Fem blir én i Indre Østfold. Kompetanseanalyse og bibliotekutvikling i fokus

Fem blir én i Indre Østfold. Kompetanseanalyse og bibliotekutvikling i fokus

Ved juletider var bare Askim og Hobøl enige om å slå seg sammen, men så økte presset, og nå har Stortinget avklart at den tradisjonsrike regionen Indre Østfold, med to unntak, blir en storkommune. Dette er ikke minst en lettelse for biblioteksjefene, som aldri har vært i tvil: For de fem relativt jevnstore biblioteka, for ikke å si jevnsmå, er det mye å vinne på å bli ett stort, mener de.

Vi drar til Askim og møter prosjektledelsen ved «fylkesbiblioteket» Østfold kulturutvikling og de fleste involverte biblioteksjefene. For sikkerhets skyld samme dag som et stort møte for alle de 133 medlemmene av dagens fem kommunestyrer, og påfølgende konstituering av Fellesnemda for etablering av den nye kommunen.

Bibliotekfolket er minst like entusiastisk som da vi intervjua dem for et drøyt år siden. Riktignok har ikke alt gått på skinner, må Anne Berit Brandvold innrømme. Hun er leder for fylkeskommunens Bibliotekutvikling og i praksis fylkesbiblioteksjef, som det fortsatt heter i mange fylker:

– Vi skulle gjerne ha kommet lenger, men usikkerhetene har vært store, og noen finnes fortsatt, sjøl om sammensetninga av storkommunen nå er avgjort. Men vi har nettopp gjennomført et viktig punkt på planen vår for 2017, en kompetansekartlegging.

Kompetanseanalyse

I et spørreskjema har den enkelte bibliotekansatte gitt en egenvurdering om hva hun eller han har av formell og uformell kompetanse, nåværende arbeidsområder og ikke minst vurdering av verdifulle personlige egenskaper i jobbsammenheng.

Askim juni17

Møtedeltakerne samla foran den nye fantasyveggen på Askim bibliotek. Fra venstre: Prosjektmedarbeider Elin Westgård Hansen, Østfold Bibliotekutvikling (ØB), Anne Berit Brandvold, leder for ØB og prosjektleder, prosjektmedarbeider Mona Ekelund, ØB, Kristin Lippestad, biblioteksjef i Hobøl, Leikny Wiersholm Egeland, biblioteksjef i Askim, Britt Langøien, biblioteksjef i Marker, Therese Engan, biblioteksjef i Trøgstad. Spydeberg har ikke utlyst ny biblioteksjef, og sjefen i Eidsberg kunne ikke møte.

– Før vi kan analysere og konkludere må biblioteksjefene gjennomgå resultatene, sier prosjektmedarbeider Elin Westgård Hansen, også ansatt ved Bibliotekutvikling. – Vi vil opplagt få vite mer om hva vi har og ikke minst hva vi trenger. Og biblioteka våre er veldrevne, forsikrer hun. – Men det må de også være når de skal over i det nye.

Elin viser til et viktig verktøy for alle som nærmer seg denne fasen: KS sin strategiske kompetanseplanlegger.

På grunn av usikkerhetene ligger prosjektet etter planen med enkelte ting, men dermed har det vært mulig å samle seg om å jobbe med bibliotekutvikling. Hvordan skal biblioteket bli i framtida? Noe de blant annet har vært på Jylland og studert, nærmere bestemt i Herning og Århus.

– Særlig i Århus fikk vi en nyttig innføring i å tenke stort, forteller Elin. – Da vi spurte om hvordan de koordinerte praktiske oppgaver, var de mye mer opptatt av det overordna og av publikum; opplevelser, oppdagelser, skaping og deltaking.

– Og vi fikk utfordringa vår veldig åpent og ærlig presentert av prosjektlederen for kommunereformprosessen hos Fylkesmannen i Østfold, Torleif Gjellebæk, sier Anne Berit: – Han orienterte om kommunereformen på et biblioteksjefmøte i 2015 og åpna med å si at biblioteka nå har en gylden mulighet til å posisjonere seg som en viktig faktor i kommunens oppdrag som samfunnsutvikler. Eller de kan velge å bli en anonym minimumsvirksomhet som lever i kraft av biblioteklova. Biblioteka i Indre Østfold tok utfordringa. De ville kjempe for både seg sjøl og for lokalsamfunna.

