Verktøy for bibliotekutvikling

Verktøy for bibliotekutvikling

Prosjektet «Nye kommuner – bibliotek i nye roller» handler om ivareta bibliotekområdet i kommunale endringsprosesser knyttet til Kommunereformen. I den forbindelse har fylkesbibliotekene i Nord- og Sør-Trøndelag engasjert bibliotekkonsulent Grete Bergh, for utvikling av prosessverktøy for bibliotekplanlegging. Verktøyets systematiske tilnærming kan sikre at viktige spørsmål blir stilt, samtidig har vi ønsket å legge til rette for samarbeid mellom nåværende kommuner, kreative prosesser og nytenkning.

Verktøyet tas nå i bruk av prosjektets pilotkommuner: Namdalseid, Fosnes, Namsos i Nord-Trøndelag, og Agdenes, Orkdal, Meldal og deler av Snillfjord i Sør-Trøndelag.

Alle interesserte kan laste ned prosessverktøyet her. Tabeller og figurer som brukes er samlet her.

 

 

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Verktøy for utvikling og kommunikasjon

Verktøy for utvikling og kommunikasjon

Bibliotek i Trøndelag møttes til dagseminar om bibliotekene og kommunereformen den 29.11.16. Programmet omfattet verktøy for utvikling og kommunikasjon, konkrete utfordringer om bibliotek som servicekontor og demokratiarena, og inspirerende erfaringsdeling fra Andebu i Vestfold og Trondheim folkebibliotek.

Seminaret var en del av prosjektet «Nye kommuner – bibliotek i nye roller», og startet med runde om status fra både kommuner som er berørt av sammenslåingsvedtak og de som ikke er det. Framdriften er ulik i de ulike sammenslutningene: Rissa/Leksvik blir Fosen kommune fra 1.1.18, og har allerede felles kulturtjeneste som omfatter kommunenes nettverk av bibliotek. Den kommende Orkland kommune er helt i startgropa for nabosamtaler innen bibliotek og kultur. Steinkjer og Verran har hatt nært samarbeid på bibliotekområdet i mange år, og ser lyst på sammenslåingen. Fosnes, Namdalseid og Namsos blir nye Namsos kommune – og det er avklart hvem som blir den nye biblioteksjefen etter sammenslåing om et år.

Presentasjoner fra seminaret: Grete Bergh | Jørgen Hovde | Anne Irene Myhr

Grete Bergh er engasjert som prosjektkonsulent av fylkesbibliotekene i Trøndelag, og hun presenterte et utkast til verktøy for planlegging og utvikling av bibliotekene. Verktøyet er spesielt rettet mot sammenslåingskommunene, men vil også fungere godt for andre bibliotek som søker nye veier å gå i utviklingen av bedre tjenester.

Biblioteksammenslutningene i nye Orkland og nye Namsos er valgt som piloter i prosjektet, og vil få ekstra oppfølging med prosessmøter i halvåret som kommer. Samtidig stiller fylkesbiblioteket seg til rådighet for alle andre bibliotek som ønsker bistand i omstillingsprosessen.

Seminardeltakerne responderte positivt på Grete Berghs presentasjon, verdien av å både tenke visjonært og dukke ned i detaljene gav mening. Og de tok med følgende råd: «Sørg for å koble dere på de kommunale prosessene som går. Ha forventninger om at bibliotek blir håndtert like grundig som andre tjenesteområder». Verktøyet som blir gjort tilgjengelig for alle landets bibliotek når det er ferdigstilt, kan være en hjelp både i uformelle og formelle samtaler om bibliotek i nye kommuner. Det må imidlertid tilpasses de prosesser som kommuneledelsen legger opp til.

Anne Irene Myhr fra Distriktssenterets kontor i Steinkjer la vekt på involvering, åpenhet og informasjon i sitt foredrag. Distriktssenteret er statlig og arbeider med å hente inn og formidle kunnskap og erfaringer om lokale utviklingstiltak, og har vært en støttespiller for prosjektledelsen siden «Nye kommuner – bibliotek i nye roller» ble planlagt.

