ikke lenger så mange uformelle, ikke-kommersielle møteplasser. Dette kan være et tap for mange, eksempelvis eldre, de som står utenfor arbeidslivet, minoritetsspråklige, familier med små barn. Biblioteket oppleves gjerne som kjent og trygt. Det skal gi rom for debatter, samtaler og arrangementer og kan være en viktig arena for å lære om språk og kultur – vesentlige faktorer for deltakelse, integrering og demokrati. Aktiviteter på biblioteket, gjerne i samarbeid med andre institusjoner, organisasjoner eller enkeltpersoner, kan gi innbyggerne et eierforhold til biblioteket. Dette forutsetter nærhet til et fleksibelt bibliotekrom, gjerne samlokalisert med skole, kulturhus, idrettsbygg eller annet. Bibliotekene bør være en naturlig del av stedsutviklingen i kommunene.

Vi har stor tro på at kommunene vil satse på folkebibliotekene framover, men vi tror også at bibliotekenes tjenester kan bli organisert på nye måter. Alt avhengig av hvor kommunereformen «går». Gjennom prosjektet «Nye kommuner – bibliotek i nye roller» ønsker vi både å åpne for debatt, og å bidra til at beslutningstakere og innbyggere har god kunnskap om bibliotekenes oppgaver når nye kommuner skal formes.

Vi håper mange vil delta i den lokale debatten om framtidens bibliotek.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Translate »