Stedsutvikling

– Biblioteket må også delta i prosessene med stedsutvikling. Departementet har vært tydelig på at kommunereformen skal gi sterke lokalsamfunn, sjøl om sentrale oppgaver blir sentralisert. Biblioteka har muligheter her. Stedsutvikling er ett av hovedtemaene i prosjektet, sammen med synliggjøring, markedsføring, bygging av lokal identitet, boka i sentrum og formidling og altså kompetansekartlegging.

– Partnerskap blir også viktig framover, mener Anne Berit. – Vi hørte mye om det i Danmark, og Deichmanske er i gang med dette i sammenheng med det nye hovedbiblioteket. Det dreier seg om å knytte nærmere allianser med organisasjoner av forskjellige slag og grupper av publikum.

Rekruttering i mellomfasen

– Tilbake til kompetanseplanen: Biblioteksjefen i Spydeberg har nylig slutta, og stillinga er «på vent», har jeg forstått. Ideelt sett burde man nå kunne utlyse ut fra det nye bibliotekets behov. Men det går vel ikke?

– Når det gjelder føringer for kommunene i mellomperioden vi nå går inn i, er det for tidlig å si noe, mener Anne Berit. – Her må Fellesnemda gi føringer.

– Alternativt kunne kanskje ledelsen av biblioteket i Spydeberg i mellomtida overlates til en av de andre kommunene, tilføyer Elin.

– Når det gjelder kompetansekartlegging tyder ting på at biblioteket er i forkant, legger hun til. – I kontakt med andre kommunalt ansatte har vi fått høre at arbeidet vi hittil har gjort er riktig vei å gå og at man kunne ønske seg det samme.

Datasystem

– Biblioteka i de nye kommunene vil ofte ha ulike datasystem. Hos dere er to system representert. Hva gjør dere med dette?

– Moss, Fredrikstad og Sarpsborg jobber nå med et prosjekt vi kaller «Den gode kunde» som har som mål å se på anskaffelse av biblioteksystem, forteller Elin. – Vi følger nøye med hvordan prosessen med skifte av biblioteksystem er for storbybiblioteka og tror vi har mye å lære av dem.

Grenselandet mot Sverige, Marker og Rømskog kommuner, blir ikke med i den nye. Sistnevnte bytter fylke til Akershus. Marker kommune blir uforandra.

– I Marker må politikerne vurdere en form for samarbeid med biblioteket i den nye storkommunen, sier Anne Berit Brandvold. – Tradisjonen i Indre Østfold er at biblioteka oppfatter seg som et samarbeidende nettverk. Det virker unaturlig at Marker og også Skiptvet skal isoleres helt.

Politikerne i Spydeberg ville også fortsette for seg sjøl. Da ville de blitt ei «revne» på noen kilometer tvers gjennom storkommunen. Blant annet derfor ble de et av tvangsvedtaka til departementet og Stortingsflertallet. Arbeiderpartiet sier nå at en eventuell ny regjering ledet av dem vil åpne for reversering av tvangsvedtak, men politikerne i Spydeberg har svart at de ikke vil benytte seg av dette.

Prosjektets hjemmeside heter «Seks til en?». Da de starta var de seks kommuner, men spørsmålstegnet var på sin plass; da det kom til stykket ble de altså «bara» fem. Som det låter i Østfold.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Status ved nyttår: Drøyt 100 kommuner blir «reformert»

Status ved nyttår: Drøyt 100 kommuner blir «reformert»

Lokalmediene bringer oppslag for hver synsing og hvert lille rykte, mens riksavisene halvhjerta venter til eventuelle «dramaer» kan finne sted rundt kommunereformen. Så det eneste pålitelige mediet er nok Kommunal Rapport. I dag er de på nett med overskrifta «Nær 100 kommuner slår seg sammen», og i ingressen leser vi: «Resultatet av kommunereformen blir at nær 100 kommuner slår seg sammen frivillig, og reduserer antallet kommuner med litt over 50». Men bare abonnenter får tilgang.