Foredragsholderen viste koblingen mellom bibliotek og sin egen virksomhet spesielt når det gjelder å legge til rette for kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling, både generelt – og spesielt nå i kommunereformen. Hun kom med flere relevante utfordringer til seminardeltakerne: Hvordan kan bibliotek være selve informasjonsnavet i sammenslåingsprosessene – for å bidra til kommunale prosesser preget av de påviste suksesskriteriene involvering, informasjon og åpenhet? Hvilken rolle kan biblioteket ta som servicekontor i en sammenslått kommune? I diskusjonene rundt i rommet kom det både fram muligheter med bibliotek som debattarena, avtaler om ordførerens time, digital opplæring, og tema til språkkafé og utstillinger. Dilemmaet med bibliotekets autonomi i servicekontor for en politisk styrt organisasjon ble også luftet. Her har erfaringer med og avklaringer om biblioteksjefen som selvstendige redaktør ved arrangement gitt en fornyet trygghet for mange.

Myhr orienterte om lokaldemokrativeilederen som Distriktssenteret har utviklet, og kom med nok en utfordring til bibliotekene: Kan folkebibliotekene dokumentere og dele erfaringer som viser bibliotekets rolle som nærdemokratiske arena, slik at dette kan gå inn i en utvidelse av veiledningsmaterialet for utvikling av lokalsamfunn?

Det gikk mange utfordringer ut til bibliotekene, og et par tydelige råd som fulgte opp Grete Bergs hovedpoeng. Myhr var tydelig på at «Bibliotekplanen må være en del av rådmannens eierskap», og hun ba de som er på vei inn i sammenslåingsprosess være oppmerksomme på at «det å drifte sitt eget bibliotek samtidig som en skal ta ansvar i en sammenslåing, det er krevende og arbeidsomt».

Biblioteksjef i Andebu, Jørgen Hovde, inspirerte forsamlingen med sine erfaringer fra en sammenslåingsprosess der deltakerne forberedte seg på et ressurskrevende arbeid på forhånd. Sammenslåingen av bibliotekene i Stokke, Andebu og Sandefjord (SAS-bibliotekene) søkte om og fikk nasjonale prosjektmidler til å forsterke, identifisere og dokumentere prosessene fram mot sammenslåing fra 1.1.17. «Hvordan 1+1+1 blir mer en 3» er prosjektets navn, og her søker bibliotekene merverdi som følge av sammenslåingen.

Jørgen Hovde er prosjektleder, og han viste til prosjektets blogg for mer informasjon om hvordan bibliotekene har gjort seg klare. Det er gjort en betydelig jobb for å avdekke hvilke oppgaver som bør løses lokalt, og hvilke som bør koordineres og ledes sentralt – og slik det ser ut nå så vil bibliotekene i Sandefjord framstå som tre likeverdige bibliotek selv om de er svært ulik i størrelse. Det er ansatt en overordnet biblioteksjef som leder og koordinerer virksomheten, mens enhetslederne på de tre bibliotekene har fått delegert myndighet for personal, økonomi og fag som gjelder lokal drift.

I løpet av prosjektet har ordføreren i Andebu blitt utfordret til å fortelle om sine forventninger til biblioteket etter sammenslåingen, og i Hovdes foredrag kom det fram at ordføreren hadde stor tro på bibliotekets framtidige rolle. Kanskje er det slik at nettopp biblioteket kan framstå som en av de institusjonene som kan bidra til at lokalsamfunnene kommer styrket ut av kommunereformen?

Biblioteksjef i Trondheim, Berit Skillingsaas Nygård, avrundet rekken av foredrag med fortellingen om ansvar, tillit og samarbeid i en stor bibliotekorganisasjon. Hun fortalte om visjonsbildet som både handler om at bibliotekets tak skal løfte seg – og samtidig skal tilbudet være jordnært og skape spor som alle kan følge. Visjonsbegrepet «lesende kulturby» kom som følge av Pisa-undersøkelsene – bibliotekene skal strekke seg spesielt langt for hjelpe barn og unge å bli glade i lesing.

Trondheim folkebibliotek består av 6 bydelsbibliotek og et hovedbibliotek i sentrum. Det har vært mange drøftinger om hva som er hensiktsmessig å sentralisere og hva som bør ligge til lokal myndighet. I dag framstår biblioteknettverket som en samlet enhet, samtidig som hvert enkelt bydelsbibliotek har utviklet hver sin unike profil for tilpasning i sitt lokalsamfunn. Klæbu bibliotek skal inn i dette nettverket som følge av sammenslåingen, og nettopp tradisjonen med stor grad av desentralisert myndighet vil sannsynligvis lette prosessen. Andre sammenslåinger vil trolig også ha mye å lære av hvordan biblioteknettverket i de større byene våre organiseres.