Status for den enkelte kommunen listes opp under artikkelen. Vi siterer en utdyping av hovedresultatet: «Per i dag har 88 kommuner gjensidige vedtatt å slå seg sammen til 36 nye kommuner. Både to, tre og fire kommuner går sammen i én ny. Resultatet blir 52 færre kommuner – fra 428 før reformen til 376. … Men det ligger an til å bli flere sammenslåinger enn disse. 18 kommuner forhandler fortsatt».

Avisa minner også om stortingsflertallets varsla unntak fra frivillighetslinja: «Kommunalpolitikere i Høyre, Frp og Venstre signaliserte før jul 15-20 unntak, men ingenting er avgjort».

Tallene i oversikten og detaljene om hver kommunes status, leser KR ut av sitt eget «reformkart», og det legger de fritt ut.

Her dominerer gråfargen, som betyr at kommunestyret har sagt nei til sammenslåing.

 

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Biblioteka må bevares – det trengs lokale møteplasser

Biblioteka må bevares – det trengs lokale møteplasser

Hordaland har lange tradisjoner for regionalt biblioteksamarbeid. Ikke overraskende ble det første åpne møtet om kommunereformen og biblioteket arrangert her, på Bergen offentlige bibliotek 10. november. Kanskje av samme grunn ble det et relativt optimistisk møte. Bibliotekarene fortapte seg ikke i utfordringene. Politikerne i panelet kunne ikke love noe som helst, men mente biblioteket er den møteplassen de «gamle» kommunesentra vil trenge mer enn noen gang. Og kulturen og biblioteket bør engasjeres for å bygge den nye felles identiteten.

På grunn av en misforståelse fra arrangørens side (NBF Hordaland) bortfalt den annonserte danske nasjonalbibliotekaren, så i panelet ble det det overvekt av lokale politikere – to ordførere, pluss fylkesbiblioteksjefen. Men både Kari-Anne Landro (H), ordfører i Sund, og Jon Askeland (SP), ordfører i Radøy, har erfaring med biblioteksamarbeid. Sund bibliotek samarbeider med biblioteket i Fjell, mens kommunen skal slås sammen med både Fjell og Øygarden. Biblioteket i Radøy er sentralt i biblioteksamarbeidet i Nordhordland, mens kommunen har vedtatt å inngå i en mindre enhet, med bare de to nærmeste naboene, Lindås og Meland.

I begge tilfellene er biblioteket med i intensjonsavtalene. Men begge ordførerne var opptatt av bibliotek som noe mer enn utlån av bøker. Da mye annet vil bli sentralisert, mente Askeland at det vil bli sterkere behov enn noen gang for gode møteplasser i de opprinnelige kommunesentrene og tettstedene. Og med den nye formuleringa om møteplasser i biblioteklova, vil det være naturlig å satse på det eksisterende biblioteket i denne rolla, mente han.

Panelet i Bergen 10. november. Fra venstre ordfører i Sund, Kari-Anne Landro, fylkesbiblioteksjef Ruth Ørnholt og ordfører i Radøy, Jon Askeland.

Landro fra Sund var helt enig. Men hun understreka at biblioteket ikke kunne bli noen møteplass hvis det ikke var bemanna. Såkalte meråpne, sjølbetjente bibliotek er på vei inn, også i Hordaland, men det blir ikke gode møteplasser av det.

De to politikerne hadde også tro på biblioteket og kulturlivet når det skal utvikles felles identiteter i de nye kommunene. Radøy-ordføreren siterte en kollega som hadde vært med på kommunesammenslåing tidligere: – Skulle vi gjere det igjen, ville vi satsa meir på fest og basar!

Samarbeid med frivilligsentraler ble også nevnt i denne sammenhengen. Askeland viste i tillegg til at biblioteksamarbeidet i hans region også har tatt ansvar og styrka skolebiblioteka i kommunene. Dette kan bedre bibliotekets posisjon i planene som skal legges.