«Fasthet på mål og frihet i tilnærming» var et prinsipp som Nygård holdt fram som viktig for Trondheim folkebibliotek. Dette er kjent og gir mening, samtidig er det fristende å stille spørsmål: hva med dynamikken i de strategiske prosessene? Det er ikke sjelden det viser seg at mål må justeres på grunn av kunnskap som kommer opp i løpet av gjennomføring og løpende evaluering – løses behovet for dynamikk gjennom arbeid i biblioteksjefens ledergruppe?

Seminardagen i Kimen kulturhus ble avsluttet med åpen samtale. Mye positivitet kom fram, men også usikkerhet når det gjelder: Hva blir betydningen av uformelle samtaler? Hvordan sikre bibliotekprosessenes forankring i kommuneledelsen? Hvem tar hvilke initiativ? Biblioteksjefene ble på nytt oppfordret til å ta ansvar for forankring lokalt, og være tydelige på forventningene overfor ledelsen. Der dette oppleves som utfordrende kan fylkesbibliotekene bistå.

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Kommunereformen må handle om lokalsamfunnene

Kommunereformen må handle om lokalsamfunnene

Biblioteksjefer i Agder diskuterte kommunereformen i sitt bibliotek-møte 11. og 12. oktober i Arendal. De fleste ser verdien av å bli en del av større fagmiljø, men bibliotekene må fortsatt være tett på sine lokalsamfunn.

Jeg hadde gleden av å innlede på bibliotekmøtets temadag om kommunereformen – og fikk fortelle om hvordan vi jobber i Trøndelagsprosjektet «Nye kommuner – bibliotek i nye roller». Jeg gav også en orientering om nettstedet kommunereformogbibliotekene.no, og redegjorde for fylkesbibliotekenes sammenslåingsprosess som vi er midt oppi.

Målene for prosjektet «Nye kommuner – bibliotek i nye roller» er å vise folkebibliotekene som nyttige og attraktive for innbyggerne og kommuneledelsen, å sikre at beslutninger om bibliotek tas på kunnskapsbasert grunnlag, å utvikle gode modeller for organisering av bibliotektjenester i framtidas kommunestruktur i Trøndelag, og å bidra aktivt og konstruktivt til den nasjonale diskursen om bibliotek og kommunereformen.

Prosjektframdriften henger sammen med kommunenes beslutningsprosesser, og vi forbereder oss nå på oppfølging av de sammenslåingene det blir noe av i første omgang. Vi skal velge en pilotsammenslåing i hvert av Trøndelagsfylkene, som får tettere oppfølging enn de andre. Det arbeides også med å utvikle et prosessredskap som forhåpentligvis kan bli til nytte også i andre deler av landet.

Sammen med Distriktssenteret ønsker vi å se nærmere på folkebibliotekenes funksjon som nærdemokratiarena. Hvordan kan den utvikles til å kompensere for det mulige demokratitapet som kan følge av sammenslåingen av politiske og kommunale strukturer i større geografiske områder enn tidligere? Hva betyr folkebibliotekenes sterke integreringsrolle i et demokratisk perspektiv?

Mitt innlegg ble fulgt opp av fire tankevekkende foredrag:

Siv Holt (Kristiansand) om «Mitt drømmebibliotek i en tenkt storkommune»; Rolf Steinar Bergli (Lindesnes) om «Å være i forkant før regionreformen»; Tone Valand (Audnedal) om å være «På vei mot en ny og større kommune» og Ola Eiksund (Arendal) med «Sterkere sammen – eller stort nok alene?».

Siv Holts drømmebibliotek fantes i alle de fem «gamle» kommunene – og hvert bibliotek hadde funnet sin unike identitet godt tilpasset lokalsamfunnet. Hun beskrev et sentralt plassert bibliotek i Birkenes, nytt Lillesandbibliotek med havutsikt, bibliotek sammen med kafé og servicetorg i Søgne, nytt hovedbibliotek ved kommuneadministrasjonen i Songdalen og et av verdens flotteste bibliotek i Vennesla. De ansatte ble sett på som den viktigste ressursen, og storbyundersøkelsens signal var fulgt opp. Den pekte spesielt på hvor viktig det er at barn, unge og eldre har bibliotek i sitt nærmiljø.