Fylkesbiblioteksjef Ruth Ørnholt oppsummerte biblioteksamarbeidet rundt i fylket de siste ti-åra. Fylkesbiblioteket sjøl har vært en pådriver her, og Nordhordland har vært en foregangsregion i hele 25 år. Men ironisk nok vil dette bli brutt opp med de forestående kommunefusjonene, for lite tyder på at alle disse åtte kommunene vil bli en framtidig storkommune. Andre steder i fylket er ikke regionene fullt så etablerte, og utsiktene varierer fra region til region.

Ørnholt holdt fram Granvin i Hardanger som et forbilde for de minste kommunene. Der har de rusta opp biblioteket kraftig for å kunne være trygg på at de får beholde det i en eventuell ny storkommune. Hun mente biblioteka generelt har tatt oppgaven med å være møteplass svært alvorlig, men hun registrerte nå en viss «slitasje». Når et bibliotek typisk har 1,4 stillinger fordelt på tre personer, er det nødvendig å øke bemanning og kompetanse for å ha en god møteplassfunksjon. Men så lenge målet med kommunereformen er bedre tjenester, forutsatte hun at bibliotektilbudet ikke skal blir dårligere noe sted. Det blir i alle fall lettere å rekruttere gode biblioteksjefer i større kommuner. Hun mente derfor det bør opprettes nye biblioteksjefstillinger, med åpen utlysing.

– Jeg må være såpass ærlig å si at det kan bli vanskelig nok å ta vare på det vi har, repliserte Sund-ordføreren. Noe effektivisering vil komme ut av sammenslåingene.

Flere biblioteksamarbeid er i dag befesta rundt nye, samfunksjonerende hjemmesider, men fylkesbiblioteksjefen var usikker på hvor mye krefter man bør bruke på dette når ting ellers er i bevegelse.

Ordførerne så problemene når nye fusjonerte kommuner betyr at nåværende samarbeidspartnere vil måtte skille lag, som i Nordhordland. Her bør det jobbes med løsninger som ikke fullstendig isolerer dem som blir «utenfor», men partnerne i de nye kommunene vil utvilsomt få størst prioritet, og oppgavene her vil bli omfattende.

Vi skal ikke spekulere i om møtet ville blitt veldig forskjellig om Pernille Drost, den danske fungerende nasjonalbibliotekaren, hadde sittet i panelet, slik det var annonsert. Erfaringene og meningene varierer etter den omfattende danske kommunereformen i 2007. Men faktum er at 131 bibliotek ble lagt ned i løpet av det første året etter at 270 kommuner ble til 100. Den danske prosessen er det nærmeste vi kan sammenlikne oss med, og i portalen (se øverst til høyre) har vi også lenker til dansk materiale, gå til Bibliotek og kommunestruktur og skråll nedover.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Strømming av seminar for «vedtakskommuner»

Strømming av seminar for «vedtakskommuner»

Mandag 31. oktober og tirsdag 1. november holder KS et to-dagers seminar på Gardermoen for kommuner med gjensidig vedtak om sammenslåing. KS arrangerer dette oppstartseminaret (det kommer fem til utover vinteren) sammen Unio Kommune, YS Kommune, LO Kommune og Akademikerne kommune. Det er stor deltakelse fra de over 60 aktuelle kommunene, men vi kan ikke se bibliotekfolk på deltakerlista, om de da ikke opptrer som tillitsvalgte. Men til trøst blir seminaret strømma i sanntid (videorute hos KS. Se også på Youtube). Det er uklart om opptaket også blir tilgjengelig seinere, men det skal vi skaffe nærmere informasjon om.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
For ti år siden skulle bibliotek virkelig slås sammen

For ti år siden skulle bibliotek virkelig slås sammen

For ganske nøyaktig ti år siden, den 25. september 2006, ble den da lenge etterlengta utredninga «Bibliotekreform 2014» lagt fram av ABM-utvikling, datidas statlige felles utviklingsorgan for både bibliotek, arkiv og museer. Overraskende for mange ble hovedgrepet til utrederne å «konsolidere» bibliotek (ifølge utredninga: «Å konsolidere betyr både å styrke og å samle»). Men ideen fikk variert mottakelse både i fagmiljøet og kommunene, og i Bibliotekmeldinga to år etter ble forslaget bare nevnt i et lite avsnitt og samtidig lagt dødt (side 101).

Men presentasjonen til utvalget (på side 26 i hovedrapporten) er nok ikke ulik tankegangen og forhåpningene slik de må være hos dem som i dag forbereder seg på biblioteksammenslåing som resultat av kommunereformen:

«Målet med den organisatoriske bibliotekreformen er å gi innbyggerne bedre bibliotektjenester og bibliotekene større utviklingsmuligheter. Bibliotekene blir styrket ved at ressursene koordineres i større bibliotek med bredere kompetansemiljøer gjennom en konsolideringsprosess. Reformen dreier seg om koordinering av ressurser, utvikling av mer effektive arbeidsmetoder, bedre bibliotektjenester gjennom sterkere kompetansemiljøer og distribusjon av tjenester. Reformen vil gi alle innbyggerne, og særlig de som bor i de mindre kommunene, et bedre bibliotektilbud ved at de får tilgang til flere bibliotekressurser og bredere bibliotekfaglig kompetanse. Reformen er nødvendig for at bibliotekene skal kunne være viktige aktører i den framtidige kunnskaps- og kulturpolitikken. De konsoliderte bibliotekene må ha et minimum antall årsverk og tilstrekkelig og riktig sammensatt kompetanse for å kunne ivareta tjenester og utviklingsarbeid».

Men dette fikk altså blanda mottakelse, på linje med dagens debatt. I et eget dokument der høringsuttalelsene ble oppsummert heter det på side 22:

«Flertallet av kommunene er skeptiske eller avvisende, men det er også mange positive kommentarer. Disse kommer primært fra større kommuner eller mindre kommuner som har gode erfaringer fra et velutviklet samarbeid. De fleste fylkeskommuner er positive til forslaget. Nær samtlige kommuner gir uttrykk for en grunnleggende positiv innstilling til samarbeid om bibliotektjenester. Det pekes på mange fordeler knyttet til samarbeid, og på eksisterende interkommunale samarbeidstiltak. Hovedinnvendingen mot utredningens forslag er at det er for bastant og ikke synes å åpne for andre samarbeidsløsninger. Dette er også synspunktet til KS, som i likhet med flere andre, mener at organisatorisk sammenslåing kan være én av flere mulige samarbeidsformer og at alternativene bør tydeliggjøres. Konsolidering på fylkesnivå, revitalisering av kompetansebibliotekmodellen og en modell med regionale koordinatorer for biblioteksamarbeid er bare noen av eksemplene som nevnes. Det påpekes også at forholdet til økonomi og lokalt selvstyre er for uklart i konsolideringsmodellen. Flere savner et tydeligere skille mellom biblioteket som funksjon og som fysisk sted, og understreker betydningen av det siste for lokalmiljøene. En betydelig andel av høringsuttalelsene tar i mindre grad standpunkt for eller mot forslaget, men peker på momenter å vektlegge i en eventuell konsolideringsprosess. Kommunene er opptatt av å opprettholde minst én avdeling og bibliotekfaglig kompetanse i kommunen. Fylkeskommunen anses velegnet som regional koordinator for prosessen, forutsatt at den disponerer egne stimuleringsmidler. En konsolidering innad av skole- og folkebibliotektjenester anses av mange som mer hensiktsmessig og realistisk. Mange er tydelige på at utviklingsmidler ikke må øremerkes konsoliderte bibliotek».

Regjeringen.no kan man fortsatt lese hva den enkelte kommunen mente om biblioteksammenslåing og -samarbeid for tre valgperioder siden.

Fotografiet: ABM-utviklings direktør Jon Birger Østby lanserer «Bibliotekreform 2014» på Aker Brygge i Oslo 25. september 2006. Foto: Anders Ericson. Se større format.

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmail
Translate »