Rolf Steiner Berglis foredrag om å være i forkant tok utgangspunkt i prosessene som har gått, og som har omfattet mye skepsis til kommunesammenslåingen. Hans statusvurdering var: Uavhengig av kommunereformen skjer det en sentralisering; Blir det kommunesammenslåinger, så blir det færre hovedbibliotek; Bedre tilgang på kommunale tjenester er et hovedargument for reformen; I utredningene blir kultur lite nevnt, bibliotek minimalt.

Bibliotekene har imidlertid et langvarig samarbeid å bygge på, godt støttet opp under av fylkesbiblioteket. En studietur til Danmark har styrket båndene ytterligere, og de har fått reflektert rundt betydningen av at egenarten ved det enkelte bibliotek bør tas med inn i den nye bibliotekorganisasjonen. Tjeneste- og kompetanseutvikling, møteplass og debattarena og digital satsing er utfordringer – og synliggjøring må gjøres både ut mot publikum og rettet mot eierne!

Tanker om bibliotekorganisering fra Tone Valand startet med orientering om den store usikkerheten og motstanden mot kommunesammenslåing i Lyngdal og Audnedal. Hun løftet ideen om det strategiske i å satse på nytt kombinasjonsbibliotek med leselyst og tidligstimulering som hovedkobling til skolesektoren: «Det vil være vanskeligere å legge ned et kombinasjonsbibliotek enn en filial i et nesten tomt rådhus.»

En positiv følge av kommunesammenslåing er å bli en del av et større fagmiljø. Tone kalte naboene i regionen for «Må-ha-bibliotekene» – og snakket varmt om samarbeidet som allerede eksisterer. I foredraget fortalte hun om flere konkrete driftsoppgaver – noen egner seg for samordning, andre bør håndteres lokalt, slik som innkjøp som følger opp ønsker fra publikum. Den eksisterende transportordningen letter overgangen – i tillegg vil felles biblioteksystem bli nødvendig.

Sterkere sammen? spurte Ola Eiksund. Han drog trådene bak til Bibliotekreform 2014 og skepsisen som ble til optimisme da han erkjente at konsolidering handlet om å samle og styrke, også som forberedelse til kommende diskusjoner om kommunesammenslåing. Han fortalte hvordan han var ganske hardt «truffet» av samarbeidsklimaet som var i ferd med å vokse fram i Agder i forbindelse med Bibliotekreformen – og det var positivt ment! Olas hovedpoeng på møtet i Arendal var at bibliotekene fortsatt bør velge samarbeidsfokus når de utfordres i prosesser knyttet til kommunereformen: «Vår oppgave er å stå best mulig rustet for å gi et best mulig bibliotektilbud til alle innbyggerne både i dagens og framtidas organisatoriske størrelser».

Lokal myndighet fortsatt nødvendig. Fylkesbiblioteksjef Randi Nilsen ledet plenumssamtalen etter framleggene. Et av spørsmålene gjaldt trusselen om å miste dagens selvstendige posisjon som biblioteksjef. Ingen lot seg trekke opp, men svarte nøkternt optimistisk. Fra salen ble det stilt spørsmålstegn ved om ikke lokalkunnskap og samarbeid med lokale aktører var like betydningsfullt som samarbeid med kollegaer i nabobibliotek. Diskusjonen kom videre inn på at begge deler er viktig å bevare og videreutvikle i nye, sammenslåtte kommuner, men: Tilstrekkelig lokal myndighet er nødvendig for at biblioteket skal kunne fungere godt i lokalsamfunnet.

Ola konkluderte med at «Biblioteksamarbeidet i Agder viser hva som kan bli fordelene for bibliotek i sammenslåingskommuner». Dette var også et tydelig klapp på skuldra for fylkesbiblioteket som har tatt initiativ til og lagt til rette for nettverksbygging og samarbeid i mange år.

I løpet av diskusjonen slo det meg sterkt at hvis kommunereformen skal lykkes, så må den i stor grad også bli de små lokalsamfunnenes reform – og da vil de nære folkebibliotekene få en særlig viktig rolle som demokratiske møteplasser og formidlingsarenaer.

Billedtekst: Samarbeidspartnere fra Agder på studietur i Danmark (foto Rolf Steinar Bergli).

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Nytt nettsted om Kommunereformen og bibliotek

Nytt nettsted om Kommunereformen og bibliotek

I dag, den 14. desember, lanseres et nytt nettsted om Kommunereformen og bibliotek. Nettstedet omfatter en portal med et bredt spekter av ressurser om Kommunereformen generelt og folkebibliotek spesielt.

«Folkebibliotekene betyr mye for innbyggernes trivsel, inkludering og deres tilgang til kunnskap og litteratur. I prosjektet «Nye kommuner – bibliotek i nye roller» er vi opptatt av at beslutningstakerne skal ha tilstrekkelig kunnskap om bibliotekenes funksjon i samfunnet når nye kommuner skal formes», sier prosjektleder Kristin Storvig ved Nord-Trøndelag fylkesbibliotek. Derfor har utvikling av nettstedet fått stor betydning i utviklingsprosjektet så langt.

Portalen omfatter trolig den mest fullstendige og balanserte kilden om Kommunereformen og kommunesamarbeid som finnes i dag. Den følger bibliotekprinsippene om «kvalitet, allsidighet og aktualitet» (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108). Både sakspapirer, forskning, nyheter og debatt er samlet på ett og samme sted. Slik vil portalen ha nytteverdi langt utover prosessene som handler om bibliotekene som møteplass og kunnskapsarena i nye kommuner.

Prosjektet og nettstedet www.kommunereformogbibliotek.no er et samarbeid mellom fylkesbibliotekene i Trøndelag. Fylkesbibliotekenes veilederrolle ved utviklingen av nye bibliotekmodeller er sentralt i prosjektet. Nasjonalbiblioteket har gitt utviklingsmidler til arbeidet.

Last ned høyoppløselig bilde

KONTAKT:

Kristin Storvig

Mobil 90989407 / kristin.storvig@ntfk.no

Prosjektleder /fagleder bibliotek

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Samling av ressurser om Kommunereformen og bibliotek

Samling av ressurser om Kommunereformen og bibliotek

Prosjektet «Nye kommuner – bibliotek i nye roller» har et mål om å bidra til at beslutninger om bibliotek i Kommunereformen tas på kunnskapsbasert grunnlag. Portalen «Nye kommuner – nye bibliotek» er tenkt som et virkemiddel for å nå dette målet, med samling og presentasjon av ressurser i tråd med «Biblioteket tar saka»-metodikken. Prosjektet er støttet av Nasjonalbiblioteket, og handler dessuten om fylkesbibliotekets veilederrolle i utviklingen av nye bibliotekmodeller.

Fylkesmennene og Distriktssenteret har sentrale roller i Kommunereformen, og deres nettsider gir god oversikt over prosessene i kommunene, råd i utredningsarbeidet og relevante forsøk og erfaringer. Fylkesbibliotekene i Trøndelag tar i sitt prosjekt et ansvar for å samle ressurser fra et bredt spekter av kilder. Mye handler om Kommunereformen generelt, men portalen har en klar bibliotekvinkling for å kunne sikre at erfaringer og forskning om bibliotekstruktur, tilgjengelighet og tjenesteinnhold er lett å finne for de som vurderer bibliotekets plass i nye organisasjoner.

Portalen utvikles i samarbeid med Anders Ericson, som står bak «Biblioteket tar saka» og idéen om biblioteket som bygger opp digitale emnesamlinger preget av aktualitet, allsidighet og kvalitet – som en videreutvikling av de tradisjonelle fysiske emne-samlingene og -utstillingene. Den reviderte bibliotekloven poengterer folkebibliotekenes uavhengighet og deres ansvar for aktiv formidling også ved offentlig samtale og debatt. Med portalen «Nye kommuner – nye bibliotek?» har vi forsøkt å praktisere dette innenfor et tema som også handler om bibliotekene selv.

En kommunereform tar tid, og resultatet er umulig å forutsi. Foreløpig er det ikke mange eksempler på bibliotek i kommunesammenslåing å vise til i Norge, men det finnes mye kunnskap om hva folkebiblioteket betyr for enkeltmennesker, nærmiljø og samfunn. Mitt håp er at denne kunnskapen skal bli mer synlig gjennom portalen, og at sammenstillingen med stoff om kommunesammenslåing og samarbeid gir et godt redskap i videre utredningsarbeid.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Translate »